Hvor trygg er maten du spiser?

SPISER du tre måltider om dagen? Hvis du gjør det, vil du når du er 70, ha inntatt over 75 000 måltider. For en typisk europeer betyr dette at han blant annet har spist omkring 10 000 egg, 5000 brød, 100 sekker poteter, 6 halve okser og 2 sauer. Har det vært et ork å spise alt dette? Langt ifra! Vi gleder oss når vi hører ordene: «Velkommen til bords!» og: «Håper maten vil smake.» Lederen for en husholdningsskole går så langt som til å si: «Mat er det viktigste i livet.»

Mye av tiden tar vi det kanskje for gitt at maten vi spiser, er ufarlig og sunn. Men hvis bare ett av våre 75 000 måltider skulle inneholde noe skadelig, kunne vi bli alvorlig syke. Kan vi være sikker på at det vi spiser, er ufarlig? I vår tid ser det ut til at flere og flere mennesker er i tvil om dette. I den forbindelse har det oppstått slike nye uttrykk som «trygg mat», «mattrygghet» og «matvaresikkerhet». Hvorfor er mange bekymret for at maten ikke skal være trygg?

Grunner til bekymring

Hvert år blir omkring 15 prosent av Europas befolkning angrepet av det som kalles matbårne sykdommer. I begynnelsen av 1980-årene førte inntak av matolje som inneholdt gift, til døden for omkring 1000 personer i Spania og gjorde 20 000 andre der i landet alvorlig syke. I 1999 ble befolkningen i Belgia forferdet da det ble meldt at slike matvarer som egg, fjærfe, ost og smør kunne være forurenset av giftige kjemiske stoffer som kalles dioksiner. Og for ikke så lenge siden ble forbrukerne i Storbritannia skremt — og kjøttmarkedet ødelagt — da storfe ble smittet med bovin spongiøs encefalopati (kugalskap). Etterpå brøt det ut munn- og klovsyke, som førte til nedslakting og destruksjon av millioner av kuer, sauer, griser og geiter.

Som om ikke det ovenstående var alvorlig nok, finnes det også andre faktorer som bekymrer forbrukerne. Det gjelder for eksempel de nye metodene som er blitt tatt i bruk i matvareproduksjonen. Europakommisjonen skrev i 1998: «Nye teknikker som bestråling av næringsmidler og genmodifisering av matvekster har vært gjenstand for omfattende debatt.» Fører slike teknikker til at matvarene blir forbedret, eller snarere til at næringsverdien blir forringet? Og hva kan vi selv gjøre for å øke mattryggheten?