Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Den anglikanske kirke — et splittet hus

Den anglikanske kirke — et splittet hus

Den anglikanske kirke — et splittet hus

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

DEN 13. anglikanske Lambeth-konferansen ble holdt i 1998 i nærheten av den 900 år gamle katedralen i Canterbury. Biskop William E. Swing sa treffende til dem som var på dette bispemøtet: «Det må bli slutt på at religionen er problemet; den må heller tilveiebringe løsningen. Det blir aldri fred mellom nasjonene hvis det ikke er fred mellom religionssamfunnene.»

Det er stor uenighet mellom de forskjellige religionssamfunnene, men det er påfallende at det også er splid mellom dem som tilhører ett og samme religionssamfunn. Én biskop nektet å overvære konferansen — som har vært holdt hvert tiende år siden 1948 — fordi det også var kvinnelige biskoper til stede. Noen av dem som var til stede, ville ikke delta i bibelske drøftelser sammen med disse kvinnene.

På konferansen i 1988 var det spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige prester som preget drøftelsene, mens det i 1998 var spørsmålet om homoseksuelle prester som var gjenstand for mest strid. Biskopene vedtok til slutt at homoseksuelle handlinger er «i strid med Skriften». Hva var det som fikk dem til å treffe en slik avgjørelse?

Én faktor kan ha vært at anglikanerne var ivrige etter å styrke forholdet til den romersk-katolske kirke. Og de var klar over at deres kirke ikke kunne forvente en dialog mellom de to religionssamfunnene hvis de som anglikanere fortsatte å innta «en positiv holdning til homoseksuelle prester». En annen underliggende grunn til avgjørelsen kan ha vært frykten for islam. Ifølge afrikanske biskoper ville det å godta en resolusjon som ser gjennom fingrene med homoseksuelle prester, ha betydd «evangelisk selvmord» i muslimske land.

Avisen The Sunday Telegraph nevnte et annet tema det var strid om på konferansen: «Det sentrale spørsmålet for misjonærene i noen deler av Afrika er polygami.» En biskop sa om det dilemma som anglikanere i Afrika står overfor: «Hvis noen gir et stort bidrag til kirken, men har mer enn én kone, hva gjør de [anglikanske biskopene] da?» London-avisen The Times sa på grunnlag av det forutsigbare utfallet av debatten: «[De] tier om polygami.»

Anglikanske biskoper drøftet for første gang sitt forhold til islam. «Hatet mellom kristne og muslimer i Nigeria er dypt rotfestet,» sa biskopen i Kaduna i Nigeria, som mente at over 10 000 hadde mistet livet i religiøse konflikter der i landet. Det eneste som kunne forhindre en hellig krig i Afrika, ble det sagt, var at folk fikk bedre kjennskap til hva muslimer tror på.

Hvordan er utsiktene for dem som tilhører den anglikanske kirke, og som ifølge én omstridt beregning teller 70 millioner på verdensbasis? * Situasjonen er ikke oppløftende, for The Times sa: «Konferansen har forbauset mange observatører og deltakere fordi den til tider har lignet mer på en partipolitisk samling enn på en kristen kirke som er i bønn.»

Det er derfor ikke overraskende at The Sunday Times konkluderte med at ’møtet var preget av nag og uvilje’.

[Fotnote]

^ avsn. 9 Tallet 70 millioner «høres imponerende ut,» sier The Times, men «det som sjelden kommer fram, er at 26 millioner av disse tilhører den anglikanske kirke i Storbritannia. Det er nå knapt én million som går i kirken her; resten er bare anglikanere i navnet».

[Bilde på side 24]

Canterbury-katedralen, 900 år gammel