Hvorfor noen vender livet ryggen

«Enhver vei til selvmord er særegen: ytterst privat, uerkjennelig og forferdelig.» — Psykiater Kay Redfield Jamison.

«DET er en lidelse å leve.» Dette skrev Ryunosuke Akutagawa, en populær skribent i Japan i begynnelsen av 1900-tallet, kort tid før han begikk selvmord. Umiddelbart forut for denne uttalelsen hadde han imidlertid skrevet: «Jeg har selvsagt ikke lyst til å dø, men . . .»

Som i Akutagawas tilfelle ønsker mange av dem som tar sitt eget liv, ikke først og fremst å dø, men «å gjøre slutt på et eller annet som foregår,» ifølge en professor i psykologi. Den ordlyden som er vanlig i brev som slike som har begått selvmord, har etterlatt seg, tyder på nettopp det. Vendinger som: «Jeg greide det ikke lenger», og: «Hvorfor skulle jeg vel fortsette å leve?» avslører et sterkt ønske om å unnslippe livets harde realiteter. Men å begå selvmord er «som å behandle en forkjølelse med en atombombe,» slik en terapeut uttrykte det.

Selv om grunnene til at folk begår selvmord, varierer, er det visse hendelser og problemer i livet som oftere enn andre utløser selvmord.

Utløsende faktorer

Det er ikke uvanlig at barn som bukker under for fortvilelse og begår selvmord, gjør dette på grunn av noe som virker nokså trivielt for voksne. Når barn føler seg såret og det ikke er noe de kan gjøre med saken, kan de komme til å betrakte det å dø som en måte å ta igjen på.  Hiroshi Inamura, som har spesialisert seg på å hjelpe personer med selvmordstilbøyeligheter, skriver: «Barn søker ved sin egen død å tilfredsstille en indre lengsel etter å straffe den personen som har pint og plaget dem.»

En nyere britisk undersøkelse viser at det er sju ganger så sannsynlig at barn som blir mobbet og tyrannisert, skal prøve å ta sitt eget liv, som at andre barn skal gjøre det. Den følelsesmessige smerten som disse barna føler, er helt reell. En 13 år gammel gutt som hengte seg, la igjen en lapp hvor han navngav fem personer som hadde pint og plaget ham og også hadde presset ham for penger. «Vær så snill å redde andre barn,» skrev han.

Andre prøver kanskje å ta livet sitt når de får problemer på skolen, kommer på kant med loven, har kjærlighetssorg etter et endt forhold, får dårlige karakterer med seg hjem, er stresset foran en eksamen eller blir nedtynget av bekymringer for framtiden. Blant ungdommer som pleier å få gode karakterer og har en tendens til å være perfeksjonistiske, kan et tilbakeslag eller et dårlig resultat — enten det er reelt eller innbilt — framkalle et selvmordsforsøk.

Vanlige utløsende faktorer blant voksne er problemer knyttet til økonomi og arbeidsliv. Etter en årrekke med økonomisk nedgang i Japan kom antall selvmord pr. år der i landet nylig opp i over 30 000. Avisen Mainichi Daily News opplyser at nesten tre fjerdedeler av alle middelaldrende menn som begikk selvmord, gjorde det «på grunn av problemer knyttet til gjeld, mislykkede forretningsforetagender, fattigdom og arbeidsløshet». Problemer i familien kan også føre til selvmord. I en finsk avis stod det at «nyskilte, middelaldrende menn» utgjør en av høyrisikogruppene. En ungarsk undersøkelse viser at størstedelen av de jentene som går med selvmordstanker, har vokst opp i oppløste hjem.

To andre større utløsende faktorer gjelder særlig eldre mennesker, nemlig det å bli pensjonert og fysisk sykdom. Når selvmord blir valgt som en utvei, er det ikke nødvendigvis fordi det dreier seg om en dødelig sykdom, men ofte fordi pasienten synes at lidelsene ikke er til å holde ut.

Det er imidlertid ikke alle som reagerer på slike stressituasjoner ved å begå selvmord. Tvert imot: Under slike vanskelige forhold velger de fleste å fortsette å leve. Hva kommer det så av at noen betrakter selvmord som løsningen, når de fleste ikke gjør det?

Underliggende faktorer

«Mye av beslutningen om å dø ligger i hvordan hendelser blir oppfattet,» sier Kay Redfield Jamison, som er professor i psykiatri ved Johns Hopkins universitets medisinske fakultet. Hun tilføyer: «Vanligvis vil ikke et friskt sinn tolke noen hendelse som så forferdelig at den kvalifiserer til selvmord.» Eve K. Mościcki ved det amerikanske institutt for mentalhygiene sier at mange faktorer — noen av dem underliggende — virker sammen om å lede til en selvmorderisk atferd. Blant slike faktorer kan nevnes mentale lidelser, avhengighet, arveanlegg og kjemien i hjernen. La oss ta for oss noe av dette.

De viktigste av disse faktorene er sinnslidelser, for eksempel depresjon, bipolare lidelser og schizofreni, og avhengighetssyndromer i  forbindelse med for eksempel alkohol- og narkotikamisbruk. Forskning både i Europa og i USA viser at over 90 prosent av alle selvmord er forbundet med slike forhold. I en undersøkelse utført av svenske forskere kom man faktisk til at selvmordsraten blant folk som ikke hadde fått stilt noen slik diagnose, var 8,3 pr. 100 000, mens den blant deprimerte hoppet opp i 650 pr. 100 000! Og forskere sier at det er lignende faktorer som fører til selvmord i Østen. Likevel vil ikke engang en kombinasjon av depresjon og andre utløsende faktorer nødvendigvis føre til at en person begår selvmord.

Professor Jamison, som selv en gang prøvde å begå selvmord, sier: «Folk ser ut til å klare å utholde eller tolerere depresjon så lenge de har tro på at ting vil bedre seg.» Hun har imidlertid oppdaget at sinnets evne til å holde selvmordsimpulser under kontroll gradvis svekkes etter hvert som fortvilelsen hoper seg opp og blir uutholdelig. Hun sammenligner det med at bremsene på en bil blir nedslitt ved konstant belastning.

Det er viktig at man oppdager slike tendenser, for det er mulig å behandle depresjon. En følelse av hjelpeløshet kan overvinnes. Når de underliggende faktorene blir tatt hånd om, vil mange reagere bedre på slik hjertesorg og stress som ofte utløser selvmord.

Noen mener at arveanleggene utgjør en underliggende faktor i forbindelse med mange selvmord. Arveanleggene bidrar nok til å avgjøre hva slags sinnelag man har, og undersøkelser har vist at det er flere tilfeller av selvmord i noen familier enn i andre. Men «en genetisk disponering for selvmord vil på ingen måte bety at selvmord er uunngåelig,» sier Jamison.

Også kjemien i hjernen kan være en underliggende faktor. Hjernen inneholder milliarder av nevroner som kommuniserer ved hjelp av elektrokjemiske signaler. Ved nervefibrenes forgrenede ender er det små spalter hvor nevrotransmittere overfører signalene kjemisk. Mengden av en bestemt nevrotransmitter, serotonin, i hjernen kan ha betydning for i hvilken grad en person er biologisk disponert for å begå selvmord. Boken Inside the Brain forklarer dette nærmere: «Et lavt serotoninnivå . . . kan få livsgledens kilder til å tørke ut, få en persons interesse for sin egen eksistens til å visne og øke risikoen for depresjon og selvmord.»

Faktum er likevel at ingen er dømt til å begå selvmord. Det finnes millioner av mennesker som klarer å leve med hjertesorg og stress. Det er den måten sinnet og hjertet reagerer på press på, som får noen til å ta sitt eget liv. Man må ikke bare ta for seg de umiddelbare utløsende faktorene, men også de underliggende faktorene.

Hva kan så gjøres for å skape et mer optimistisk syn på tilværelsen, slik at en del av livslysten vender tilbake?

[Ramme på side 6]

Selvmord og kjønn

Ifølge en amerikansk undersøkelse er det to til tre ganger så stor sannsynlighet for at kvinner skal prøve å begå selvmord, som for at menn skal gjøre det, mens det er fire ganger så stor sannsynlighet for at menn skal lykkes i sitt forsett, som for at kvinner skal det. Kvinner lider av depresjon minst dobbelt så ofte som menn, noe som kan forklare det at selvmordsforsøk forekommer oftest blant kvinner. Men kvinners depresjoner kan på den annen side være mindre voldsomme, slik at mindre voldsomme midler blir tatt i bruk. Menn har en tendens til å bruke sterkere midler for å forvisse seg om at de lykkes.

I Kina, derimot, er det flere kvinner enn menn som lykkes i sitt forsett. En forskningsrapport viser faktisk at omkring 56 prosent av alle selvmord blant kvinner i hele verden skjer i Kina, særlig på landsbygda. Det sies at en av årsakene til at impulsive selvmordsforsøk blant kvinner på den kinesiske landsbygda så ofte lykkes, er den lette tilgangen på giftige pesticider.

[Ramme/bilde på side 7]

Selvmord og ensomhet

Ensomhet er en av de faktorene som fører til at noen blir deprimert og begår selvmord. Jouko Lönnqvist, som ledet et finsk forskningsprosjekt omkring selvmord, sier: «Svært mange [av dem som hadde begått selvmord] levde et ensomt liv. De hadde mye fritid, men lite kontakt med andre mennesker.» Kenshiro Ohara, en psykiater ved Hamamatsu medisinske fakultet i Japan, uttaler at det er «isolasjon» som ligger bak den senere tids økning i antall selvmord blant middelaldrende menn der i landet.

[Bilde på side 5]

Vanlige utløsende faktorer blant voksne er problemer knyttet til økonomi og arbeidsliv