Religionsforfølgelse i Georgia — hvor lenge vil det pågå?

GEORGIA ER ET LAND med en vakker, variert natur — fra Svartehavets kyst, hvor klimaet er mildt, til de iskalde Kaukasus-fjellene. Dype skoger, brusende elver og frodige daler forskjønner dette fjellendte landet. Hovedstaden, Tbilisi, er en travel storby hvor moderne bygninger ligger side om side med gamle og ærverdige arkitektoniske monumenter. Georgias største aktivum er imidlertid befolkningen, som er kjent for sine sterke familiebånd og sin store gjestfrihet.

Georgias befolkning har opp gjennom historien vært utsatt for mye undertrykkelse. Landet har vært invadert av romerne, perserne, bysantinerne, araberne, tyrkerne, mongolene, russerne og andre. Ifølge en oversikt har Tbilisi vært ødelagt 29 ganger! * Ikke desto mindre har georgierne bevart sin kjærlighet til livet og til kunst, sang og dans, og de har bestandig vært kjent for å være tolerante.

Dette kan dessverre ikke lenger sies om alle mennesker i Georgia. De to siste årene har en liten gruppe georgiere skadet sitt lands omdømme ved å øve vold mot hundrevis av sine landsmenn. Rasende pøbelflokker har banket opp uskyldige mennesker, deriblant barn, eldre og funksjonshemmede. Med jernstenger og med klubber beslått med nagler har de tilføyd sine ofre voldsomme slag på kroppen og flenger i ansiktet og hodebunnen. Hvorfor blir fredelige georgiske borgere utsatt for slike grusomheter? Fordi de er Jehovas vitner. Og dette kristne trossamfunnet eksisterte i Georgia allerede før de fleste av angriperne var født.

 Fra fordømmelse til voldelige angrep

Til tross for at Georgia er et land som garanterer sine borgere religionsfrihet, har myndighetene i en rekke tilfeller beslaglagt Jehovas vitners litteratur. I april 1999 uttalte representanter for tollmyndighetene at litteraturen bare kunne utleveres med tillatelse fra katolikospatriarken, overhodet for den georgisk-ortodokse kirke. * Måneden etter ble den ortodokse kirke nevnt igjen — denne gangen ved Isani-Samgori distriktsdomstol. Der hadde Guram Sjaradze, som er medlem av parlamentet og leder for den politiske bevegelsen «Georgia framfor alt!», gått til rettssak i den hensikt å få oppløst Jehovas vitners juridiske selskaper. Han anklaget Jehovas vitner for å være antinasjonale og farlige. Hvem støttet Sjaradzes påstand? Blant saksdokumentene var et brev fra katolikospatriarkens sekretær.

Den 20. mai 1999 sluttet Georgia seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og forpliktet seg dermed til å overholde bestemmelsene i konvensjonens artikler. Artikkel 10 sier: «Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser.» Fikk så dette Jehovas vitners motstandere til å avstå fra ytterligere forsøk på å forby religiøs litteratur? Nei, absolutt ikke!

Den 21. juni 1999 skrev katolikospatriarkens kontor i et brev til lederen for tollmyndighetene: «Distribueringen av religiøs litteratur fra utlandet bør forbys.» Men ikke nok med det: Giorgi Andriadze, en offisiell talsmann for den georgisk-ortodokse kirke, erklærte at Jehovas vitner var farlige, og at trossamfunnet burde forbys. Disse fordømmende ordene ble ikke talt for døve ører. Religiøse fanatikere, som tidligere hadde brent Jehovas vitners litteratur, følte seg nå trygge på at de ustraffet kunne gå til angrep på vitnene personlig. Søndag den 17. oktober 1999 slo de til igjen.

Pøbelen får herje fritt

Den søndagen var omkring 120 Jehovas vitner i Tbilisi — menn, kvinner og barn — samlet til et religiøst møte. En avsatt ortodoks prest, Vasili Mkalavisjvili, og 200 av tilhengerne hans stormet plutselig inn i møtelokalet. * De omringet møtedeltakerne og slo dem gjentatte ganger med treklubber og jernkors. Fire av angriperne grep en tilstedeværende mann i armene og nakken. Med et hardt rykk bøyde de hodet hans forover og begynte å rake det mens kameratene deres frydet seg over å se ham bli ydmyket på denne måten. Da den voldsomt opphissede pøbelflokken til slutt forlot stedet, måtte 16 av møtedeltakerne behandles på sykehus. En mann hadde brukket tre ribben. En 40-årig kvinne som heter Pati, fortalte senere: «De begynte å skrike til meg, og en av dem banket løs på meg av all sin kraft. Slagene traff meg i ansiktet og øynene. Jeg prøvde å dekke ansiktet med hendene. Blodet strømmet nedover fingrene mine.» Da denne brutale fyren sluttet å slå Pati, var hun ute av stand til å se på venstre øye. Øyet er fortsatt skadet.

 Dette opprørende angrepet, som ble vist på fjernsyn, fikk Georgias president, Eduard Sjevardnadse, til å ta til orde. Dagen etter erklærte han: «Jeg fordømmer det som har skjedd, og mener at påtalemyndigheten bør ta affære og reise straffesak.» Ettersom pøbelflokkens leder og de øvrige som var med på angrepet, var lett gjenkjennelige på videoopptaket, burde det ha vært relativt enkelt å få dem stilt for retten og dømt. Men nå, to år senere, er ennå ingen av dem blitt domfelt!

Pøbelen ustraffet — herjingene tiltar

Passiviteten til både borgerlige og geistlige myndigheter gav naturligvis angriperne grunn til å tro at volden kunne tolereres. Det at de ikke ble straffet, fikk dem til å intensivere sine herjinger, og Jehovas vitner ble plyndret, banket opp og sparket — i private hjem, på gaten og i møtelokaler. Det er dokumentert at det fra oktober 1999 til august 2001 fant sted over 80 slike angrep på i alt over 1000 Jehovas vitner. Ikke desto mindre uttalte en representant for påtalemyndigheten i Tbilisi til journalister den 9. februar 2001 at granskingen av Vasili Mkalavisjvili «fremdeles pågår». I skrivende stund er det sørgelig å måtte konstatere at myndighetene i Georgia fortsatt tillater Jehovas vitners motstandere å begå hatrelaterte forbrytelser. — Se rammen «Pøbelangrepene fortsetter».

Hvordan stiller politiet seg til disse forbrytelsene? Nyhetsmeldinger og videoopptak avslører at politiet ikke bare har tillatt overfallene på Jehovas vitner, men også deltatt i dem! Et eksempel på dette er det som skjedde den 8. september 2000 da en gruppe politifolk  væpnet med klubber avbrøt et fredelig stevne som 700 Jehovas vitner holdt i byen Zugdidi. Øyenvitner fortalte senere at maskerte politifolk ’brøytet seg fram’ ved å slå rundt seg og skade mer enn 50 av de tilstedeværende. Eieren av den eiendommen hvor stevnet ble holdt, sa at barna hadde sett skrekkslagne ut da granatene fór over hodet på dem, og la til: «Det var et hjerteskjærende syn.» Politifolkene stormet eiendommen og brente den ned. Men inntil nå har de sluppet straff.

Ettersom denne ugjerningen ikke er et enkeltstående tilfelle (se rammen «Politiet delaktig»), gav FNs komité mot tortur den 7. mai 2001 med rette uttrykk for bekymring over «gjentatte torturhandlinger og andre former for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff i Georgia forvoldt av myndighetspersoner som skal håndheve lov og rett; den vedvarende unnfallenhet med hensyn til å iverksette en rask, upartisk og grundig etterforskning i forbindelse med hver av de tallrike påstandene om tortur». * Ikke én av de 400 anmeldelsene som Jehovas vitner har inngitt til politiet, har ført til at gjerningsmennene, som er kjent, er blitt stilt for retten og domfelt! Georgias sivilombudsmann, som er utnevnt av parlamentet, har kommentert situasjonen slik: «Menneskerettigheter blir krenket av nettopp dem som i kraft av sin stilling er forpliktet til å verne om disse rettighetene. For dem er menneskerettighetene knapt verdt papiret de er skrevet på.»

 Høyesterettsavgjørelse skaper forvirring

Som om overgrepene fra pøbelflokker og politifolk ikke var nok, har Georgias høyesterett nylig truffet en avgjørelse som har skapt forvirring med hensyn til Jehovas vitners rettigheter.

La oss først få komme med noen bakgrunnsopplysninger. Som tidligere nevnt gikk politikeren Guram Sjaradze til rettssak i den hensikt å få oppløst Jehovas vitners juridiske selskaper. Saken ble avvist den 29. februar 2000. Sjaradze anket imidlertid avgjørelsen og vant. Jehovas vitner på sin side anket til høyesterett. Den 22. februar 2001 avgjorde høyesterett saken i Jehovas vitners disfavør, hovedsakelig på grunnlag av juridiske formaliteter. Høyesterett kom fram til at det ifølge statsforfatningen er påkrevd at trossamfunn blir registrert i henhold til en ennå ikke utferdiget lov som fastsetter nærmere bestemmelser for registreringen av trossamfunn. Retten konkluderte med at man i påvente av denne loven ikke kunne registrere  trossamfunnet Jehovas vitner på noen annen måte. Femten andre organisasjoner som støtter religiøs virksomhet, er imidlertid registrert og juridisk anerkjent i Georgia.

I en kommentar til høyesterettsavgjørelsen uttalte Georgias justisminister, Mikhejl Saakasjvili, i et fjernsynsintervju: «Fra et juridisk synspunkt er avgjørelsen meget tvilsom. Jeg tror ikke at dette er den mest vellykkede avgjørelsen høyesterett har truffet.» Zurab Adejsjvili, fungerende leder av parlamentets justiskomité, uttalte til nyhetstjenesten Keston News Service at avgjørelsen gjorde ham «svært bekymret» fordi «den oppmuntrer ekstremistiske krefter innen vår [den georgisk-ortodokse] kirke til å undertrykke religiøse minoritetsgrupper». Adejsjvilis bekymring viste seg dessverre å være berettiget. Få dager etter høyesterettsavgjørelsen ble Jehovas vitner igjen utsatt for voldelige angrep. I år 2001 ble de overfalt av pøbelflokker, politifolk og ortodokse prester den 27. februar, den 5. mars, den 6. mars, den 27. mars, den 1. april, den 7. april, den 29. april, den 30. april, den 7. mai, den 20. mai, den 8. juni, den 17. juni, den 11. juli, den 12. august, den 28. september og den 30. september. Og volden fortsatte.

Under denne nye bølgen av forfølgelse gikk høyesterett til det uvanlige skritt å presisere sin avgjørelse, i form av en offentlig uttalelse, hvor det het: «Dessverre har offentligheten feiltolket høyesteretts opphevelse av den registreringen som gjaldt for Foreningen Jehovas vitner . . . Da den juridiske registreringen av de saksøkte — et juridisk selskap underlagt privatrettslige regler — ble annullert, ble deres rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet verken direkte eller indirekte krenket eller innskrenket. Deres frihet til å skifte overbevisning og til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin overbevisning ble ikke innskrenket. . . . Rettsavgjørelsen har ikke innskrenket de saksøktes rett til å motta og meddele opplysninger og ideer. Den innebærer ikke at de er blitt nektet retten til å holde fredelige møter.»

 Tusener av georgiere protesterer mot forfølgelsen

Denne uttalelsen fra høyesterett har øyensynlig ikke hatt noen særlig virkning på pøbelflokkene, som har fortsatt sine voldelige angrep, men det er hjertevarmende å se at tusener av georgiske borgere allerede har fordømt forfølgelsen. Den 8. januar 2001 begynte Jehovas vitner å samle inn underskrifter til støtte for et bønnskrift om beskyttelse mot pøbelangrep og om straffeforfølgning av dem som har deltatt i voldelige angrep på georgiske borgere. Før det hadde gått to uker, hadde 133 375 voksne borgere fra alle deler av Georgia underskrevet bønnskriftet. Det er bare 15 000 Jehovas vitner i Georgia, så de aller fleste av dem som skrev under, var trolig medlemmer av den georgisk-ortodokse kirke. Den 22. januar 2001 forsvant imidlertid bønnskriftet. Hva var det som skjedde?

Den dagen ble det holdt en pressekonferanse i kontoret til Georgias offentlige forsvarer, Nana Devdariani, hvor bønnskriftet skulle gjøres offentlig kjent. Under pressekonferansen stormet Vasili Mkalavisjvili og ti andre plutselig inn på kontoret og grep bønnskriftet, som utgjorde 14 bind. En representant for det kaukasiske institutt for fred og demokrati forsøkte å beskytte bønnskriftet, men inntrengerne kastet seg over henne. Mens Mkalavisjvili spydde ut skjellsord, klarte tilhengerne hans ved bruk av rå makt mot arrangørene å rane til seg 12 av de 14 bindene og stikke av gårde med dem. En utenlandsk diplomat som var vitne til det som skjedde, utbrøt: «Dette er bare helt utrolig!» Den 6. februar kom bønnskriftet heldigvis igjen i Jehovas vitners besittelse, og den 13. februar 2001 ble det lagt fram for Georgias president.

«Alle tilfeller av trakassering . . . vil bli etterforsket»

Jehovas vitner i Georgia og resten av verden regner med at Georgias president, Eduard Sjevardnadse, tar dette bønnskriftet til følge. Presidenten har jo gjentatte ganger fordømt forfølgelsen av Jehovas vitner. Den 18. oktober 1999 omtalte han angrepene på Jehovas vitner som «pogromer» som var «utålelige». Den 20. oktober 2000 skrev han til et medlem av Jehovas vitners styrende råd: «Vi vil gjøre alt vi kan, for å få slutt på volden.» Han tilføyde: «Jeg kan forsikre Dem om at georgiske myndigheter også framover vil ivareta sin forpliktelse til å verne om menneskerettighetene og samvittighetsfriheten.» Og den 2. november 2000 skrev Sjevardnadse i et brev til USAs komité for sikkerhet og samarbeid i Europa: «Denne saken [vedrørende mindre trossamfunns status i Georgia] har også vakt alvorlig bekymring i vårt folk og i regjeringen.» Han gav komiteen denne forsikringen: «Alle tilfeller av trakassering og voldelige overgrep vil bli etterforsket, og gjerningsmennene vil bli holdt juridisk ansvarlige.»

Bekymrede observatører i Europa og andre steder i verden håper at president Sjevardnadses besluttsomme ord snart blir omsatt i handling. I mellomtiden fortsetter Jehovas vitner verden over å be for sine trosfeller i Georgia, som modig og trofast tjener Jehova til tross for hard forfølgelse. — Salme 109: 3, 4; Ordspråkene 15: 29.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 24]

«Alle tilfeller av trakassering og voldelige overgrep vil bli etterforsket, og gjerningsmennene vil bli holdt juridisk ansvarlige.» — Georgias president, Eduard Sjevardnadse, den 2. november 2000

[Uthevet tekst på side 24]

«Vi håper at denne saken [vedrørende vold mot religiøse minoriteter] vil bli løst, og at alle religiøse grupper i Georgia vil få full frihet til å gi uttrykk for sine religiøse oppfatninger.» — David Soumbadze, seniorrådgiver ved den georgiske ambassade i Washington, D.C., den 3. juli 2001

[Ramme på side 20]

PØBELANGREPENE FORTSETTER

Det at myndighetene i Georgia har unnlatt å stille dem som har overfalt Jehovas vitner, for retten, har ført til at forfølgelsen har fortsatt.

Den 22. januar 2001 trengte den tidligere ortodokse presten Vasili Mkalavisjvili og pøbelflokken hans seg inn på et religiøst møte som 70 Jehovas vitner holdt i bydelen Svanetis Ubani i Tbilisi. De sparket møtedeltakerne og slo løs på dem med trekors og jernkors. En av de tilstedeværende ble slått i hodet med et svært trekors, og slaget var så kraftig at korsets tverrbjelke ble brukket av. Noen av møtedeltakerne ble dratt inn på et mørkt rom, hvor de ble banket opp. Eldre Jehovas vitner ble tvunget til å løpe spissrot mellom overfallsmennene, som dengte løs på dem med knyttnevene og med kors. To voksne pøbler satte etter en 14-årig gutt, og deretter slo og sparket de den hjelpeløse gutten. En annen av pøblene, en 30 år gammel mann, satte etter en 12-årig gutt og slo ham i hodet med en svær georgisk bibel. I mellomtiden løp en av møtedeltakerne ut av huset for å tilkalle politiet, men han ble innhentet. Pøblene slo ham i ansiktet til munnen var fylt med blod og han begynte å kaste opp. Omsider forsvant de brutale inntrengerne. Hittil er ingen av dem blitt straffet.

Den 30. april 2001 avbrøt Mkalavisjvilis tilhengere igjen et religiøst møte som denne menigheten av Jehovas vitner holdt. De drog møtedeltakerne ut av huset og gikk løs på dem med spikerbesatte kjepper. Spikrene flenget opp høyre arm, venstre hånd, venstre fot og venstre kinn på en mann som heter Tamaz. Han ble også påført et gapende sår i hodet, som måtte sys med fem sting. Pøblene plyndret dessuten det hjemmet hvor møtet ble holdt, og knuste møblene og alle vinduene og ødela det elektriske utstyret. Deretter laget de et stort bål, hvor de brente litteratur utgitt av Jehovas vitner. Den 7. juni 2001 rettet menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch en offisiell anmodning til Georgias innenriksminister, Kakha Targamadze, og Georgias generalprokurator (øverste påtalemyndighet), Gia Meparisjvili, om å opplyse hvilke tiltak som var blitt truffet for å få dem som er ansvarlige for dette og andre voldelige angrep i den senere tid, stilt for retten. Fram til nå er ingen av gjerningsmennene blitt stilt for retten.

[Ramme på side 21]

POLITIET DELAKTIG

Den 16. september 2000 satte politifolk fra byen Marneuli opp veisperringer for å hindre 19 busser med Jehovas vitner i å komme fram til et sted hvor vitnene holdt et stevne. Ved en av veisperringene ble det kastet steiner på bussene, og en av passasjerene ble truffet i hodet. Flere passasjerer ble dratt ut av bussen og banket opp, mens andre ble ranet. Samtidig lot politiet busser med Mkalavisjvilis tilhengere, som var oppsatt på å ødelegge stevnefasilitetene, få passere. Pøbelen brente halvannet tonn med religiøs litteratur. Politifolk som var til stede, var med på å banke opp Jehovas vitner.

Nyhetstjenesten Caucasus Press meldte at innenriksministeren ville etterforske disse overgrepene og «treffe passende tiltak». Påtalemyndigheten har tungtveiende grunner til å kunne reise tiltale mot gjerningsmennene. Ifølge artikkel 25 i Georgias grunnlov har enhver rett til å holde et offentlig møte. Hittil har påtalemyndigheten imidlertid ikke reist tiltale mot noen av gjerningsmennene. Fem måneder etter disse overgrepene meldte nyhetstjenesten Keston News Service at en advokat for Guram Sjaradze (lederen for den politiske bevegelsen «Georgia framfor alt!») innrømmet at Sjaradze hadde fått myndighetene i Marneuli og Zugdidi til å hindre Jehovas vitner i å holde to stevner der.

[Ramme på side 21]

GEORGIAS GRUNNLOV GARANTERER BESKYTTELSE

Georgias grunnlov av 24. august 1995 garanterer religionsfrihet og beskyttelse mot brutale angrep, slik det framgår av følgende utdrag:

Artikkel 17—(1) Ingen må utsettes for angrep på ære og anseelse. (2) Ingen må utsettes for tortur eller umenneskelig, grusom eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 19—(1) Enhver har rett til ytrings-, tanke-, samvittighets-, religions- og meningsfrihet. (2) Det er forbudt å forfølge en person på grunn av hans tanker, meninger eller trosoppfatninger.

Artikkel 24—(1) Enhver har frihet til å motta og meddele opplysninger og til å hevde sin mening muntlig, skriftlig eller på annen måte.

Artikkel 25—(1) Enhver, med unntak av personer i de væpnede styrker, politiet eller sikkerhetstjenesten, har rett til uten forutgående tillatelse å holde et offentlig møte uten våpen, det være seg innendørs eller i friluft.

[Ramme på side 22]

VERDEN FØLGER MED

Hvordan ser det internasjonale samfunn på at Georgia unnlater å sette en stopper for forfølgelsen av Jehovas vitner?

I en felles uttalelse fra den amerikanske og den britiske ambassade i Georgia heter det: «Et møte som Jehovas vitner holdt, ble avbrutt, mange ble mishandlet, og andre ble hindret i å komme inn på møtet. Den amerikanske og den britiske ambassade er sterkt foruroliget over dette og over andre alvorlige krenkelser som i den senere tid er blitt begått mot mennesker i Georgia som utøver sin rett til å nyte godt av religionsfrihet . . . Vi anmoder Georgias regjering om å se nærmere på disse sakene og om å forvisse seg om at alles religiøse rettigheter blir respektert.»

Lederen av den georgiske nasjonalforsamlings samarbeidskomité for delegasjonen til Europaparlamentet, Ursula Schleicher, har uttalt: «Jeg ønsker å meddele at delegasjonen til Europaparlamentet er forferdet over dette seneste av en rekke voldelige angrep på journalister, menneskerettighetsaktivister og Jehovas vitner . . . Jeg betrakter slike handlinger som en opprørende krenkelse av de grunnleggende menneskerettigheter som Georgia ved å underskrive Den europeiske menneskerettighetskonvensjon har forpliktet seg til å verne om.»

USAs komité for sikkerhet og samarbeid i Europa har skrevet følgende til president Sjevardnadse angående angrepene på Jehovas vitner: «De seneste hendelsene er høyst foruroligende og gir grunn til å frykte at situasjonen i Georgia er i ferd med å komme ut av kontroll. Hvis ikke noe blir gjort, vil de som går inn for bruk av vold mot religiøse minoriteter, se dette som en oppmuntring til å fortsette sine herjinger. Vi håper at De som statsoverhode vil foregå med et godt eksempel for allmennheten og for Georgias myndigheter ved å formidle to vektige, klare budskaper: Uansett hvilket syn en har på andre religioner, er det utillatelig å bruke noen som helst form for vold mot religionsutøverne; og personer som griper til vold — særlig politifolk som enten støtter eller i praksis deltar i slike skammelige handlinger — vil bli strafferettslig forfulgt.» Dette brevet var underskrevet av sju medlemmer av den amerikanske kongressen.

Nestlederen av den sistnevnte komiteen, kongressmannen Christopher H. Smith, har uttalt: «Hvorfor verner ikke Georgia om religionsfriheten og menneskerettighetene, slik republikken sa at den ville? . . . Brenningen av litteratur er helt klart i strid med Helsinki-erklæringen og får noen av oss i komiteen til å tenke på bokbrenningen i nazitiden.»

Fungerende leder for den europeiske og den sentralasiatiske avdeling av Human Rights Watch har skrevet: «På bakgrunn av den unnfallenhet som den georgiske regjering hittil har vist når det gjelder å medvirke til straffeforfølgning av dem som har begått voldelige overgrep mot religiøse minoriteter, er Human Rights Watch dypt bekymret over muligheten for framtidige voldshandlinger. Vi oppfordrer Dem til øyeblikkelig å kreve at det blir satt en stopper for overgrepene, og at de ansvarlige blir stilt for retten.»

Verden følger med. Kommer Georgia til å leve opp til sine internasjonale forpliktelser? Georgias anseelse står på spill.

[Ramme på side 23]

HENVENDELSE TIL MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN

Den 29. juni 2001 rettet Jehovas vitner en formell henvendelse til Den europeiske menneskerettighetsdomstol der det ble protestert mot passiviteten til georgiske myndigheter som skal håndheve lov og rett. Et par dager senere, den 2. juli 2001, svarte Den europeiske menneskerettighetsdomstol at denne saken «bør gis prioritet».

[Kart på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

RUSSLAND

GEORGIA

SVARTEHAVET

TYRKIA

[Bilde på side 18]

13. MAI 2001 — Familien Sjamojan, som mistet hjemmet sitt da en person satte fyr på huset deres

[Bilde på side 18]

17. JUNI 2001 — Giorgi Bagisjvili, som mens han var til stede på et av Jehovas vitners møter, ble overfalt og mishandlet

[Bilde på side 19]

11. JULI 2001 — David Salaridze, som mens han overvar et av Jehovas vitners møter, ble overfalt og slått i hodet, på ryggen og andre steder på kroppen

[Bilde på side 23]

28. JUNI 2000 — Pøbelen brente ned Jehovas vitners litteraturlager i Tbilisi

[Bilde på side 23]

16. AUGUST 2000 — I Gldani-Nadzaladevi rettssal gikk en av Vasili Mkalavisjvilis tilhengere løs på Warren Shewfelt, en kanadier som er et av Jehovas vitner

[Bilderettigheter på side 24]

AP Photo/Sjakh Ajvazov