De unge spør . . .

Fast følge i ung alder — hva er galt med det?

«I det siste er det noen av guttene på skolen som har bedt meg med ut eller spurt om jeg ville være kjæreste med dem.» — Beate, elleve år. *

«De fleste elevene på skolen har følge. Det er faktisk ikke uvanlig å se gutter og jenter stå og kline i korridorene.» — Laila, en tiendeklassing.

MANGE unge har fast følge i veldig ung alder. Mediene gir inntrykk av at dette er normalt — som om det var en harmløs atspredelse. Den tolv år gamle Olivia sier: «Nesten alle på skolen har en kjæreste.» En ung kvinne som heter Jennifer, sier: «Jeg husker at det var noen som hadde fast følge da de gikk i tredje klasse.» Hun sier videre: «Jeg begynte å merke presset til å ha følge da jeg var elleve år.»

Hvis du ikke har følge med noen, er det derfor forståelig om du føler deg utenfor. Ja, det kan også være at du blir ertet og latterliggjort fordi du ikke har noen kjæreste. Jennifer følte at hun var altfor ung til å ha følge, så hun avviste gutter som bad henne med ut. Hvordan reagerte de? Jennifer sier: «De latterliggjorde meg og kom med fleipete bemerkninger.» Ingen liker å bli latterliggjort. Men må du ha følge bare fordi andre har det? Hva vil det egentlig si å ha følge? Og hva er hensikten med å ha det?

Hva vil det si å ha følge?

’Vi er ikke sammen. Vi er bare venner,’ er det mange unge som sier, selv om de er mye sammen med en av det annet kjønn. Men uansett hva du kaller det — være kjærester, ha følge eller bare være sammen — vil en gutt og en jente som vier hverandre spesiell oppmerksomhet og begynner å være mye sammen i fritiden, vanligvis bli mer enn bare venner. Og man behøver ikke å se hverandre personlig for å ha følge. Samtaler ved hjelp av praterom på Internett, via telefon, i brev eller via e-post kan også være måter noen kan «være sammen» på.

Spørsmålet er: Hvor alvorlig er det egentlig å bruke tid sammen med nesten bare én av det annet kjønn?

Hvilke farer er forbundet med å ha fast følge?

I Ordspråkene 30: 19 omtaler Bibelen «en sunn og sterk manns vei i forbindelse med en  ung pike». Dette antyder at forholdet mellom mann og kvinne synes å følge et mønster. Hvis begge parter er modne og holder seg til Guds moralnormer, kan fast følge føre til kjærlighet og, med tiden, til et ærbart ekteskap. Gud skapte tross alt mannen og kvinnen slik at de ville bli tiltrukket av hverandre. Men hva om du ikke er gammel nok til å kunne inngå ekteskap? Når du har følge i for ung alder, kan du skape vanskeligheter for deg selv.

Hvordan det? Jo, når du er mye sammen med en av det annet kjønn, er det helt naturlig at du blir følelsesmessig engasjert i vedkommende. Før du er klar over det, ser du fram til å treffe ham eller henne. Når dere ikke er sammen, oppdager du at det er denne personen du tenker på. Men altfor ofte er det bare den ene parten som har slike følelser — og som får hjertesorg. Og selv når følelsene er gjensidige, kan det oppstå frustrasjon og hjertesorg fordi én av dem ikke er moden nok eller gammel nok til å gifte seg. Hva kan et slikt forhold føre til? Et bibelsk ordspråk sier: «Kan en mann rake sammen ild i sin favn uten at hans klær blir brent?» — Ordspråkene 6: 27.

Tenk på en ungdom som heter Nina. Hun sier: «Jeg traff en gutt på nettet. Vi snakket sammen ved hjelp av et praterom i flere timer hver dag. Jeg ble følelsesmessig knyttet til ham, og livet mitt dreide seg om ham. Forholdet varte ikke lenge. Da det tok slutt, ble jeg veldig nedtrykt. Så ringte han til meg og sa at han ville ta livet av seg på grunn av bruddet. Det gjorde meg enda mer nedtrykt.» Nina tenker tilbake og sier: «Det var ikke verdt det! Forholdet tok slutt for to år siden, og jeg er fortsatt plaget av nedtrykthet.» Nina var helt enkelt altfor ung til å la seg bli følelsesmessig engasjert i noen.

Det er interessant å legge merke til at det Bibelen sier om «en sterk manns vei i forbindelse med en ung pike», kan sikte til seksuell omgang. I dagens verden er fast følge ofte opptakten til seksuell omgang. Til å begynne med går man kanskje bare hånd i hånd, noe som kan virke ganske uskyldig. Det neste kan bli at man gir hverandre en liten klem og et kyss på kinnet. Én ting er at to unge voksne som har planer om å gifte seg med hverandre, gir uttrykk for slik hengivenhet. Men for to som er altfor unge til å gifte seg, vil en slik oppførsel bare vekke unødig seksuelt begjær. De måtene man viser sin «hengivenhet» på, kan bli mer og mer upassende eller urene. De kan til og med føre til at de unge gjør seg skyldige i en eller annen form for utukt. *

Utukt gir bitre frukter. Noen av dem som driver utukt, pådrar seg seksuelt overførte sykdommer. Andre mister selvrespekten og skader sin samvittighet. Noen unge jenter blir gravide. Det er ikke så rart at Bibelen gir denne befalingen: «Flykt fra utukt.» (1. Korinter 6: 13, 18; 1. Tessaloniker 4: 3) Det at du unngår å  ha fast følge i for ung alder, vil hjelpe deg til å følge denne befalingen.

Når du kan ha fast følge

Dette betyr ikke at du aldri vil kunne ha fast følge. Men hvis du er i tenårene, er du sannsynligvis i det som Bibelen kaller «ungdommens blomstring». (1. Korinter 7: 36) Du er bare i begynnelsen av den blomstringen som vil gjøre deg til den mannen eller kvinnen som du til slutt blir. I løpet av denne perioden begynner du å modnes i fysisk, følelsesmessig og seksuell henseende. Følelsene dine — også de seksuelle lystene — kan være sterkere enn noen gang. Men slike følelser kan også raskt forandre seg. Tenåringsforelskelser går derfor ofte lett over. «Da jeg var kjæreste med noen,» sier en tenåringsjente, «varte det bare en ukes tid.»

Det er tydelig at det ikke er fornuftig å ha følge i «ungdommens blomstring». Det er best å vente til du virkelig kjenner deg selv, til du vet hva du liker, og hva du ikke liker, og hvilke mål du ønsker å sikte mot. Du bør dessuten være gammel nok til å kunne påta deg de forpliktelsene som ekteskapet medfører. Jehova forventer for eksempel at en ektemann skal sørge for familien sin — både i fysisk, materiell og åndelig forstand. Hvis du er en gutt i tenårene, er du da rede til å få deg jobb og forsørge en kone og eventuelle barn? Og er du i stand til å hjelpe dem til å bevare sin åndelighet? Og hva om du er en ung jente? Det forventes av en kone at hun elsker og respekterer mannen sin; hun må støtte de avgjørelsene som han treffer. Er du virkelig beredt til å gjøre det på lang sikt? Og er du rede til å styre et hus dag ut og dag inn — til å tilberede måltider og til å ta deg av barn? — Efeserne 5: 22—25, 28—31; 1. Timoteus 5: 8.

La oss illustrere dette med et eksempel: I vestlige land drømmer mange unge om å få lov til å kjøre familiens bil på egen hånd. Men hva må en ungdom gjøre før han eller hun får lov til det? I de fleste land må man ta kjøretimer og avlegge førerprøven før man får førerkort. Hvorfor? Fordi det å kjøre bil er et alvorlig ansvar. Ditt og andres liv ligger i dine hender når du sitter bak rattet. Når en gifter seg, påtar en seg også et svært alvorlig ansvar! Som tenåring er du kanskje ikke rede til å gjøre det enda. I så tilfelle vil det være klokt av deg å motstå fristelsen til å ha følge, for det å ha følge er et skritt mot det å finne en ektefelle. For å si det enkelt: Hvis du ikke er rede til å gifte deg, bør du ikke ha følge med noen.

For at du skal kunne treffe en klok avgjørelse i denne forbindelse, trenger du det som Bibelen kaller «kunnskap og tenkeevne». (Ordspråkene 1: 4) Det kan derfor være lurt å dra nytte av den kunnskap og den erfaring som noen som er eldre, har. De som antagelig best kan hjelpe deg til å finne ut om du er rede til å gifte deg, er dine kristne foreldre. Du kan også spørre modne medlemmer av den kristne menighet til råds. Hvis foreldrene dine ikke ønsker at du skal ha fast følge, gjør du klokt i å samarbeide med dem. De ønsker å hjelpe deg til å ’holde ulykke borte’. — Forkynneren 11: 10.

Hvis de mener at du ikke er rede til å ha fast følge, vil de kanskje råde deg til i mellomtiden å utvide vennekretsen din, og ikke bare rette din oppmerksomhet mot én person. Det at du er sammen med enslige og gifte i alle aldere, så vel som med dem på din egen alder, kan hjelpe deg til å utvikle en mer avbalansert personlighet og få et mer realistisk syn på livet og ekteskapet.

Det er kanskje ikke så enkelt å vente med å ha følge til du er rede til det, men det er anstrengelsene vel verdt. Når du bruker den tiden du er i «ungdommens blomstring», til å vokse, slik at du kan bli en moden, ansvarsbevisst person, vil du spare deg selv for en masse problemer. Du gir deg selv tid til å utvikle deg til å bli en person som kan mestre det press og de ansvarsoppgaver som ekteskapet medfører. Du gir også deg selv tid til å bli et åndelig menneske. På den måten vil du til slutt bli rede til å ha fast følge, og andre vil kunne betrakte deg som en som det virkelig er verdt å bli bedre kjent med.

[Fotnoter]

[Bilde på side 26]

De måtene man viser sin hengivenhet på, kan lett føre til problemer