Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kryssing av datolinjen

Kryssing av datolinjen

Kryssing av datolinjen

MENNESKENE HAR LENGE DRØMT OM Å reise gjennom tiden for å gjenoppleve fortiden eller se inn i framtiden. Noen blir derfor overrasket når de får vite at folk på en måte reiser gjennom tiden hver dag. Tenk deg en forretningsmann som reiser med fly fra Tokyo til New York for å overvære et møte der. Hvis flyet tar av midt på dagen, i tolvtiden, og så flyr nonstop rundt halve jordkloden, vil det lande i New York samme formiddag, tilsynelatende før det har tatt av.

Kan en virkelig foreta en lang reise og likevel komme fram før en drog? Nei, egentlig ikke. Men byer som ligger langt fra hverandre, kan befinne seg i forskjellige tidssoner. Når man krysser den internasjonale datolinjen, en usynlig linje på jordkloden, betyr det faktisk at man krysser en avtalt grenselinje som skiller kalenderdøgn fra hverandre. Ja, det er ganske forvirrende! Avhengig av hvilken retning du reiser i, vinner eller mister du en dag på et øyeblikk.

Sett at forretningsmannen fra Tokyo returnerer fra New York sent tirsdag kveld. Når han går ut av flyet omkring 14 timer senere, vil det allerede være torsdag i Japan. Det føles merkelig å ha hoppet over en hel dag! En reisevant kvinne sier om den første gangen hun krysset den internasjonale datolinjen: «Jeg kunne ikke forstå hvor den dagen som jeg hadde mistet, var blitt av. Det var helt merkelig.»

Ettersom datolinjen kan føre til at de reisende blir noe forvirret, lurer noen på hvorfor man i det hele tatt har laget en slik grenselinje.

Sjøfarere gjør en oppdagelse

Hvis vi går tilbake til 1522, forstår vi hvorfor det er behov for en datolinje. Mannskapet til Ferdinand Magellan var de første som gjennomførte en jordomseiling. Etter at de hadde oppholdt seg på havet i tre år, nådde de fram til Spania søndag den 7. september. Men ifølge deres loggbok var datoen lørdag den 6. september. Hva skyldtes denne uoverensstemmelsen? Ved å seile jorden rundt i samme retning som solen hadde de vært vitne til én soloppgang mindre enn folk i Spania hadde.

Forfatteren Jules Verne utnyttet dette fenomenet i romanen Jorden rundt på 80 dager. Hovedpersonen i boken, Fileas Fogg, måtte reise rundt hele jorden på 80 dager for å vinne en stor pengesum, men han reiste mot solen. Da den begivenhetsrike reisen var slutt, kom han skuffet hjem, bare én dag for sent til å motta den betydelige belønningen. Trodde han. Han ble forbløffet da han fikk vite at han i virkeligheten hadde overholdt fristen. Uten å vite det hadde han vunnet en ekstra dag på reisen, og det bare fordi han hadde reist mot øst hele tiden.

Det kan virke som om det var den internasjonale datolinjen som gav Vernes historie en lykkelig slutt, men denne linjen eksisterte faktisk ikke i sin nåværende form da den berømte romanen kom ut i 1873. Sjøkapteiner på den tiden justerte rutinemessig kalenderen med en dag når de krysset Stillehavet, men vår tids datolinje var ikke avmerket på kartene deres. Dette var før man innførte det verdensomspennende systemet med tidssoner. Da Alaska tilhørte Russland, fulgte folk der det samme kalenderdøgnet som innbyggerne i Moskva gjorde. Men i 1867, da USA kjøpte området, innførte man det samme kalenderdøgnet i Alaska som i USA.

Den historiske utviklingen

I 1884 ble det holdt en internasjonal meridiankonferanse i Washington, D.C., hvor representanter fra 25 nasjoner møttes. De fikk i stand et verdensomspennende system med 24 tidssoner og ble enige om en nullmeridian, den lengdegraden som går gjennom Greenwich i England. * Den ble utgangspunktet for måling av østlige og vestlige posisjoner på jorden.

Det så ut til at tolv tidssoner østover eller vestover — halvveis rundt jorden i forhold til Greenwich — kunne være et passende sted for en internasjonal datolinje. Den 180. lengdegrad ble ikke offisielt vedtatt på 1884-konferansen, men det ble etter hvert enighet om at den ville egne seg spesielt godt som datolinje fordi den ikke krysset noe kontinent. Kan du forestille deg hvor forvirrende det ville ha vært om det var søndag i den ene halvdelen av det landet du bor i, og mandag i den andre?

Hvis du tar en titt på et verdenskart eller en globus, ser du at den 180. lengdegrad går vest for Hawaii. Du ser straks at den internasjonale datolinjen ikke følger lengdegraden helt. Gjennom en del av Stillehavet går den i sikksakk for å gå utenom landområder. Og fordi datolinjen kom i stand ved en generell avtale, ikke ved en internasjonal traktat, kan den forandres hvis en nasjon finner det for godt. I 1995 erklærte for eksempel Kiribati at den internasjonale datolinjen, som gikk gjennom øyrekken, fra da av skulle gå rundt landets østligste øy. På dagens oppdaterte kart er derfor alle øyene som tilhører Kiribati, på samme side av datolinjen. Datoen er nå den samme i hele landet.

Hvordan datolinjen fungerer

For å illustrere hvordan man mister eller vinner en dag når man krysser datolinjen, kan vi tenke oss at du seiler rundt hele jorden. Og la oss si at du drar østover. Du er kanskje ikke klar over det, men du vinner en time for hver tidssone du passerer. Når du endelig har kommet rundt jorden, vil du ha passert 24 tidssoner. Uten en internasjonal datolinje ville du ha kommet fram en dag tidligere enn den lokale tiden tilsier. Den internasjonale datolinjen korrigerer dette misforholdet. Det er litt forvirrende, ikke sant? Det er ikke så rart at Magellans mannskap og den oppdiktede Fileas Fogg tok feil av hvilken dato de fullførte sin reise rundt jorden!

De som har krysset tidssonene, vet hvor merkelig det føles plutselig å miste eller å vinne en dag. Men det ville ha vært enda mer forvirrende å reise verden rundt uten den internasjonale datolinjen.

[Fotnote]

^ avsn. 11 Flere opplysninger om tidssoner og lengdegrader finnes i artikkelen «Disse nyttige, tenkte linjene» i Våkn opp! for 8. mars 1995.

[Oversikt/kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

Mars | Mars

2 | 1

[Bilder på side 14]

Over: Greenwich Royal Observatory Til høyre: Denne kuppelsteinslinjen markerer nullmeridianen