De unge spør . . .

Hva skal jeg gjøre når jeg står overfor sinte personer?

«Han var forferdelig sint. Jeg tror han ville banke meg opp fordi han så jeg var mindre enn ham. Mens jeg gikk bakover sa jeg: ’Bare vent et øyeblikk! Vent litt! Vent litt! Hvorfor vil du banke meg opp? Jeg har ikke gjort deg noe. Jeg vet ikke engang hvorfor du er sint. Kan vi ikke snakke om det?’» — David, 16 år gammel.

ER DU noen gang blitt angrepet av en rasende bølle? Bibelen har forutsagt at mennesker i vår tid skulle være «voldsomme, uten kjærlighet til det gode». (2. Timoteus 3: 3) Og selv om du kanskje har gjort alt du kunne for ikke å være «venn med en som lett gir etter for vrede; og . . . som får raserianfall», kan det noen ganger hende at du ikke kan unngå slike sinte personer. (Ordspråkene 22: 24) Hva skal du gjøre hvis du kommer i en slik situasjon?

Hvordan reagere på andres raseri

I dag vil nok mange ungdommer reagere ved selv å bli sinte. Men dette vil bare føre til enda flere vanskeligheter. Hvis du mister selvbeherskelsen, synker du dessuten ned på samme nivå som den som er rasende. Ordspråkene 26: 4 sier: «Svar ikke tåpen i samsvar med hans dårskap, for at ikke du selv også skal bli lik ham.» Jeremy lærte sannheten i disse ordene av bitter erfaring. Han forteller om en gang han spiste lunsj på skolen: «Det var noen gutter som alltid gjorde narr av hverandre og av andre personer. De snakket ofte om meg. Vanligvis bare overså jeg dem. Men da en av dem begynte å snakke om moren min, mistet jeg selvbeherskelsen og kastet meg over ham i sinne.» Hva skjedde så? «Han banket meg skikkelig opp,» sier Jeremy.

Bibelen kommer med dette vise rådet: «Et mildt svar stiller voldsom harme, men et ord som volder smerte, får vrede til å stige opp.» (Ordspråkene 15: 1) Ja, det å reagere på harme ved å svare med «et ord som volder smerte», vil bare forverre situasjonen. Men et mildt svar kan ofte roe det hele ned og virke avvæpnende i en spent situasjon.

Tenk på hva David, som ble nevnt innledningsvis, opplevde. Han klarte å overtale bøllen til å forklare hvorfor han var så sint. Det viste seg at noen hadde tatt lunsjen hans, og at han lot frustrasjonen sin gå ut over den første personen han møtte. «Du får ikke lunsjen din tilbake ved å banke meg opp,» sa David. Så foreslo han at de begge to skulle gå  til kantinen. «Fordi jeg kjente en som jobbet der, fikk jeg erstattet lunsjen hans,» forteller David. «Han tok meg i hånden og var vennlig mot meg etter det.» Ser du hvor slagkraftige milde ord kan være? Et ordspråk sier: «En mild tunge kan knuse ben.» — Ordspråkene 25: 15.

Mildhet — et uttrykk for svakhet eller styrke?

Det kan kanskje sies at det ikke høres så tiltalende ut å ha en «mild tunge». Det kan virke som om det er mer tøft eller mandig å gjengjelde sinne med sinne. Du er kanskje også redd for at andre vil betrakte deg som svak, hvis du er mild. Men hva vil det egentlig si å være mild? Ifølge et oppslagsverk er det det samme som å være blid. Men det samme verket sier også: «Bak mildheten ligger stålets styrke.» Så mildhet er slett ikke et uttrykk for svakhet, men tvert imot et uttrykk for styrke. Hvordan kan man si det?

Én grunn er at en mild person behersker seg og ikke så lett blir brakt ut av likevekt. På den annen side kan en person som ikke er mild, virke usikker, frustrert eller til og med desperat. Han mangler også selvkontroll. Fordi han ikke klarer å beherske følelsene sine, vil han ofte komme i konfliktsituasjoner. Ja, «som en gjennombrutt by uten mur er den mann som ikke kan legge bånd på sin ånd». (Ordspråkene 25: 28) Man kan derfor si at det er den som er mild, som er sterk!

Bibelske eksempler

Tenk på Jesus Kristus. Jesus sa om seg selv at han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte». (Matteus 11: 29) Han var aldri streng eller urimelig og gjengjeldte ikke ondt med ondt. Apostelen Peter, som var en personlig venn av Jesus, sa om ham: «Når han ble skjelt ut, begynte han ikke å skjelle igjen. Når han led, begynte han ikke å true, men fortsatte å overgi seg til ham som dømmer rettferdig.» (1. Peter 2: 23) Men husk at Jesus også «gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte». (Matteus 21: 12) Og hadde Jesus trengt himmelsk hjelp, kunne han ha tilkalt «mer enn tolv legioner engler». (Matteus 26: 53) Jesus var virkelig ingen svekling.

Tenk også over det eksempel dommeren Gideon var, slik det blir fortalt om i Bibelen, i Dommerne 8: 1—3. Etter en stor militær seier ble noen soldater fra Efraims stamme fornærmet fordi de mente at de ikke hadde fått sjanse til å delta i det ærefulle slaget. «Hva er dette som du har gjort mot oss ved ikke å tilkalle oss da du drog for å kjempe mot Midjan?» sa de. «Og de prøvde intenst å yppe strid med ham.» Nå var Gideon en ’tapper veldig mann’. (Dommerne 6: 12) Han kunne lett ha tydd til vold da han ble provosert på  denne måten. Men han gav i stedet disse hissigproppene et mildt svar som avvæpnet dem fullstendig. «Hva har nå jeg gjort sammenlignet med dere?» spurte Gideon. Hva ble resultatet av denne milde reaksjonen? «Deres ånd [roet] seg overfor ham.»

En annen bibelsk beretning handler om en kvinne som het Abigajil. David var flyktning og gjemte seg for sin fiende Saul, som var konge i Israel. Selv om David og hans menn var flyktninger, passet de på og beskyttet sine landsmenn, israelittene. En av dem de hjalp, var Abigajils mann, den rike Nabal. Men Nabal var «hard og ond i sine gjerninger». Da Davids menn trengte forsyninger, spurte de Nabal om de kunne få litt mat. I stedet for å vise takknemlighet mot Davids menn for den beskyttelse de hadde gitt ham, og som ikke hadde kostet ham noe, «skrek [Nabal] skjellsord» mot Davids sendebud og sendte dem tomhendt bort. — 1. Samuelsbok 25: 2—11, 14.

Da David fikk høre om dette, ble han rasende og gav mennene sine ordren: «Spenn sverdet om dere, alle sammen!» David og mennene hans var på vei for å drepe Nabal og alle de uskyldige mennene i hans husstand da Abigajil grep inn. Hun møtte David med en sjenerøs gave som bestod av mat og drikke. Hun bad om unnskyldning for sin manns utilgivelige oppførsel og bønnfalt David om å spare uskyldige liv. — 1. Samuelsbok 25: 13, 18—31.

Abigajils ydmyke anmodninger satte en stopper for Davids sinne. David skjønte hvor farlig sinnet hans var, og sa: «Velsignet være Jehova, Israels Gud, som på denne dag har sendt deg for å møte meg! Og velsignet være din fornuft, og velsignet være du som på denne dag har hindret meg i å pådra meg blodskyld og i å la min egen hånd komme meg til frelse.» (1. Samuelsbok 25: 32—35) Ja, mange ganger kan «et mildt svar» dempe andres raseri. Men hva om det ikke hjelper at du gir et mildt svar?

’Trekk deg tilbake’

Du kan unngå å gyte olje på ilden ved simpelthen å gå din vei. «Hvor det ikke er noen ved, slokner ilden,» sier Bibelen. Den kommer også med dette rådet: «Trekk deg . . . tilbake før tretten bryter ut.» (Ordspråkene 17: 14; 26: 20) «En populær gutt på skolen kom bort og ville snakke med meg,» sier den 17 år gamle Merissa. «Han sa at jeg var pen. Plutselig kom kjæresten hans bort til meg. Hun var rasende. Hun påstod at jeg flørtet med kjæresten hennes, og hun ville slåss med meg. Jeg prøvde å forklare henne hva som hadde skjedd, men hun ville ikke høre. Etter skoletid kom hun tilbake med noen andre jenter for å gi meg bank. Jeg fikk raskt tilkalt sikkerhetsvakten og forklarte så den sinte jenta at jeg ikke ville slåss, og at det var kjæresten hennes som hadde kommet til meg. Så gikk jeg min vei.» Merissa lot ikke følelsene ta overhånd. Hun gikk sin vei for å unngå et slagsmål, og hun tok også skritt for å beskytte seg. Som Ordspråkene 17: 27 sier: «Den som holder sine ord tilbake, er i besittelse av kunnskap, og en mann med skjelneevne er kald i sin ånd.»

Men hva om det er din skyld at noen er blitt sint — kanskje uten at det var meningen? Be om unnskyldning, og gjør det snart! Det kan være alt som skal til for at den andre skal roe seg. Vi lever i en vanskelig tid, og mange mennesker er hissige. Men hvis du anvender bibelske prinsipper når du omgås andre, kan du unngå å bli offer for deres raseri.

[Bilder på side 24]

«Et mildt svar stiller voldsom harme»

[Bilde på side 25]

Noen ganger er det best bare å gå sin vei