Fra våre lesere

Forvist til Sibir Jeg vil gjerne fortelle hvor takknemlig jeg er for historien om Fjodor Kalin i artikkelserien «Religionen i Russland — hvilken framtid har den?» [22. april 2001] Det var rørende å lese om hvordan hans familie ble forvist til Sibir, og om hvordan de forble trofaste og bevarte gleden selv under de vanskeligste forhold. Jeg hadde gleden av å besøke noen av våre kristne brødre i Moldova for noen år siden, og jeg kommer aldri til å glemme det de fortalte om den gangen da de ble forvist til Sibir. Deres tro og den tillit de hadde til Jehova, oppmuntret meg til selv å forbli trofast.

G.F., Sverige

Døv og blind Takk for artikkelen om Janice Adams, «Jeg er døv og blind, men har funnet trygghet». [22. april 2001] Jeg hadde aldri trodd at en som er døv og blind, kunne være til så stor oppmuntring for meg. Mannen min og jeg har måttet kjempe mye med både fysiske og følelsesmessige lidelser. Artikler som denne bygger opp troen vår, slik at vi kan holde ut helt til enden.

P.G., USA

Vi tar ofte det vi har, for gitt og er kanskje borte fra et kristent møte bare på grunn av litt hodepine. Men selv om Janice hadde grunner til å være hjemme — som det at hun var deprimert, og det at hun var blitt misbrukt — stolte hun på at Jehova ville gi henne den nødvendige styrke for å leve et åndelig aktivt liv.

C.D., Italia

Jeg har en utmerket helse, så det jeg har opplevd, er forskjellig fra det Janice opplevde. Men jeg blir også ofte deprimert, for jeg ble mobbet på barneskolen. Jeg gråter og gråter og føler meg helt elendig. Jeg blir oppmuntret av medkristne og får støtte fra foreldrene mine. Likevel vil jeg takke dere inderlig for historien om Janice Adams. Den gav meg pågangsmot.

M.T., Japan

Besteforeldre Takk for artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor bør jeg bli kjent med besteforeldrene mine?» [22. april 2001] Bestemor og jeg hadde et veldig spesielt forhold. Da foreldrene mine ble skilt, hadde jeg mange spørsmål og gråt mye. Bestemor var alltid der og hjalp meg. Hun pleide å ta meg med ut i forkynnelsesarbeidet og lærte meg å bli glad i tjenesten. Jeg fulgte i hennes fotspor og ble heltidsforkynner for fire år siden. Selv etter at hun fikk Alzheimers sykdom og ikke visste hvem jeg var, strålte øynene hennes når jeg leste for henne i Bibelen om paradiset. Hun sovnet inn i døden i september 2000. Tusen takk for at dere lærer oss unge hvor betydningsfulle besteforeldrene våre er.

C.R., USA

Foreldrene mine har være skilt i ti år. Jeg brøt all kontakt med min fars familie på grunn av en selvpålagt lojalitetsfølelse overfor mor. Men etter å ha lest disse artiklene skjønner jeg hvor viktig det er og hvilke fordeler det gir å ha et godt forhold til besteforeldrene sine. Takket være disse bibelske artiklene har jeg nå fått noen forslag som kan hjelpe meg til å utvikle dette forholdet.

G.V., USA

Ingen av de fire besteforeldrene mine er kristne, men jeg har et godt forhold til dem. Jeg har også en «bestemor» i menigheten, en kristen søster i slutten av 60-årene. Hvis jeg har et problem, leser hun i Bibelen for meg og oppmuntrer meg. Noen ganger holder hun meg bare i hånden og legger armen om skuldrene mine. Ofte virker det som om det ikke er noen aldersforskjell mellom oss.

M.K., Japan