Vi betrakter verden

På verdenstoppen når det gjelder melkeproduksjon

India er nå verdens største melkeprodusent, sier avisen The Hindustan Times. «Miljøvernorganisasjonen Worldwatch Institute [i Washington, D.C.] har rost Indias melkerevolusjon,» sier rapporten. «Siden 1994 er melk blitt Indias fremste landbruksprodukt, og i 1997 tok landet igjen USA og ble verdens største melkeprodusent.» Lester Brown, som er president for Worldwatch Institute, har uttalt: «Det er bemerkelsesverdig at [India] har gjort dette ved å bruke biprodukter fra landbruket og rester etter avlinger som fôr istedenfor korn. India har klart å øke proteinforsyningen uten å gi kyrne noe av det kornet som er beregnet på mennesker.»

Mindre salt på veiene

Hver vinter strøs det mellom 400 000 og 1,4 millioner tonn salt på veiene i Frankrike for å fjerne snø og is, melder naturbladet Terre sauvage. «Alt dette saltet går ut over miljøet på måter som man nå gradvis oppdager.» Det hoper seg opp veisalt i jordsmonnet, og dette kan forurense drikkevannskilder, grunnvannsspeil, innsjøer og dammer. Det dreper skjøre planter som vokser opptil 50 meter fra de saltede veiene, og ødelegger trærnes rotspisser. Når trerøttene absorberer saltet, hindrer det fotosyntesen. Når treet blir utsatt for dette gjentatte ganger, svekkes det og dør. Dyr som trekkes til veiene for å slikke salt, blir ofte påkjørt, eller de dør fordi de har fått i seg for mye salt på kort tid. Under bestemte forhold kan salt også bidra til at det legger seg farlig svarthålke på veiene. Når veiene er snødekte, er bilførerne vanligvis forsiktige, men mange tar sjanser på snøfrie veier og tenker ikke på at det kan ha lagt seg et slikt islag. Fagfolk anbefaler: «Salt bedre, salt mindre.»

Uglens skrik forteller hvordan det står til

Når kattuglene skriker, avslører de hvordan det står til med helsen, sier bladet The Economist. «Stephen Redpath ved Storbritannias senter for økologi og hydrologi og hans kolleger har studert 22 kattugler i Kielder-skogen i Nord-England.» Forskerne «spilte opptak av skrikene til en ukjent hann og målte den tiden det tok før uglene reagerte». Det tok forholdsvis lengre tid før de uglene som hadde parasitter i blodet, svarte. De som var mest befengt med parasitter, brukte over dobbelt så lang tid på å svare som de uglene som ikke hadde parasitter i det hele tatt. Ugler med mye parasitter skrek dessuten lavere enn friske fugler. «For uglene selv er dette uten tvil et sikkert tegn,» sier The Economist.

Verdifullt å lese for barn

«Når [barna] ser at mor og far liker å lese, prøver de å etterligne dem,» sier den polske ukeavisen Przyjaciółka. I en tid da barn ser mer og mer på TV, er det bryet verdt å lese for barn helt ned til toårsalderen og å se på bilder og å forklare dem. Foreldrene kan stille barnet spørsmål til det de akkurat har lest, for å se om han eller hun har skjønt det. «Og hvis barnet plutselig begynner å kjede seg . . . , så prøv å gjøre lesingen morsommere ved livlig gestikulering og betoning.» Foreldre blir oppmuntret til å finne ut hva barnet er interessert i, og å snakke med det om dette. «Fortell om de bøkene som du likte å lese da du var barn, og foreslå noen interessante boktitler. . . . Ikke slutt å lese for barna dine, heller ikke når de kan lese selv,» sier Przyjaciółka. «Noen ganger er det nok å lese bare noen av de første sidene som en oppmuntring, og så får barnet lyst til å fortsette å lese.»

Skrantende smaksløker

Hvert år er det over 140 000 i Japan, deriblant flere barn og unge enn før, som mister smakssansen, ifølge øre-, nese- og halsspesialist Hiroshi Tomita. Medisinsk behandling og helseproblemer kan riktignok utløse denne lidelsen, men Tomita mener at rundt 30 prosent av tilfellene har sammenheng med at folk får i seg for lite sink, som er et viktig sporstoff, sier rapporten i The Daily Yomiuri. Artikkelen sier: «Sink spiller en viktig rolle når det gjelder utviklingen av nye smaksceller, og underskudd på [sink] fører til at man gradvis mister smakssansen.» Usunn hurtigmat, ferdigmat  og et ensidig kosthold bidrar til problemet. Artikkelen sier at «tilsetningsstoffer som fosfat, som finnes i mye ferdigmat, tapper kroppen for sink og hindrer den i å oppta det». For dem som synes at maten ikke smaker av noe, anbefaler Tomita mat som inneholder mye sink, for eksempel østers, småfisk og lever. Et variert og sunt kosthold kan helbrede smaksløkene, men hvis tilstanden er alvorlig, og den ikke behandles i løpet av seks måneder, er det mindre sannsynlig at man blir bra igjen, sier Tomita.

Lett å bruke penger

Avansert teknologi har gjort det å handle til et nasjonalt tidsfordriv som mange kanadiere holder på med 24 timer i døgnet, sju dager i uken, melder avisen Calgary Herald. «Forbrukerne kan handle nonstop via Internett, TV og postordrekataloger, og de kan kjøpe ting på flekken med kredittkort.» Kort som gir høy kreditt, oppmuntrer folk til å bruke mer penger enn de har råd til. Noen kredittkort tilbyr flere fordeler. Larry Wood, som er professor i økonomi ved Calgary universitet, sa: «Folk har kontanter til å kjøpe for, men betaler heller med kredittkort for at de skal få visse fordeler eller poeng, og tenker at de skal bruke kontantene til å nedbetale gjelden på slutten av måneden. Så bruker de opp kontantene og har gjeld på kredittkortet i tillegg.» Men Wood mener at problemet stikker dypere. Fordi forbrukerne prøver å opprettholde en bestemt levestandard, setter de seg heller i gjeld enn skjærer ned på forbruket, mener han. Ifølge en undersøkelse som statistisk sentralbyrå i Canada gjorde i 1999, er den totale kredittkortgjelden i Canada på over 14 milliarder kanadiske dollar (over 80 milliarder kroner).

Hus som gjør folk syke

«I hus i Melbourne [i Australia] som er under et år gamle, var det opptil 20 ganger høyere innhold av flyktige organiske forbindelser enn det som det nasjonale rådet for helse og medisinsk forskning anbefaler som sikkerhetsgrensen,» sier bladet New Scientist. Et av disse kjemikaliene er formaldehyd, «som forårsaker irritert hud og muligens kreft». Formaldehyd utskilles fra byggematerialer, for eksempel gulvbord, og fra møbler. Nye tepper frigir styren, et annet stoff som er mistenkt for å være kreftframkallende. Og «maling og løsemidler avgir flere giftige forbindelser,» sier rapporten. «For folk flest utgjør nok ikke kjemikaliene noen alvorlig helsefare. Men de kan gi hodepine, og for en liten gruppe individer som er spesielt disponert, kan de være svært skadelige.»

Skitne penger

«Det kryr av bakterier på papirpenger,» sier den kanadiske avisen The Globe and Mail. Nyere forskning i USA har vist at nesten alle de pengesedlene som er i omløp, er forurenset med streptokokker, Enterobacter, Pseudomonas og andre bakterier. Disse bakteriene «kan være farlige for pasienter med et svekket immunforsvar, for eksempel skrøpelige eldre og folk med hiv/aids,» sier The Globe and Mail. På noen pengesedler finnes det bakterier som er enda farligere. Forskere sier at det kanskje er på tide med bokstavelig «pengevasking». I Japan kan forbrukerne allerede ta ut kontanter fra «rene minibanker» som «leverer yen som har vært varmet opp til 200 grader celsius — varmt nok til å drepe mange bakterier uten å svi pengene». Avisen anbefaler at man vasker hendene etter å ha tatt i penger.

Moskeer skyter opp som paddehatter i USA

«Antall moskeer i USA [har] økt med cirka 25 prosent på seks år, til over 1200,» sier The New York Times, og dette tyder på at den muslimske befolkningen vokser. John Esposito, som er direktør for et senter for muslimsk-kristen forståelse ved Georgetown universitet, mener at den muslimske befolkningen for tiden består av «mellom fire og seks millioner». Tallet kan være høyere, ifølge en fersk undersøkelse som fire muslimske organisasjoner i USA står bak. Uansett kommer den «fortsatte innvandringen og det at de muslimske familiene er nokså store», til å opprettholde økningen, sa Esposito. «I løpet av noen tiår kommer islam til å være den nest største religionen i Amerika.» The New York Times sier at det overveldende flertall av dem som går i moskeene, er menn. Undersøkelsen viste også at muslimene «kom fra forskjellige etniske grupper: en tredjedel er sørasiatiske, 30 prosent afroamerikanske, 25 prosent arabiske».