En tenåring som er stolt av sin religion

DA ANDREW var 13 år, fikk han i oppdrag på skolen å arbeide med et prosjekt om sin kulturarv. Han sier: «Først hadde jeg planer om å skrive om bestefaren min, men så tenkte jeg: ’Nei, vent litt! Jeg er et av Jehovas vitner. Dette er en enestående anledning til å fortelle om min tro!’

Jeg kalte prosjektet ’Stå fast’ og laget en stor plakat som skildret den grusomme forfølgelsen som Jehovas vitner ble utsatt for i Nazi-Tyskland. Som visuelle hjelpemidler hadde jeg blant annet en fangedrakt med en fiolett trekant, forskjellige bilder og kopier av brev fra familien Kusserow. * Jeg delte ut kopier av det brevet som Jehovas vitner sendte til den tyske regjering, et brev som på en politisk nøytral, men bestemt måte fordømte den urett som ble begått mot Jehovas vitner. Videoen ’Jehovas vitner står fast under nazistenes angrep’ ble spilt kontinuerlig mens prosjektet ble presentert. Jeg stilte også ut bibler, brosjyrer og traktater.

Først ble prosjektene våre vist i gymnastikksalen for alle elevene og lærerne på skolen. Neste kveld ble familie og venner invitert. Det var mange som stilte meg spørsmål, for de hadde ingen anelse om at Jehovas vitner ble forfulgt av nazistene.»

Andrew innrømmer at det krevde mot å snakke om sin tro. «Jeg visste at noen ville gjøre narr av meg,» sier han, «men jeg ville ha følt meg elendig hvis jeg ikke hadde gjort det. Det jeg fortalte om, var mennesker som hadde ofret livet for å forsvare sin tro på Jehova, så jeg tenkte at det minste jeg kunne gjøre, var å tåle litt kritikk.»

Andrew var glad for at han hadde benyttet anledningen til å avlegge et vitnesbyrd. «Jeg fikk mange samtaler om hvorfor vi ikke går i krig, og jeg leverte bibler, bøker og traktater til interesserte,» sier han. Han tilføyer: «Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært så stolt over å være et av Jehovas vitner.»

[Fotnote]