Italienske kameer — mesterverk i miniatyr

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

Vi har kommet til Torre del Greco ved Napolibukta for å se hvordan man lager en av de håndlagde kunstgjenstandene som er så typiske for denne delen av Italia. Vi snakker om kameer — smykker utskåret i skjell. Vi har planlagt å besøke en av byens mange kaméverksteder, men før vi begynner, er du kanskje interessert i å få vite litt mer om kameene og deres lange historie.

KAMEER er edelstener, smykkesteiner eller skjell med motiver som er utskåret i relieff. Agat, onyks, sardonyks og visse konkylier egner seg særlig godt til denne typen kunsthåndverk, for de forskjellige fargene i hvert lag gjør det mulig å få fram vakre kontraster. Den teknikken som blir brukt, er den samme som den som brukes på skulpturer laget i relieff, bare at dette er i miniatyrformat.

Mange kameer, laget i edelstener eller smykkesteiner, er blitt bevart fra persisk og gresk-romersk tid, noe som viser hvor populære de var i oldtiden. Kameer laget av skjell er av nyere dato. På 1300- og 1400-tallet laget man kameer i perlemor i Frankrike, Tyskland og Flandern. Gjenstander laget av skjell ser ut til å ha vært høyt verdsatt ved det rike og sofistikerte franske hoff. Oppdagelsesreiser som ble gjort i løpet av disse årene, førte til en tilstrømning av sjeldne og eksotiske varer til Europa — skall av kjempeskilpadder, narhvaltenner, jade, rav og ulike slags skjell. Dette skapte interesse for naturhistorie og inspirerte fantasien til dyktige håndverkere, juvelerer og gravører. Det var sannsynligvis i løpet av 1500-tallet at man fant ut at konkylier fra familiene Cassidae og Cypraeidae (porselenssnegler) egnet seg spesielt godt til kamégravering.

 I den såkalte nyklassiske perioden var det en fornyet interesse for kunst fra oldtiden, og i løpet av 1700-tallet blomstret produksjonen av kameer laget av skjell, trass i at disse ble foraktet av noen som imitasjoner på grunn av den lave verdien på skjell i forhold til edelstener. Siden da har det vært en nedgang i antall steder som framstiller kameer. Kunstformen lever nå videre i to byer — Idar-Oberstein i Tyskland, hvor man har spesialisert seg på maskin-bearbeidede agater, og Torre del Greco i Italia, hvor kameer av skjell fortsatt framstilles for hånd.

La oss, nå som vi har fått noen bakgrunnsopplysninger, gå og se hvordan moderne kameer av skjell blir laget.

I kaméverkstedet

Det verkstedet vi skal besøke, ligger i en trang gate i sentrum av Torre del Greco. Håndverkerens arbeidsbenk er overfylt av verktøy og kameer på forskjellige stadier i framstillingen. Vi beundrer det vakre stykket han er i ferd med å gjøre ferdig — en hyrdescene med flere figurer og stor detaljrikdom.

De skjellene som kameene blir laget av, kommer fra Bahamas og fra andre steder i Karibia og fra havområdene utenfor Øst-Afrika. Forskjellige typer skjell gir kameer med forskjellige farger. De som for eksempel er gravert i Cassis madagascariensis (også kjent som sardonyksskjell),  har et hvitt motiv på en mørkebrun bakgrunn; de som er gravert i Cypraecassis rufa (karneolskjell), har lysere og mørkere nyanser av rødbrunt. De mest verdifulle er de som har størst kontrast i fargene.

Det første steget er å skjære ut «skålen» — den delen av skjellet som skal brukes — med et vannavkjølt roterende skjæreblad. Formen på de kameene som skal lages, vanligvis oval eller rund, blir så markert på innsiden av skålen, som deretter blir grovskåret i mindre, mangekantete deler. Vanligvis kan en bare lage én stor og to mindre kameer av et gjennomsnittlig stort skjell. Det kreves et trent øye for å se hvilke muligheter en har med hvert skjell, det vil si om det skal deles på den ene eller den andre måten. Tre utvekster på utsiden av et skjell kan for eksempel gjøre det mulig å gravere tre figurer. Når skålen er blitt delt, blir hvert stykke bearbeidet på en slipeskive inntil det får den ønskede formen. Det blir så festet til en kort trepinne slik at det blir enklere å håndtere, og den ru ytre overflaten blir slipt ned til den riktige tykkelsen. På dette stadiet lar kunstneren formen på stykket inspirere motivvalget. Han lager så raskt en skisse med blyant på overflaten og begynner å gravere.

En elektrisk fres — en drill med et slipende bor — blir brukt for å fjerne det overflødige materialet. Når grovutformingen av motivet er gjort, begynner håndgraveringen med en rekke svært skarpe verktøy i forskjellige størrelser som kalles gravstikker. Motivet må være fullført akkurat i den dybden der skjellet skifter farge fra lyst til mørkt. Ved å skjære i varierende dybder kan den dyktige kunstneren skape et inntrykk av gjennomsiktige slør. Til slutt framtrer en figur med utsøkte detaljer, framstilt i relieff mot en mørkere bakgrunn!

Rekken av mulige motiver er endeløs. Du har kanskje sett den grasiøse damen i profil — dette har alltid vært en favoritt. Små ansiktsprofiler eller blomster blir laget til bruk på ringer eller øredobber. Større kameer, opptil 7,5 centimeter store, brukes som brosjer eller anheng og kan ha mer kompliserte motiver — landskap og hyrdescener eller klassiske motiver. De største, som kanskje er så store som 20 centimeter i diameter, kan rammes inn eller plasseres på stativ. Verdien på kameene avhenger ikke bare av størrelsen og de materialene de monteres på, men også, ja særlig, av den fagmessige utførelsen og den omhu som er forbundet med framstillingen av dem. Noen er virkelige kunstverk.

Siden håndverkeren tar hensyn til og må utnytte ujevnheter i materialet for å lage den ferdige gjenstanden, vil en aldri kunne mekanisere framstillingen av kameer laget av skjell, og det vil aldri være to som er helt like. De er virkelig noen enestående og praktfulle smykkegjenstander — ekte mesterverk i miniatyr.

[Bilder på side 16]

HVORDAN MAN LAGER EN KAMÉ

Skjell som kameene blir laget av

Skålen blir skåret ut for å lage kameene

Formen på kameen blir markert på stykket

Stykket blir grovskåret til riktig størrelse

Etter at håndverkeren har formet stykket, er han travelt opptatt ved arbeidsbenken

[Bilde på side 17]

Gemma Augustea, laget mellom år 10 og år 20 e.v.t. Størrelsen er 19 x 23 centimeter

[Rettigheter]

Erich Lessing/Art Resource, NY