Hva er det vi gjør med næringsmidlene?

DET er ikke noe nytt at man endrer på næringsmidler. Gjennom generasjoner har mennesket faktisk blitt stadig dyktigere til dette. Ved foredling har man fått fram mange nye varianter av planter, storfe og sauer som brukes i matvareproduksjonen. En representant for den amerikanske næringsmiddel- og legemiddelkontroll har uttalt at «praktisk talt enhver matvare du kjøper, er blitt endret som følge av tradisjonell foredling».

Det er ikke bare foredling som fører til at næringsmidler blir endret. Næringsmiddelindustrien har utviklet mange prosesser for bearbeiding av matvarer, blant annet når det gjelder å endre varens smak eller farge eller å standardisere og konservere den. Folk er vant til å spise matvarer som på en eller annen måte er blitt endret.

Stadig flere er imidlertid engstelige på grunn av det som nå blir gjort med næringsmidlene. Hvorfor? Noen frykter at de moderne teknikkene innebærer at matvaresikkerheten svekkes. Er denne frykten berettiget? La oss se på tre områder som vekker bekymring. *

Hormoner og antibiotika

Noen steder har man siden 1950-årene hatt små doser antibiotika i fôret til fjærfe, svin og storfe. Hensikten er å redusere risikoen for sykdom,  særlig der hvor dyr må leve tett innpå hverandre. I noen land blir dyrefôr dessuten tilsatt hormoner for å påskynde dyrenes vekst. Det sies at hormoner og antibiotika beskytter dyr mot sykdomssmitte og gjør intensiv drift mer lønnsomt, noe som kommer forbrukeren til gode i form av lavere matvarepriser.

Dette høres kanskje bra ut. Men kan kjøtt av dyr som har fått slike stoffer i fôret, innebære en helserisiko for den som konsumerer det? En rapport fra Europaparlamentets finans- og sosialkomité konkluderte med at det er en viss risiko for at bakterier som ikke er blitt drept av antibiotikaene, kan bli overført til konsumenten. «Noen av disse bakteriene, for eksempel bakterier i slektene Salmonella og Campylobacter, kan være en direkte årsak til at mennesker blir påført alvorlige sykdommer via næringskjeden,» het det i rapporten. Og hva hvis næringskjeden i tillegg til bakterier inneholder rester av antibiotika? Det har oppstått en viss engstelse for at bakterier som framkaller sykdommer hos mennesker, da gradvis vil kunne utvikle resistens mot antibiotika.

Hva med kjøtt av dyr som har fått hormoner i fôret? Veterinæren og professoren Heinrich Karg i München sier: «Alle sakkyndige er enige om at kjøtt fra dyr som har fått hormonbehandling, ikke er helsefarlig, forutsatt at behandlingen har foregått etter forskriftene.» Den tyske ukeavisen Die Woche melder imidlertid at når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det er trygt å spise kjøtt fra dyr som har fått hormoner i fôret, så «har forskerne i løpet av de siste 15 årene ikke vært i stand til å komme fram til et felles standpunkt». Og i Frankrike har spørsmålet om hormoner i kjøtt blitt besvart med et rungende: ’Nei til hormoner!’ Det er tydelig at det fortsatt rår stor uenighet på dette området.

Bestrålte matvarer

Siden 1916, da de første eksperimentene med matbestråling begynte i Sverige, har minst 39 land rutinemessig utsatt slike matvarer som poteter, mais, frukt og kjøtt for lave stråledoser. Hvorfor? Det sies at bestråling dreper de fleste bakterier, insekter og parasitter og dermed reduserer risikoen for at forbrukeren skal pådra seg matbårne sykdommer. Bestråling øker også produktets holdbarhet.

Ekspertene sier at vi ideelt sett bør spise «ren mat» og mat tilberedt av «ferske råvarer». Men hvem tar seg tid til å lage mat av ferske råvarer til hverdags? Ifølge bladet Test bruker folk i gjennomsnitt «ti minutter på frokost og femten minutter på lunsj og på middag». Det er derfor ikke overraskende at mange foretrekker matvarer som krever kort eller ingen tilberedningstid og har lang holdbarhet. Men er det trygt å spise bestrålte matvarer?

I 1999 offentliggjorde Verdens helseorganisasjon resultatene av en undersøkelse som var utført av et internasjonalt panel av eksperter. De konkluderte med at bestrålt mat «både er trygt å konsumere og har fullgod næringsverdi». De som er tilhengere av matbestråling, sammenligner denne prosessen med sterilisering av bandasjer — noe som også gjøres ved bestråling — eller med det å sende bagasjen gjennom en elektronisk skanner på flyplassen. Kritikerne hevder imidlertid at bestråling reduserer næringsverdien og kan innebære faremomenter som på det nåværende tidspunkt er ukjente.

 Genmat

Genetikerne har en tid vært i stand til å overføre et gen fra én organismes DNA til en annens DNA, innenfor samme art. I dag er de i stand til å gå mye lenger. Det finnes for eksempel jordbærplanter og tomatplanter som er blitt modifisert med et gen fra en fisk, noe som gjør disse plantene bedre i stand til å tåle lave temperaturer.

Mye er blitt sagt både for og imot mat som inneholder genmodifiserte organismer (GMO), også kalt GMO-mat og genmat. * Talsmennene sier at den form for bioteknologi som benyttes, er mer forutsigbar og kontrollerbar enn tradisjonelle metoder for planteforedling, og at den vil føre til større avlinger og avhjelpe hungersnød. Men er det trygt å spise genmat?

En rapport om emnet ble utarbeidet av et team av forskere som representerer forskningsinstitusjoner i Brasil, England, India, Kina, Mexico, USA og andre land. I rapporten, som ble offentliggjort i juli 2000, het det: «Fram til i dag er det blitt dyrket nærmere 300 millioner dekar med transgene planter [planter med ekstra genmateriale], og det er ikke påvist at inntak av transgene planter eller av produkter framstilt av slike planter har forårsaket helseproblemer hos mennesker.» Noen steder vurderes genmodifiserte produkter som like trygge som tradisjonelle matvarer.

Andre steder rår det imidlertid stor usikkerhet. I en rekke europeiske land, deriblant Frankrike, Storbritannia og Østerrike, er en del mennesker skeptiske til genmat. En nederlandsk politiker har sagt om genmat: «Det finnes visse typer mat som vi rett og slett ikke liker.» Skeptikerne peker også på etiske spørsmål og på mulige miljøtrusler.

Noen vitenskapsfolk mener at man ennå bare er i startfasen når det gjelder genmat, og at det bør foretas flere undersøkelser av mulige helsefarer. Den britiske legeforening, for eksempel, mener at genteknologi vil kunne by på store goder for befolkningen. Foreningen uttaler likevel at det på visse områder — blant annet når det gjelder mulige allergiske reaksjoner på genmat — «er nødvendig med ytterligere forskning».

Treff likevektige personlige valg

I noen land er opptil 80 prosent av matvarene blitt bearbeidet. Ofte er det brukt tilsetningsstoffer for å forsterke eller standardisere smaken og fargen og for å forlenge holdbarheten. Et oppslagsverk sier: «Mange moderne produkter, for eksempel lettmat, snacks og ferdigmat, ville det ikke være mulig å framstille uten å bruke tilsetningsstoffer.» Det er dessuten mer sannsynlig at slike produkter inneholder genmodifiserte ingredienser.

I årevis har jordbruk verden over vært avhengig av midler som mange betrakter som skadelige. Giftige pesticider er bare ett eksempel. Og næringsmiddelindustrien har en tid brukt tilsetningsstoffer som kan ha forårsaket allergiske  reaksjoner hos noen forbrukere. Er de nye teknologiene som brukes i matvareproduksjonen, mye skadeligere enn de midlene man tradisjonelt har brukt? Selv de sakkyndige klarer ikke å bli enige på dette punktet. Både det ene og det andre syn finner støtte i forskningsrapporter, som øyensynlig bidrar til å forsterke meningsforskjellene.

Mange synes det er vanskelig å unngå matvarer som er produsert ved hjelp av moderne teknologi, eller de synes det finnes viktigere problemer, og vil derfor ikke bekymre seg for om slike matvarer utgjør en helserisiko. Andre er derimot svært bekymret. Hva kan du gjøre hvis du og din familie er usikker på om det er trygt å spise matvarer som øyensynlig er sterkt bearbeidet ved hjelp av moderne teknologi? Det finnes praktiske forholdsregler du kan ta, og noen av dem blir drøftet i den neste artikkelen. Først kan det imidlertid være klokt av deg å forvisse deg om at du har et likevektig syn på dette emnet.

Det er med matvaresikkerhet som med helse — for øyeblikket er det ikke mulig å oppnå det fullkomne. Ifølge det tyske bladet natur & kosmos erkjenner selv mennesker som er kjent for å være svært nøye med hensyn til valg og tilberedning av matvarer, at ernæring er en sak som alltid har flere sider. Det som er gunstig for én, kan være skadelig for en annen. Vil det derfor ikke være klokt å bestrebe seg på å ha en likevektig holdning og unngå ytterligheter?

Bibelen forteller oss naturligvis ikke hvilket syn vi bør ha på matvarer som er produsert ved hjelp av moderne teknologi. Men den lærer oss om en egenskap som vi bør framelske, og som kan hjelpe oss. Filipperne 4: 5 sier: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» Rimelighet kan hjelpe oss til å treffe likevektige avgjørelser og unngå ytterligheter. Denne egenskapen kan få oss til å la være å diktere andre hva de bør eller ikke bør gjøre. Og den kan få oss til å avstå fra å delta i formålsløse, opprivende diskusjoner med slike som kanskje har en annen mening enn vi har.

Nå skal det imidlertid sies at når det gjelder mange av risikofaktorene i forbindelse med matvarer, rår det nokså bred enighet. Hvilke faktorer kan det dreie seg om, og hvilke forsiktighetsregler kan du ta?

[Fotnoter]

[Bilde på side 4]

Blir kjøttspiseren påvirket av hormoner og antibiotika som har vært tilsatt dyrefôret?

[Bilde på side 6]

Det er klokt å lese varedeklarasjonen nøye

[Bilde på side 7]

Det kan være en fordel å bruke ferske råvarer