Hva Bibelen sier

Bør de kristne delta i nyttårsfeiringer?

«OM ETTERMIDDAGEN på nyttårsaften er det usedvanlig stille,» sier Fernando, en lege i Brasil. «Men så, rundt klokken elleve om kvelden, begynner de å komme — en jevn strøm av pasienter med stikksår eller skuddsår, tenåringer som er blitt skadet i bilulykker, og kvinner som er blitt mishandlet. Det er nesten alltid alkohol inne i bildet.»

I betraktning av dette er det ikke så overraskende at et brasiliansk tidsskrift omtalte den første dagen i året som den internasjonale bakrus-dagen. Et europeisk nyhetsbyrå sier at «nyttårsfeiringen er en feiring for den jevne hedonist», og legger til at den er «enda en runde i den evige kampen mellom mennesket og alkoholen».

Det er riktignok ikke alle som feirer nyttårsaften ved å drikke seg fulle og begå voldshandlinger. Det er mange som har gode minner knyttet til denne feiringen. «Som barn kunne vi nesten ikke vente til det ble nyttårsaften,» sier Fernando, som er sitert tidligere. «Det var alltid mange leker og rikelig med mat og drikke. Ved midnatt pleide vi å omfavne og kysse hverandre og ønske hverandre ’godt nytt år!’»

På samme måte er det mange i dag som mener at de feirer nyttår uten at de skeier ut på noe vis. Likevel bør de kristne undersøke opprinnelsen til og betydningen av denne populære feiringen. Er nyttårsfeiring i strid med det Bibelen lærer?

Fakta fra fortiden

Det å feire nyttår er ikke noe nytt. Innskrifter fra oldtiden tyder på at man feiret nyttår i Babylon så tidlig som i det tredje årtusen f.v.t. Denne festen, som ble feiret i midten av mars, var av største betydning. «På den tiden av året  bestemte guden Marduk landets skjebne for det neste året,» sier The World Book Encyclopedia. Den babylonske nyttårsfeiringen varte i elleve dager og omfattet ofringer, prosesjoner og fruktbarhetsriter.

I eldre tid begynte også romerne det nye året i mars. Men i år 46 f.v.t. bestemte Julius Cæsar at det skulle begynne 1. januar. Den dagen var allerede viet til Janus, guden for all begynnelse, og nå kom den også til å markere den første dagen i det romerske året. Datoen ble forandret, men karnevalsstemningen vedvarte. Den 1. januar «hengav [folk] seg til voldsomme utskeielser og til forskjellige former for hedensk overtro,» sier McClintock og Strongs Cyclopedia.

Også i dag er overtroiske ritualer knyttet til nyttårsfeiringen mange steder. I noen deler av Sør-Amerika er det for eksempel mange som hilser det nye året velkommen ved å stå på den høyre foten. Andre blåser i horn og sender opp fyrverkeri. Ifølge en tsjekkisk skikk er nyttårsaften en tid da man spiser linsesuppe, mens en slovakisk tradisjon får folk til å legge penger eller fiskeskjell under en duk. Slike ritualer som har til hensikt å beskytte mot ulykke og sikre framgang, bidrar bare til å videreføre den gamle oppfatningen at årsskiftet er en tid da skjebner blir bestemt.

Det bibelske syn

Bibelen formaner de kristne til å «vandre sømmelig . . . ikke i vill festing og fyllelag». * (Romerne 13: 12—14; Galaterne 5: 19—21; 1. Peter 4: 3) Siden nyttårsfeiringer ofte kjennetegnes av akkurat slike utskeielser som Bibelen fordømmer, deltar ikke de kristne i dem. Det betyr ikke at de kristne er noen hengehoder. Tvert imot, de vet at Bibelen gjentatte ganger oppfordrer dem som er tjenere for den sanne Gud, til å glede seg, og det av mange grunner. (5. Mosebok 26: 10, 11; Salme 32: 11; Ordspråkene 5: 15—19; Forkynneren 3: 22; 11: 9) Bibelen erkjenner også at inntak av mat og drikke ofte er forbundet med glede. — Salme 104: 15; Forkynneren 9: 7a.

Men som vi har sett, har nyttårsfeiringen sine røtter i hedenske skikker. Utøvelse av falsk religion er urent og er en vederstyggelighet i Jehova Guds øyne, og de kristne holder seg unna handlinger som har en slik opprinnelse. (5. Mosebok 18: 9—12; Esekiel 22: 3, 4) Apostelen Paulus skrev: «Hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial?» Det var med god grunn Paulus sa videre: «Hold opp med å røre det urene.» — 2. Korinter 6: 14—17a.

De kristne er også klar over at det å delta i overtroiske ritualer ikke er noen garanti for at man oppnår lykke og framgang — spesielt siden det å delta i slike festligheter kan føre til at man pådrar seg Guds mishag. (Forkynneren 9: 11; Jesaja 65: 11, 12) Videre formaner Bibelen de kristne til å ha en oppførsel som er preget av måtehold og selvkontroll. (1. Timoteus 3: 2, 11) Det er helt klart at det ville være upassende for en som hevder at han følger Kristi lære, å ta del i en feiring som kjennetegnes av voldsomme utskeielser.

Uansett hvor iøynefallende og tillokkende nyttårsfeiringen måtte virke på våre sanser, sier Bibelen at vi må ’holde opp med å røre det urene’ og «rense oss for enhver besmittelse av kjød og ånd». Jehova gir dem som adlyder ham, denne hjertevarmende garantien: «Jeg vil ta imot dere . . . jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg.» (2. Korinter 6: 17b til 7: 1) Ja, han lover at han skal la dem som er lojale mot ham, få del i evige velsignelser. — Salme 37: 18, 28; Åpenbaringen 21: 3, 4, 7.

[Fotnote]