Vi betrakter verden

Legemiddel mot malaria ikke lenger virksomt

’Klorokin, det malariamidlet som blir foreskrevet oftest i Zambia, skal gradvis tas ut av de statlige apotekene og ikke lenger være den kuren man først tyr til.’ Det skal erstattes av mer effektive medisiner, melder avisen Times of Zambia. Avskaffelsen skjer som følge av en undersøkelse som har vist at 12 000 av de 25 000 barna under fem år som årlig dør av malaria i Zambia, dør på grunn av resistens mot klorokin. En slik overgang er også blitt satt i gang i de fleste andre landene øst og sør i Afrika. «Klorokin har riktignok vært brukt med godt resultat i landet i over 30 år, men nå er det ikke lenger effektivt i behandlingen av malaria, som fremdeles er den desidert fremste dødsårsaken i landet,» sier Times of Zambia.

Mulig å overleve flyulykker

«Over 95 prosent av passasjerene overlever ulykker med sivile fly,» sier den kanadiske avisen National Post. En undersøkelse som en amerikansk, landsomfattende organisasjon som arbeider med transportsikkerhet, har utført, viser at de fleste passasjerer til og med overlever «alvorlige ulykker» som fører til store skader på flyet, forteller avisen. Art LaFlamme, som er generaldirektør for den sivile luftfarten i det kanadiske samferdselsdepartementet, sier: «De fleste ulykkene skjer i forbindelse med landing og take-off. Ulykkene er ikke av en slik art at de blir førstesidestoff, og de fleste av dem kan man så avgjort slippe fra med livet i behold. Derfor legger vi stor vekt på orientering om sikkerhetsrutinene.» Folk som reiser ofte, har en tendens til ikke å følge med når sikkerhetsrutinene blir gjennomgått. Men som en talskvinne for et flyselskap sa, er det «svært viktig at folk følger med. Skulle det oppstå en krisesituasjon, avhenger livet deres av det».

«Teknostress»

«Teknostress» — frustrasjon som oppstår som følge av press til å bruke ny teknologi — sies å øke, melder bladet Maclean’s, som blir utgitt i Canada. Undersøkelser viser at årsakene varierer fra «det at man aldri blir ferdig med å lære hvordan man skal bruke ny teknologi, til det at skillet mellom arbeid og privatliv blir uklart på grunn av nyere oppfinnelser som e-post, mobiltelefon og viderekobling av telefon». Hvordan kan man takle dette? Fagfolk anbefaler å sette grenser. Finn ut om det å bruke en bestemt innretning egentlig vil forenkle livet, eller om det vil gjøre det mer komplisert. Ta med i beregningen at du må investere tid i å sette deg såpass inn i den nye teknologien at du får fullt utbytte av den. «Sett av tid hver dag til å slå av teknologien», og prioriter å bruke tid på noe annet. «Folk starter dagen med å gjøre den grunnleggende feilen å åpne e-posten istedenfor å holde seg til en arbeidsrutine,» skriver Dan Stamp, som er ekspert på produktivitet. «Den beste halvannen timen på dagen blir brukt til bare tull.»

Barn skriver sine egne bøker

I et forsøk på å fremme lesing blir skolebarn i Zambia oppfordret til selv å skrive korte bøker som de også lager tegninger til, melder avisen Zambia Daily Mail. «De fleste skolebiblioteker har lesestoff om ting og situasjoner som er helt fremmede for de zambiske barna,» sier en rapport fra myndighetene. «Fordelen med at barna skriver bøkene sine selv, er at bøkene ligger på deres nivå og handler om ting de er interessert i.» Noen av historiene kan komme i biblioteket på skolen eller i klassen, bli lest på radio eller til og med bli publisert. Zambia Daily Mail skriver: «Dette er en svært billig måte å øke beholdningen av lesestoff på, for alt som trengs, er papir og penn. På denne måten får man også utnyttet en ressurs det finnes mye av (elever), til å skaffe til veie en dyr ressurs som det er mangel på (bøker).»

Stadig mer økonomisk kriminalitet i Europa

«Økonomisk kriminalitet har økt betraktelig siden 1998,» sier en rapport som parlamentarikere i Europarådet har godkjent. Hva er økonomisk kriminalitet? Rapporten fra en komité for økonomiske saker og økonomisk utvikling regner opp «menneskehandel, smugling av ulovlige narkotiske stoffer og andre smuglervarer, forfalskning, miljøforbrytelser, datakriminalitet, skattesnyt, hvitvasking av penger,  korrupsjon, og kjøp og salg av innflytelse». Denne formen for kriminalitet får tydeligvis stadig nærere forbindelser med politikken, og rapporten sier derfor: «Europas vilje til å kjempe imot vil kanskje avta, og kampen vil være håpløs.» Forfatteren av rapporten, Vera Squarcialupi i Italia, sa: «Det som først blir skadelidende, er rettssikkerheten, selve livsnerven i et sivilisert samfunn.»

Alkohol og sykling hører ikke sammen

Det kan være like farlig å sykle etter at man har drukket alkohol, som det er å kjøre bil etter at man har drukket, sier bladet New Scientist. «Det å sykle krever mer med hensyn til psykomotoriske evner og fysisk koordinering enn det å kjøre bil, så alkohol gir enda sterkere utslag på en syklist,» sier Guohua Li ved Johns Hopkins universitet i Maryland i USA. Li og hans kolleger studerte 466 syklister, og de oppdaget at når syklistene hadde konsumert fire—fem enheter alkohol, ble sannsynligheten for at de skulle bli alvorlig skadet eller drept, 20 ganger større. Til og med det å drikke bare ett glass gjorde sykling seks ganger mer risikabelt. «Og for å gjøre saken verre — desto mer syklistene hadde drukket, desto mindre sannsynlig var det at de tok på seg hjelm,» sier New Scientist.

Papir av bananplanter

Når bananene er blitt høstet, blir stenglene ofte bare liggende på jorden som gjødning. Men professor Hiroshi Morishima ved Nagoya universitet har lyktes med å lage papir av bananstengler, melder den japanske avisen Asahi Shimbun. Fibrene i planten «er lange og sterke og har omtrent samme gode kvalitet som det råmaterialet man lager papir av når man bruker manilahamp». Maskinelt framstilt papir av bananstengler har omtrent samme kvalitet som vanlig kopipapir, og det har vist seg å være sterkere enn resirkulert kopipapir. «Det produseres bananer i 123 land over hele verden, og hvert år produseres det 58 000 000 tonn, så dette er en lovende ressurs,» sier avisen.

Honningens helbredende virkning

Honning smaker ikke bare godt, men har lenge vært kjent for sin helbredende virkning. Ifølge avisen The Australian har et forskerteam fra universitetene i Queensland og Sydney vist hvorfor honning er en effektiv bakteriedreper. Når honning blir blandet med vann og smurt på sår eller brannsår, reagerer et enzym i honningen med sukkeret og produserer hydrogenperoksid, som brukes i husholdningsblekemidler. Dette kjemikaliet dreper ikke bare bakterier som gule stafylokokker, men bidrar også til at vevet reparerer seg selv.

Spikerens død

«Glanstiden for den vanlige spikeren er unektelig forbi,» sier avisen The Toronto Star. Avisen forteller at markedet for vanlige spikrer «er blitt nesten halvert i løpet av de siste årene». Utviklingen av trykkluftsdrevne og gassdrevne spikerpistoler har gjort at etterspørselen etter vanlige spikrer er blitt mindre i Nord-Amerika. Jernvarehandler i USA melder at profesjonelle håndverkere sjelden kjøper vanlige spikrer, men at de bruker spikerpistoler, som blir stadig lettere. Hvorfor har så ikke spikerfabrikanter gått over til å produsere spikrer til spikerpistoler? «Av samme grunn som at jernbaneselskapene ikke har gått over til luftfart,» svarer The Toronto Star. «Det er et helt annet produkt.»

Opplæring i skikk og bruk

De siste åtte årene har Massachusetts Institute of Technology tilbudt et gratis kurs i skikk og bruk til alle studentene. Hvorfor? Travis Merritt, tidligere dekanus for studenters anliggender, sier at det er typisk for studenter at de «mangler stil, mangler dømmekraft når det gjelder mote, og mangler gode manerer,» melder bladet New Scientist. På éndagskurset får studentene veiledning i bordskikk og klesdrakt, takt og tone i forbindelse med forretningsliv og bruk av mobiltelefon, og de får lære om måter å bli kjent med andre på. Studentene får for eksempel lære seg hvordan man bør gå, og hvordan man kan nyse på en diskré måte, og de blir også minnet på at «småprat er en dialog, ikke et avhør». Én instruktør, Roseanne Thomas, understreker betydningen av å si «takk» når man tar imot en kompliment. «Dette er grunnleggende kunnskaper som man trenger på alle livets områder,» sier hun. «Jeg tror at mange blir temmelig overrasket når de oppdager at det å vite hvordan man skal komme godt ut av det med andre, betyr så mye for om man skal oppnå suksess.»