Hva Bibelen sier

Er Guds bruk av makt berettiget?

NOE som har vært karakteristisk for hele menneskenes historie, er den dødbringende bruken av makt. Ifølge én beregning ble omkring 170 millioner mennesker myrdet av sine egne politiske regimer i løpet av 1900-tallet. Som Bibelen så nøyaktig peker på, har mennesker til alle tider hersket over andre mennesker til skade for dem. — Forkynneren 8: 9.

I betraktning av menneskenes voldelige maktmisbruk har noen satt spørsmålstegn ved det at Gud har brukt og skal bruke makt for å ødelegge sine fiender. Var det ikke på Guds uttrykkelige befaling at jødene angrep og drepte de kanaaneiske innbyggerne i det lovte land? (5. Mosebok 20: 16, 17) Og sier ikke Gud selv at han skal knuse og gjøre ende på alle styresmakter som står ham imot? (Daniel 2: 44) Noen oppriktige personer har lurt på om Guds bruk av makt alltid er berettiget.

Maktmisbruk

Det er nødvendig å forstå at muligheten til å bruke makt er meget viktig for et styre. En regjering som ikke kan håndheve sine bestemmelser, er i virkeligheten maktesløs. Hvor mange vil for eksempel, trass i at det er blitt rapportert om at politiet har misbrukt sin makt, være villig til å gi avkall på den beskyttelse et politikorps kan gi? Og hvem vil komme med fornuftige argumenter mot nødvendigheten av at samfunnet har både et rettssystem og organer som kan håndheve lov og rett?

Mohandas Gandhi, som var kjent for sin avsky for vold, sa en gang: «Sett at en mann går amok og rasende går omkring med sverdet i hånden og dreper alle som kommer i hans vei, og ingen våger å fange ham levende. Enhver som gjør det av med denne sinnssyke personen, vil fortjene samfunnets takknemlighet og bli betraktet som en godgjørende mann.» Ja, til og med Gandhi så nødvendigheten av å bruke makt i visse situasjoner.

 Det er tydelig at muligheten til å anvende makt er et nødvendig element i et hvilket som helst stabilt samfunn. Når noen fordømmer det å bruke makt, er det generelt sett slik at de i virkeligheten kritiserer misbruk av makt. — Forkynneren 4: 1—3.

«Alle hans veier er rettvishet»

Historien forteller ikke om noe tilfelle da Gud har misbrukt sin makt. Han hersker ikke med en tyrannisk form for makt. Han ønsker at vi skal tilbe ham av kjærlighet. (1. Johannes 4: 18, 19) Ja, Gud bruker ikke makt hvis det finnes en rettferdig måte å unngå det på. (Jeremia 18: 7, 8; 26: 3, 13; Esekiel 18: 32; 33: 11) Og når han velger å bruke makt, gir han alltid rikelig med advarsler, slik at enhver som ønsker det, kan korrigere sin kurs. (Amos 3: 7; Matteus 24: 14) Ville en tyrannisk og ufølsom Gud handle på en slik måte?

Guds bruk av makt har ikke noe til felles med menneskers maktmisbruk, som ikke kan forsvares. «Alle hans veier er rettvishet,» sa Moses om Jehova, «en trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett.» (5. Mosebok 32: 4) I motsetning til tyranniske menneskers regjeringer er ikke Guds styre basert på hvem som har mest makt. Han har alltid brukt sin makt i samsvar med sin fullkomne kjærlighet, visdom og rettferdighet. — Salme 111: 2, 3, 7; Matteus 23: 37.

Da Gud for eksempel ødela de onde i vannflommen, var det etter mange år med advarsler. Hvem som helst kunne ha søkt beskyttelse i arken og overlevd. Bare åtte gjorde det. (1. Peter 3: 19, 20; 2. Peter 2: 5) På Josvas tid fullbyrdet israelittene Guds dom over de fordervede kanaaneerne, en dom som var blitt uttalt over 400 år tidligere! (1. Mosebok 15: 13—21) Det gikk altså lang tid, og kanaaneerne kunne ikke ha forblitt uvitende om de mektige vitnesbyrdene om at israelittene var Guds utvalgte folk. (Josva 2: 9—21; 9: 24—27) Likevel var det ikke noen annen kanaaneisk nasjon enn gibeonittene som søkte barmhjertighet eller benyttet seg av muligheten til å be om fred. Kanaaneerne valgte heller å forherde sine hjerter overfor Gud. — Josva 11: 19, 20.

Gud har myndigheten

Når vi skal forsøke å forstå Guds bruk av makt, må vi begynne med en grunnleggende sannhet om vår stilling i forhold til Gud. «Vi er leiren, og du er Pottemakeren,» erkjente profeten Jesaja ydmykt. (Jesaja 64: 8) Som Skaperen av universet kan Gud naturligvis bruke sin makt akkurat slik han ønsker det. Som en anerkjennelse av Guds myndighet kan vi si det samme som Salomo: «Kongens ord er den rådende makt; og hvem kan si til ham: ’Hva gjør du?’» — Forkynneren 8: 4; Romerne 9: 20, 21.

På grunn av Guds stilling som Den Allmektige Skaper tilhører alt liv på jorden ham, og han har rett til å gi liv og til å ta liv. Menneskene mangler det nødvendige perspektiv og den nødvendige kunnskap og kan derfor ikke med rette stille spørsmål ved Guds bruk av makt. Vi må lære å innrette vår tankegang i samsvar med Guds. «Er det ikke deres veier som ikke er rett avpasset?» spurte Jehova. — Esekiel 18: 29; Jesaja 45: 9.

Det er Jehovas rettferdighetssans og hans kjærlighet til menneskene som vil få ham til å rense jorden for dem som misbruker sin makt og brutalt tråkker på andres rettigheter. Denne handlingen, som vil innebære bruk av makt, vil føre til at det vil bli fullkomne forhold på jorden for alle fredselskende mennesker som ønsker slike forhold. (Salme 37: 10, 11; Nahum 1: 9) Guds styre vil på den måten bli hevdet og rettferdiggjort for bestandig. — Åpenbaringen 22: 12—15.