Det globale økosystemet

«Mangfoldet av livsformer er vår livsforsikring. Vår egen eksistens avhenger av det.» — FNS MILJØVERNPROGRAM.

DET eksisterer et vell av høyst forskjellige livsformer på jorden. Uttrykkene «biologisk mangfold» og «biodiversitet» betegner mangfoldet av levende organismer, som spenner fra mikroskopiske bakterier til kjempestore bartrær og fra meitemarker til ørner.

Alt levende på jorden inngår i ett stort økosystem der de forskjellige komponentene, som også innbefatter livløse faktorer, er avhengige av hverandre. Blant de livløse faktorene er jordens atmosfære, verdenshavene, ferskvann, steiner og jordsmonn. Dette store økosystemet, som menneskene er en integrerende del av, omfatter hele biosfæren.

Det biologiske mangfoldet, som er en viktig del av det globale økosystemet, innbefatter alle bakterier og andre mikrober. Man vet at mange av dem utfører viktige kjemiske funksjoner som opprettholder forskjellige mindre økosystemer. Det biologiske mangfoldet omfatter også de grønne plantene, som produserer oksygen i forbindelse med fotosyntesen, en prosess hvor plantene absorberer solenergi og lagrer den i form av sukker, som er den viktigste energiressursen for de fleste andre livsformer.

Mangfoldet reduseres

Det finnes altså et vell av vakre og interessante livsformer, men ifølge en rekke forskere er det sørgelig nok slik at mennesket er årsak til at arter dør ut i et urovekkende tempo. La oss se på noen faktorer.

▪ Habitatødeleggelser. Dette er den viktigste grunnen til at arter dør ut. Ødeleggelsene innbefatter tømmerhogst, gruvedrift, omgjøring av skogsområder til beitemarker og bygging av demninger og hovedveier i områder som tidligere har vært villmark. Etter hvert som økosystemene blir mindre, mister artene de ressursene de trenger for å overleve. Deres habitater, eller naturlige miljøer, blir oppdelt eller fjernet. Det oppstår forstyrrelser i fuglers trekkruter og dyrs vandreruter. Det genetiske mangfoldet minker. I noen geografiske områder bukker hele bestander av plante- og dyrearter under på grunn av sykdom og andre  påkjenninger. Og etter hvert dør så den ene arten etter den andre ut.

Det at noen arter dør ut, kan utløse en kjedereaksjon, for når ett ledd i økosystemet forsvinner, kan dette få innvirkning på andre ledd. Når arter som utfører nøkkeloppgaver — for eksempel arter som er bestøvere — dør ut, kan dette få enorme ringvirkninger for andre arter.

▪ Spredning av arter til områder hvor de ikke har vært naturlig hjemmehørende. Når mennesker innfører en fremmed art i et økosystem, kan denne arten overta økologiske nisjer som andre arter har hatt. Den fremmede arten kan kanskje også indirekte endre økosystemet så mye at den fortrenger arter som er naturlig hjemmehørende der, eller den fører kanskje med seg sykdommer som de ikke er immune mot. Særlig på øyer, der noen arter har vært isolert i lang tid og altså ikke har hatt kontakt med andre arter, kan det hende at de opprinnelige artene ikke er i stand til å tilpasse seg nykommerne og overleve.

Et typisk eksempel på slik spredning dreier seg om en «dødsalge», Caulerpa taxifolia, som utrydder andre marine livsformer i Middelhavet. Den kom ved en tilfeldighet til farvannet ved Monaco og har nå begynt å spre seg langs havbunnen. Den er giftig og har ingen kjente fiender. «Vi ser muligens begynnelsen på en økologisk katastrofe,» sier Alexandre Meinesz, som er professor i marinbiologi ved Nice universitet.

▪ Overbeskatning. Atskillige arter er blitt utryddet som følge av overbeskatning, det vil si for sterk utnytting. Et klassisk tilfelle dreier seg om vandreduen. I begynnelsen av 1800-tallet var dette den mest tallrike fuglearten i Nord-Amerika. I dagevis kunne himmelen være formørket av flokker på en milliard eller flere av disse trekkfuglene. Men på slutten av 1800-tallet var det blitt drevet jakt på vandreduen i så stort omfang at den var på randen av utryddelse, og i september 1914 døde den siste av disse fuglene i en dyrehage i Cincinnati. På lignende måte ble det drevet jakt på bisonen på den amerikanske prærien i den grad at den nesten ble utryddet.

▪ Befolkningsvekst. På midten av 1800-tallet levde det én milliard mennesker. I dag, cirka 150 år senere, har folketallet kommet opp i seks milliarder, og flere og flere er bekymret for at menneskeheten driver rovdrift på naturressursene. For hvert år som går, øker folketallet, mens plante- og dyrearter dør ut i et urovekkende tempo.

▪ Trusselen om global oppvarming. Ifølge FNs klimapanel er det mulig at temperaturen vil stige hele 3,5 grader celsius i løpet av dette århundre. For noen arter kan denne økningen være for rask til at de kan overleve. Forskere sier at økt havtemperatur ser ut til å være en medvirkende årsak til at korallrev (som er av livsviktig betydning for mange marine livsformer) dør.

Naturforskere sier at hvis havnivået stiger én meter, kan dette føre til at kystregionenes våtmarksområder, hvor det finnes et rikt biologisk mangfold, forsvinner. Noen mener  at den globale oppvarmingen kan få innvirkning på innlandsisen på Grønland og iskappen i Antarktis. Dersom isen i disse områdene skulle smelte, ville dette kunne resultere i en miljøkatastrofe.

En massiv utdøing

Hvor raskt reduseres det biologiske mangfoldet? Det er vanskelig å gi et nøyaktig svar på dette spørsmålet. Forskerne vet fortsatt lite om mange av de artene som forsvinner. Først må de kartlegge hvor mange arter som finnes. Økologen John Harte ved California universitet i Berkely sier: «Det finnes omkring halvannen million arter på jorden som har fått navn, men vi vet at det eksisterer mange arter som ikke har fått navn, og det totale antallet ligger sannsynligvis et sted mellom 5 og 15 millioner.» Andre anslår at det finnes 50 millioner eller flere arter. Det er så godt som umulig å fastslå det nøyaktige antallet, for «de fleste arter kommer til å dø ut innen de overhodet har fått navn og er blitt beskrevet,» sier naturforskeren Anthony C. Janetos.

Innen moderne naturvitenskap har man så vidt begynt å få innsikt i de kompliserte økologiske mekanismene som får forskjellige samfunn i naturen til å fungere perfekt. Hvis menneskene ikke vet hvor mange arter det finnes, hvordan skal de da kunne forstå hvordan det kompliserte globale økosystemet fungerer, og kunne forutsi hvilken innvirkning det får på dette livsoppholdende systemet når noen arter dør ut?

Når forskerne forsøker å fastslå i hvilket tempo arter dør ut, varierer anslagene noe, men er ofte nedslående. «Om hundre år kan omkring 50 prosent av verdens planter og dyr være i ferd med å dø ut,» sier én skribent. Harte viser til en prognose som er enda dystrere: «Biologer anslår at avskogingen i tropiske områder vil føre til at minst halvparten av de arter som nå eksisterer på jorden, forsvinner i løpet av de neste 75 årene.»

Basert på beregningene til økologen Stuart Pimm ved Tennessee universitet skriver den engelske utgaven av National Geographic at «elleve prosent av fuglene, eller 1100 av verdens nesten 10 000 arter, står i fare for å dø ut; det er tvilsomt om de fleste av disse 1100 vil eksistere noe særlig lenger enn til slutten av [det 21. århundret]». Bladet skriver videre: «En gruppe respekterte botanikere rapporterte nylig at én av åtte planter står i fare for å bli utryddet. ’Det er ikke bare planter på øyer eller i regnskoger eller bare fugler eller store imponerende pattedyr som er truet,’ sier Pimm. ’Trusselen er altomfattende. . . . Verden over finner det sted en massiv utdøing.’»

Trenger vi alle disse artene?

Gir tapet av biologisk mangfold grunn til bekymring? Trenger vi egentlig så mange forskjellige arter? En rekke respekterte fagfolk mener avgjort at svaret er ja. For menneskene utgjør jordens mangfold av arter livsviktige ressurser når det gjelder føde, nyttige kjemikalier og mange andre varer og tjenester. Tenk også på den nytte menneskeheten kanskje kan ha av arter som ennå ikke er oppdaget. Anslagsvis 120 av de 150 vanligste legemidlene i USA er framstilt av naturlige stoffer. Når plantearter dør ut, mister mennesker  muligheten til å oppfinne nye legemidler og kjemikalier. «Hver gang vi mister en art, mister vi en framtidig løsning,» sier sir Ghillean Prance, som er direktør for den botaniske hagen Kew Gardens i London. «Vi mister et mulig botemiddel mot aids eller en mulighet til å utvikle en plantesort som er immun mot virusangrep. Vi må derfor gjøre hva vi kan for å unngå å miste flere arter, ikke bare av hensyn til planeten jorden, men også av hensyn til våre egne . . . behov.»

En annen grunn til at vi trenger de forskjellige små og store økosystemene, er at de yter livsviktige tjenester som alle levende organismer er avhengige av. Produksjon av oksygen, rensing av vann, filtrering av forurensende stoffer og forebygging av jorderosjon er blant de mange viktige oppgavene som utføres av sunne økosystemer.

Insekter bestøver avlinger; frosker, fisker og fugler  hindrer i mange tilfeller spredning av farlige sykdommer; muslinger og andre havdyr renser vannforsyningene; planter og mikroorganismer danner og vedlikeholder jordsmonn. Den økonomiske verdien av alle disse tjenestene er enorm. Da man i 1995 forsøkte å beregne den årlige økonomiske verdien av naturens økosystemtjenester, lød et forsiktig anslag på nærmere 20 billioner kroner.

Til tross for at vi mennesker er avhengige av det biologiske mangfoldet, pågår det øyensynlig en masseutryddelse av arter, noe som er blitt en trussel mot det kompliserte globale økosystemet. I en tid da det begynner å gå opp for oss hvilken kolossal betydning det biologiske mangfoldet har, fører menneskelig aktivitet til at flere arter dør ut enn noen gang før! Er så vi mennesker i stand til å løse problemet? Hva vil framtiden bringe når det gjelder jordens mangfold av arter?

[Ramme/bilde på side 6]

Hvilken verdi har livsformene?

Debatten om verdien av biologisk mangfold kan gi inntrykk av at vi bare bør bry oss om andre livsformer hvis de tjener til å dekke våre behov. Noen mener at en slik tankegang er sneversynt. Paleontologen Niles Eldredge peker på den egenverdi som livsformene har: «Vi mennesker erkjenner at livsformene og naturen rundt oss — vakre, iøynefallende arter og praktfulle, uberørte områder — har stor verdi i seg selv. Vi skjønner nærmest instinktivt at vi er knyttet til naturen, og at det gjør oss godt å være ute i den så ofte vi har mulighet til det.»

 [Ramme/bilder på side 7]

Rødlisten

Den internasjonale naturvernunion, en organisasjon som vurderer tilstanden til truede arter, utgir såkalte rødlister. Noen av de truede artene på rødlisten for år 2000 er avbildet på denne siden.

Vandrealbatrossen (Diomedea exulans)

Dette er én av 16 albatrossarter som er truet på verdensbasis. Det sies at et betydelig antall albatrosser drukner etter at de har satt seg fast i fiskeredskaper.

[Rettigheter]

Foto: Tony Palliser

Kostymeapen (Pygathrix nemaeus)

Denne flotte apen lever i den sørlige delen av det sentrale Vietnam og noen steder i Laos. Den er truet av utryddelse fordi dens naturlige tilholdssteder blir ødelagt og det blir drevet jakt på den. Kjøttet blir brukt som føde, og noen av kroppsdelene benyttes som ingredienser i folkemedisin.

[Rettigheter]

Ape på sidene 7 og 32: Foto: Bill Konstant

Helix ceratina

Denne truede sneglen har et habitat på bare 80 mål i utkanten av Ajaccio på Corsicas sørvestkyst. Dens fortsatte eksistens kan være truet av et prosjekt som innbefatter bygging av en flyplass og anlegg av atkomstveier til stranden.

[Rettigheter]

Foto: G. Falkner

Mimetes chrysanthus

Denne vakre blomstrende planten ble oppdaget i 1987 i Western Cape i Sør-Afrika. Hyppige storbranner samt innføring av arter som ikke er naturlig hjemmehørende i plantens habitat, utgjør en vedvarende trussel mot dens eksistens.

[Rettigheter]

Foto: Craig Hilton-Taylor

Pristis microdon

Denne truede fisken lever i Indiahavet, i den vestlige delen av Stillehavet og i tilstøtende bukter, elvemunninger og elver. Som følge av overfiske har bestanden minket i alvorlig grad. Fiskens habitater står dessuten i fare for å gå tapt eller bli forringet.

[Rettigheter]

Foto: Gjengitt med tillatelse av Sun International Resorts, Inc.

[Ramme/bilde på side 8]

Rovdrift på miljøet i havet

En gang ble verdenshavene betraktet som et forråd av uuttømmelige rikdommer, men nå mener mange at framtiden for miljøet i havet er svært usikker. Paleontologen Niles Eldredge har i bladet Natural History beskrevet rovdriften på miljøet i havet slik: «Moderne teknologi har gjort havfiske så effektivt at enorme områder av sjøbunnen blir ribbet på en måte som kan sammenlignes med snauhogst av skoger. Nettopp denne teknologien medfører imidlertid at skremmende mye går tapt; havskilpadder og seler samt mange arter av fisk og virvelløse dyr som ikke har kommersiell verdi, dør som følge av trålfiske.»

Den engelske utgaven av National Geographic har i en artikkel om det som bladet kaller «rekefiskets uøkonomiske kjølvann», fortalt: «I Mexicogolfen [utenfor Texas i USA] ofrer man kanskje seks kilo fisk — hvorav en stor del er ungfisk — og skalldyr for å få en halv kilo reker.» Slike uønskede fisk og skalldyr betegnes som bifangst. Bladet siterte en biolog som fortalte at bifangsten i amerikansk fiskeri gjennomsnittlig er fire ganger større enn fangsten. Det er ikke rart at verdenshavene for mange truede arter er blitt rene dødsmarker!

[Ramme/bilde på side 9]

Ukjente livsformer i skogene

Skogene myldrer av livsformer, deriblant arter som mennesket ennå ikke har oppdaget. Ifølge økologen John Harte er det slik at «mindre enn to prosent av jorden er dekket av tropisk regnskog, som imidlertid er det eneste hjemmet til minst 50 prosent og muligens hele 90 prosent av alle jordens arter. Det høyeste anslaget bygger på den antagelsen at en stor del av de artene som ennå ikke er oppdaget, er tropiske, ettersom det biologiske mangfoldet i tropene er så sporadisk utforsket. Men også andre områder er lite utforsket, og der finnes det trolig tallrike arter som i dag er ukjente for biologene. Blant disse områdene er skogbunnen i de tempererte sonene, for eksempel i de gamle skogene lengst nord på den nedbørrike amerikanske stillehavskysten».

Hvem vet hvilke overraskelser som venter mennesket hvis det noen gang får mulighet til å utforske de ukjente livsformene i skogene?

[Bilde på side 5]

Vandreduen, nå utdødd

[Rettigheter]

U.S. Fish & Wildlife Service, Washington, D.C./Luther C. Goldman