Hva vil framtiden bringe?

MENNESKET er bare en del av det store bildet. Alle skapninger på jorden har sin plass, i henhold til den rolle som Gud har gitt dem. Vi mennesker har mye til felles med livsformene rundt oss — framfor alt det mirakel som livet i seg selv er. Av den grunn betrakter mange det som et betydelig tap når en livsform forsvinner.

I tråd med dette har naturforskeren Anthony C. Janetos skrevet følgende i bladet Consequences: «Mange vil si seg enig i at vi som samfunn er etisk forpliktet til å sørge for at jorden fortsatt kan være beboelig, og til å opptre som ansvarsbevisste forvaltere av dens biologiske skatter med tanke på menneskeslektens nåværende og framtidige ve og vel. Skal vi kunne gjøre dette, må vi erkjenne verdien av det biologiske mangfoldet — både alt det som det tilfører naturen, og de måtene vi kan nyttiggjøre oss det på — og føle oss forpliktet til å bevare det.»

Hva blir gjort?

Tapet av biologisk mangfold har vakt bekymring verden over, og dette har fått representanter for regjeringer og andre offentlige instanser til å inngå en omfattende avtale — Konvensjonen om vern av biologisk mangfold. I denne avtalen erkjennes det at vern av biologisk mangfold er i hele menneskehetens interesse.

For å få bedre kjennskap til jordens biologiske mangfold har biologer, økologer og andre vitenskapsfolk erklært at 2001—2002 skal være et internasjonalt overvåkningsår for biologisk mangfold (International Biodiversity Observation Year, IBOY). Biologen Diana Wall, som arbeider ved Colorado statsuniversitet  i USA og står i spissen for IBOY, sier: «Utforskingen av det biologiske mangfoldet vil føre til mange goder etter hvert som man oppdager nye gener og kjemiske stoffer som kan være nyttige ved framstilling av legemidler, ved planteforedling eller ved miljøtiltak i forurensede landområder.» Hun tilføyer: «Det å finne ut hvor nye arter befinner seg, hvilken rolle de spiller for opprettholdelsen av sunne økosystemer, og hvordan vi kan bevare dem, er dessuten av vesentlig betydning for våre muligheter til å treffe informerte avgjørelser angående landområder, elver og hav.»

Grunnleggende forandringer må til

Selv om det er truffet visse skritt i positiv retning, har slike bestrebelser for det meste dreid seg om symptomer i stedet for årsaker. Ifølge forskerne begynner menneskeheten å komme i tidsnød. Ruth Patrick ved det naturvitenskapelige akademi i Philadelphia i Pennsylvania i USA har etter å ha sett nærmere på det hun betegner som «den potensielle uttynningen av det biologiske mangfoldet», kommet til at «tidsfaktoren er av avgjørende betydning . . . Konkrete og øyeblikkelige tiltak er høyst påkrevd». For å snu den nåværende trenden hvor stadig flere arter dør ut, trengs det en snarlig forandring av den måten som planeten jorden og livsformene på den behandles på. Skadebegrensning alene er ikke nok. «Problemene i forbindelse med bevaring av biologisk mangfold er således uløselig knyttet til de overordnede spørsmålene som gjelder samfunnsutviklingen,» heter det i en uttalelse fra Verdens ressursinstitutt.

For å bevare det biologiske mangfoldet er det nødvendig med grunnleggende forandringer i menneskesamfunnet. Boken Caring for the Earth sier at en ansvarlig forvaltning av naturressursene krever «verdinormer, økonomier og samfunn som er annerledes enn de som er framherskende i dag».

Bibelen viser tydelig at mennesker rett og slett ikke er i stand til å innføre slike forandringer. Jeremia 10: 23 sier: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Ordspråkene 20: 24) Opp gjennom historien er sannheten i disse ordene blitt grundig bekreftet, og det at mennesker har ignorert dette prinsippet, har ført til at vi nå opplever ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre,’ som forutsagt i 2. Timoteus 3: 1—5. Disse versene viser oss også at de kritiske tidene skyldes at mange mennesker har en urett tankegang. Inntil menneskene forandrer seg, vil enhver løsning på problemene vi står overfor, derfor i beste fall være midlertidig.

Den verdenskjente naturforskeren Jane Goodall uttalte nylig i et intervju at habitatødeleggelser «ofte har sammenheng med griskhet og materialisme i industrilandene». Og botanikeren Peter Raven, som har arbeidet for det amerikanske vitenskapsakademi, har advart om at «uvitenhet, likegyldighet, fattigdom og griskhet skaper beslektede problemer som gjør at jorden står i fare for å bli radikalt forandret til det verre». Ja, egoisme, griskhet, uvitenhet og kortsynthet gjør seg sterkt gjeldende, og en forandring av verdinormer er derfor blant det som må til.

Jordens biologiske mangfold er i trygge hender

Forståelig nok er Skaperen av de utallige fascinerende livsformene sterkt interessert i skaperverkets framtid. Bibelen forteller oss at Gud snart vil gå til handling ved å «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpenbaringen 11: 18.

Vil Gud sørge for at livsformer som har dødd ut som følge av at mennesker ødelegger jorden, på nytt får leve her? Hvis Skaperen ønsker at dyrearter som har dødd ut, igjen skal finnes på jorden, er det klart at han kan gjenskape dem i framtiden. Det samme gjelder utdødde plantearter. Men ettersom Bibelen ikke sier noe om dette emnet, vil det ikke være klokt av oss å spekulere over det.

Det vi kan være helt sikre på, er at Guds styre vil bli til velsignelse for miljøet overalt på jorden. «Jorden skal juble,» sier salmisten, «havet og alt som er i det, skal bruse. Marken og alt det den bærer, skal juble, hvert tre i skogen skal rope av fryd.» — Salme 96: 11, 12, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.