Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

De fremste dødsårsakene i verden

«På verdensbasis er det fremdeles sykdommer som skyldes virus, bakterier og parasitter, som er dødsårsak nummer én,» sier Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung. Tre sykdommer — aids, malaria og tuberkulose — er alene ansvarlig for at «flere hundre millioner blir smittet hvert år, og det er nesten ti millioner som dør av disse lidelsene». Avisen sier: «Midt på 1900-tallet var det til og med mange eksperter som var overbevist om at infeksjonssykdommene snart ville være ute av bildet. Men utbruddet av aids, kugalskap og nå nylig munn- og klovsyke har vist bare så altfor tydelig at den trusselen som smittestoffer mot mennesker og dyr utgjør, [fortsatt] er en bitter realitet. . . . Forskjellige steder verden over har svært farlige virus og bakterier dukket opp helt uventet.» Ofte er det rett og slett mikroorganismenes natur som er årsaken, men menneskenes livsstil og oppførsel bidrar også til at disse sykdomsframkallende stoffene dukker opp og spres.

«Tror du på engler?»

Dette spørsmålet ble stilt til over 500 av innbyggerne i Quebec, og 66 prosent av dem som ble spurt, svarte bekreftende. Én forsker mener at den utbredte troen på det overnaturlige ikke bare skyldes katolisismen, men også en sterk buddhistisk innflytelse i provinsen, sier den kanadiske avisen Le Journal de Montréal. Sosiologen Martin Geoffroy er likevel overrasket over at det bare var en tredjedel av dem som ble spurt, som sa at de trodde på Djevelen. «Det som er bekymringsfullt, er positivismen,» sier han. «Vi tror på engler, men ikke på djevelen. Vi avfeier det negative.»

Londons farlige vannstand

I London blir det laget «borehull til å pumpe ut det vannet som truer med å oversvømme [byen] nedenfra,» forteller tidsskriftet The Economist. Grunnvannsspeilet har steget og ligger nå 40 meter under bakken ved Trafalgar Square. På et tidlig tidspunkt i forrige århundre, da industrien brukte flere millioner liter vann, lå grunnvannsspeilet anslagsvis 93 meter under bakken. Det stiger cirka tre meter i året, og dette kan bli katastrofalt for Londons undergrunnsbane, for det mange mil lange ledningsnettet og for fundamentet til mange av bygningene i byen. Man regner med at det må bores cirka 50 hull. «Naturvernforbundet har anslått at det for tiden totalt pumpes opp cirka 50 millioner liter vann hver dag fra grunnvannet under London,» sier tidsskriftet, men skal situasjonen stabilisere seg, må tallet dobles innen ti år.

’Ikke så unike likevel’

«Vi er aldri før blitt så ydmyket,» sier New Scientist. «Vi gratulerer oss selv med den bragd å ha sekvensert, kartlagt, det humane genom [vårt samlede genmateriale], men selve genomet forteller oss at vi ikke er så unike likevel. Det viser seg at vi bare har fem ganger flere gener enn en bakterie, en tredjedel flere enn en mark og omtrent dobbelt så mange som en flue.» Og «rundt 40 prosent av våre gener ligner genene i rundormer, 60 prosent ligner dem som finnes i bananfluer, og 90 prosent ligner på genene i mus». Kunnskap om det humane genom forandrer også vårt syn på raser, sier bladet. To mennesker som ligner hverandre, og som er av samme rase, kan genetisk sett være mer ulike enn to som tilhører hver sin etniske gruppe som er vidt forskjellige. Luigi Cavalli-Sforza ved Stanford universitet sier: «Den genetiske variasjonen mellom individer av samme rase er så stor at hele begrepet om rase er meningsløst.»

Pornobransjen

«Pornografi er større business enn profesjonell fotball, basketball og baseball til sammen. I Amerika bruker folk mer penger på pornografi i året enn på kinobilletter, og mer enn de bruker på all utøvende kunst sammenlagt,» sier The New York Times Magazine. «Man regner med at pornobransjen totalt innbringer mellom 10 og 14 milliarder amerikanske dollar [mellom 90 og 125 milliarder kroner] årlig i USA. Da har man tatt med i beregningen pornografiske TV-selskaper, filmer på kabel- eller satellitt-TV som man betaler for, Internett-steder, filmer på hotellrom, telesex, sexleker og . . . blad.» Artikkelen sier videre: «Til ti milliarder dollar er ikke pornografi lenger en biting ved siden av de store geskjeftene, for eksempel teaterunderholdningen på Broadway, som er verd 600 millioner dollar [5,3 milliarder kroner] — det er hovedgeskjeften.» I fjor hadde for eksempel 400 hollywoodfilmer premiere, mens pornobransjen masseproduserte 11 000 pornografiske videoer. Men det er nesten ingen amerikanere som vil innrømme at de ser på slike filmer. «Ingen bransje er som pornobransjen,» sier The New York Times Magazine. «Pornografi er den underholdningen ingen ser på, men som utrolig nok aldri blir lagt ned.»

Vatikanet Radio reduserer signalstyrken

«Vatikanet Radio har gått med på å redusere utstrålt effekt på grunn av frykt for den innvirkningen de kraftige radiosenderne kan ha på helsen.» Det melder bladet New Scientist. Man vil halvere sendetiden på mellombølge og redusere signalstyrken. De daglige sendingene når ut til hele jorden på 60 språk og sendes på mange forskjellige frekvenser. Da radiostasjonen ble bygd for 50 år siden, bodde det forholdsvis få mennesker i det området utenfor Roma der de 33 antennene er plassert. I dag bor det cirka 100 000 i nærheten av stasjonen, og det fryktes at den svært kraftige signalstyrken har forårsaket tilfeller av leukemi i området. Stasjonen har ingen reléstasjoner i utlandet som forsterker signalene. Etter at Italia fastsatte nye strålegrenser i 1998, ble Vatikanet bedt om å redusere stasjonens utstrålte effektnivåer. Vatikanet benektet at dette kan medføre helsefare, og understreket at Italia ikke har noen myndighet over dem, ettersom de er en utenlandsk stat, men gikk med på å redusere effekten som «et uttrykk for godvilje,» sa New Scientist.

Vann på flasker kontra vann fra springen

«Det er så populært med vann på flasker at det på verdensbasis produseres over 700 merker vann,» melder The New York Times. Men «den eneste forskjellen mellom dyrt vann på flasker og vann fra springen er ofte beholderen». Verdens naturfond (WWF) har påpekt at «det i mange land ikke er sikkert at vann på flasker er tryggere eller sunnere enn vann fra springen. Og ofte er det tusen ganger dyrere». Man sparer ikke bare penger på å bruke vann fra springen, men det er også bra for miljøet. Hvert år brukes det 1,5 millioner tonn plast til vannflaskene, og «giftige kjemikalier som blir frigjort under framstillingen og fjerningen av flaskene, kan frigjøre gasser som bidrar til klimaforandringer». Ifølge Biksham Gujja, som er leder for WWFs internasjonale ferskvannsprogram, «er det flere forskrifter for vann fra springen i Europa og USA enn for flaskevannindustrien».

Det gamle Alexandria kartlagt

Etter fem år med utgravning og forskning under vann er det gamle Alexandria endelig blitt fullstendig kartlagt. Kartet viser hvor de faraoiske palassene stod, og hvor det lå verft og templer. Den franske arkeologen Franck Goddio og hans team har brukt tegninger som er basert på informasjon fra dykkere og på elektroniske undersøkelser av den undersjøiske byen, og de ble overrasket over resultatet. «Kort tid etter at de første elektroniske undersøkelsene av havnen var blitt foretatt, skjønte vi at Alexandrias gamle kvartalers topografi var helt annerledes enn man hadde trodd,» sa Goddio.

Religiøse tyverier

«Lovgivningen er blitt strammet inn, men det blir likevel ikke mindre tyverier av religiøse gjenstander og handel med dem i Europa,» sier den katolske avisen La Croix, som blir utgitt i Frankrike. Det som blir stjålet, er blant annet kors, møbler, gjenstander av gull og sølv, skulpturer, malerier og til og med altere. Ifølge et internasjonalt museumsforbund (International Council of Museums) er det de siste årene blitt stjålet mellom 30 000 og 40 000 gjenstander i Tsjekkia og over 88 000 i Italia. Frankrike, med sine 87 katedraler, er også et interessant mål for tyver. Mellom 1907 og 1996 ble det stjålet cirka 2000 gjenstander som går for å være «kulturminner», fra religiøse institusjoner i Frankrike, og under ti prosent av disse kom til rette. Det er vanskelig å få kontroll med slike tyverier, særlig fordi kirkene ofte er åpne og dårlig bevoktet.