Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bryllupet — hyggelig, men krevende

Bryllupet — hyggelig, men krevende

Bryllupet — hyggelig, men krevende

BIBELEN viser at det var Jehova Gud — som kjenner menneskene bedre en noen annen — som innstiftet ekteskapet som en grunnleggende enhet i det menneskelige samfunn. (1. Mosebok 2: 18—24) I hans inspirerte Ord, Bibelen, finner vi forskjellige prinsipper som kan være til hjelp for oss når vi skal planlegge et bryllup.

Jesus sa at de kristne skulle ’betale tilbake til keiseren de ting som keiserens er’. (Matteus 22: 21) De må derfor rette seg etter landets lover. Et ekteskap som er inngått i samsvar med lovens krav, beskytter partene på mange måter. De får for eksempel arverett og plikt til å underholde eventuelle barn og sørge for at de får utdannelse. Det finnes også lover som er utformet for å beskytte familiemedlemmer mot mishandling og utnyttelse. *

Forberedelsene

Så snart et par har bestemt seg for å gifte seg, og de vet at deres giftermål vil være i samsvar både med Bibelens lover og prinsipper og med landets lover, er det visse praktiske ting som må avklares, blant annet datoen og hva slags vielse de ønsker.

«Det kan være at parets ønsker ikke er helt i samsvar med foreldrenes ønsker, og det kan være at de føler seg dratt mellom det de selv ønsker, og familietradisjoner,» sier en bok om emnet. Hva kan de da gjøre? «Det finnes ingen enkel løsning på dette, bortsett fra å lytte taktfullt, drøfte problemene og finne en kompromissløsning. Det er en tid da alle parter er følelsesmessig engasjert, og litt omtanke og forståelse vil langt på vei gjøre planleggingen enklere.» — The Complete Wedding Organiser and Record.

Kjærlige foreldre kan gjøre mye for at denne dagen skal bli vellykket, men de bør motstå fristelsen til å påtvinge paret sine egne ønsker. Bruden og brudgommen bør på den annen side lytte til velmente råd, selv om det er de som treffer de endelige avgjørelsene. Når de skal avgjøre hvilke forslag de skal følge, bør de huske Bibelens råd: «Alt er tillatt, men ikke alt er gagnlig. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp. La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» — 1. Korinter 10: 23, 24.

Bryllupsforberedelsene innebærer forskjellige oppgaver, fra det å sende ut innbydelser til det å arrangere selve mottagelsen eller bryllupsfesten. «Jo grundigere disse forberedelsene er, og jo mer forutseende man er når man legger planer, desto mindre slit og nervepress vil det bli,» sier H. Bowman i sin bok Marriage for Moderns. «Selv under de beste forhold,» advarer han, «vil det bli en del kjas og mas, og det er fornuftig å gjøre seg rimelige anstrengelser for å redusere dette.»

Det skal gjøres innkjøp, og det kommer kanskje gjester som noen må ta seg av. Kan venner eller familie stille seg til rådighet og hjelpe til? Kan noe av det som bruden og brudgommen ikke nødvendigvis behøver å gjøre selv, overlates til noen ansvarsbevisste personer?

Utgiftene

Et fornuftig budsjett er absolutt nødvendig. Det er ikke fornuftig eller kjærlig å forvente at et par eller deres foreldre skal pådra seg gjeld for å kunne betale for et bryllup som koster mer enn det de har råd til. Mange som har råd til et mer kostbart bryllup, velger likevel å gjøre det litt enklere. Uansett hvordan det forholder seg, synes noen par at en oversikt over anslåtte og faktiske utgifter har vært til stor hjelp. Det kan også være nyttig å ha en huskeliste for alt som må ordnes. Det å overlate alle tidsfrister til hukommelsen vil høyst sannsynlig bli stressende.

Hvor mye kommer bryllupet til å koste? Prisene varierer fra sted til sted, men uansett hvor en bor, vil det være fornuftig å spørre seg selv: «Har vi råd til alt det vi har planlagt? Er alt strengt tatt like nødvendig?» Tina, en ung brud, sa: «Noe av det som til å begynne med virket ’helt nødvendig’, viste seg å være unødvendig.» Jesus gav dette rådet: «Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene, for å se om han har nok til å fullføre det?» (Lukas 14: 28) Hvis du ikke har råd til alt det du gjerne skulle ønske deg, må du kutte ut noe. Og om du nå skulle ha råd til mer, kan det likevel være at du foretrekker å gjøre det enkelt.

På en varemesse i Italia, hvor man presenterte varer og tjenester som er tilgjengelig for dem som skal arrangere brylluper, ble det oppgitt noen omtrentlige tall for hvor mange penger en typisk italiensk brud kunne bruke. Sminke og frisering, 3800 kroner; leie av luksusbil, 2500 kroner; videofilming, 5100 kroner; spesielt fotoalbum (uten bilder), 1000—4300 kroner; blomster, fra 5000 kroner; middagen, 400—800 kroner pr. person; brudekjole, 10 000 kroner og oppover. I betraktning av hvor viktig denne begivenheten er, er det forståelig at man ønsker å gjøre noe spesielt ut av den. Men man bør være likevektig, uansett hva man bestemmer seg for.

Noen bruker en formue på bryllupet, mens andre er glad for å kunne spare noen kroner — eller rettere sagt, de har ikke noe annet valg. «Vi var begge pionerer [heltidsforkynnere], og vi hadde ingen penger. Men det gjorde ikke noe,» sa én brud. «Svigermor kjøpte stoff til kjolen. En venninne sydde den, og det ble hennes bryllupsgave. Mannen min skrev innbydelsene for hånd, og vi fikk låne bil av en venn av oss. Til mottagelsen kjøpte vi det som var nødvendig av mat, og noen andre spanderte vin. Ikke noe var overdådig, men det var nok.» Ifølge en brudgom «kan utgiftene reduseres kraftig» når familie og venner gir praktisk hjelp.

Uansett hvor god økonomi et kristent par måtte ha, vil de ta avstand fra enhver form for utskeielser og verdslighet, og de ønsker ikke å briljere. (1. Johannes 2: 15—17) Hvor leit ville det ikke være om en fin begivenhet som et bryllup skulle få noen til å bryte bibelske prinsipper om å vise måtehold — prinsipper som advarer mot fråtsing, drukkenskap og andre ting som kan hindre en i å bli betraktet som «uklanderlig»! — Ordspråkene 23: 20, 21; 1. Timoteus 3: 2.

Unngå tendensen til å forsøke å arrangere større og flottere brylluper enn andre. Tenk for eksempel på de ekstravagante slørene som to bruder i ett land bar — det ene målte 13 meter i diameter og veide 220 kilo, og det andre var 300 meter langt og måtte bæres av 100 brudepiker. Ville det å etterligne en slik ekstravaganse være i harmoni med Bibelens veiledning om å vise rimelighet? — Filipperne 4: 5.

Bør man følge tradisjonen?

Bryllupsskikkene varierer fra land til land, og det er derfor umulig å kommentere alle sammen her. Når et par skal avgjøre om de skal følge en bestemt skikk, bør de spørre seg selv: «Hva betyr den? Har den tilknytning til et overtroisk ønske om lykke eller fruktbarhet, slik noen gir uttrykk for ved å kaste risengryn over de nygifte? Har den tilknytning til falsk religion eller skikker som blir fordømt i Bibelen? Er den fornuftstridig eller ukjærlig? Kan den fornærme noen eller få dem til å ta anstøt? Kan den reise tvil om parets motiver? Er den upassende?» Hvis det er tvil om noen av disse punktene, vil det være best å unngå denne skikken og, om nødvendig, informere gjestene om dette på forhånd.

Gleder og tårer

Følelsene på den store dagen kan komme til uttrykk i alt fra oppstemthet til tårer. «Jeg var så lykkelig; det var som en drøm som gikk i oppfyllelse,» sa en brud. Men en brudgom sier: «Det var den verste, men også den beste dagen i mitt liv. Svigerforeldrene mine gråt så tårene trillet, fordi jeg tok deres førstefødte datter fra dem, min kone gråt da hun så foreldrene sine gråte, og til slutt brast også jeg i gråt; jeg klarte simpelthen ikke mer.»

Slike reaksjoner bør ikke skape uro eller engstelse — de skyldes anspenthet. Det bør heller ikke overraske noen om forholdet i familien, også mellom bruden og brudgommen, er litt anspent fra tid til annen. «Når alt kommer til alt, er det sannsynligvis første gang de skal planlegge en stor begivenhet sammen, og den spenningen som knytter seg til det, vil trolig påvirke forholdet dem imellom på en eller annen måte,» sier The Complete Wedding Organiser and Record. «Det hjelper ikke å bli oppbrakt om ikke alt går så bra som en hadde håpet; det å søke råd og hjelp i en tid som denne vil gjøre underverker.»

En brudgom sa: «Noe som jeg ville ha satt stor pris på å ha, og som jeg alltid har vært lei meg for at jeg ikke hadde, var en som kunne ha gitt meg råd, og som jeg kunne ha delt mine innerste tanker og følelser med.» Hvem vil vel bedre kunne fylle en slik rolle enn en voksen venn eller slektning eller en annen erfaren person i den kristne menighet?

Når foreldre opplever at barnet deres forlater hjemmets lune rede, føler de kanskje både glede, stolthet, nostalgi og engstelse. Men de bør uselvisk erkjenne at den tiden er kommet da barnet deres skal «forlate sin far og sin mor» og «holde seg til sin» ektefelle, i samsvar med Skaperens hensikt. (1. Mosebok 2: 24) En mor fortalte om sin egen reaksjon da hennes førstefødte sønn skulle gifte seg: «Jeg felte tårer, ikke bare fordi jeg var lei meg, men også fordi jeg var glad for å få en søt og snill svigerdatter.»

For at bryllupet skal bli hyggelig og oppbyggende, må foreldrene — akkurat som bruden og brudgommen — legge for dagen slike kristne egenskaper som samarbeidsvilje, sinnsro, uselviskhet og toleranse. — 1. Korinter 13: 4—8; Galaterne 5: 22—24; Filipperne 2: 2—4.

Noen bruder er redd for at noe skal gå fryktelig galt på bryllupsdagen deres — at et av hjulene på bilen skal punktere, slik at de kommer for sent til vielsen, at det skal bli elendig vær, eller at det skal oppstå uopprettelig skade på brudekjolen i siste liten. Sannsynligvis kommer ikke noe av dette til å skje. Men vær realistisk! Alt kan ikke klaffe perfekt. Det må aksepteres at det kan være noe som ikke går etter planen. (Forkynneren 9: 11) Forsøk å bevare en positiv innstilling, og ikke mist din humoristiske sans når du møter vanskeligheter. Hvis noe skulle gå galt, så husk at i årene som kommer, vil du kanskje le av det hele når du forteller om det. La ikke mindre uhell legge en demper på gleden over selve bryllupet.

[Fotnote]

^ avsn. 3 I denne forbindelse er det mange land som forbyr bigami, incest, bedrageri, vold i ekteskapet og ekteskap med mindreårige.

[Uthevet tekst på side 7]

«Noe av det som til å begynne med virket ’helt nødvendig’, viste seg å være unødvendig.» — TINA, EN BRUD

[Ramme/bilder på side 7]

FORSLAG TIL HUSKELISTE *

6 måneder før eller tidligere

❑ Drøft bryllupsplanene med din kommende ektefelle og med foreldrene på begge sider

❑ Bestem dere for hva slags bryllup dere vil ha

❑ Sett opp et budsjett

❑ Undersøk hva loven sier om inngåelse av ekteskap

❑ Bestill bryllupslokale

❑ Bestill fotograf

4 måneder før

❑ Velg bryllupsklær (fra den garderoben dere har), kjøp, lei eller sy dem

❑ Sett opp en gjesteliste

2 måneder før

❑ Send ut innbydelser

❑ Skaff de nødvendige papirer

1 måned før

❑ Kjøp ringer

❑ Prøv bryllupsklærne

❑ Bekreft bestillinger og avtaler som er gjort

2 uker før

❑ Begynn å flytte personlige eiendeler til deres nye bosted

1 uke før

❑ Bestill blomster

❑ Forviss dere om at alle som skal hjelpe til, vet hva de skal gjøre

❑ Bestem hvordan tilbakelevering av leide eller lånte ting skal skje

❑ Overlat alt det dere kan, til andre

[Fotnote]

^ avsn. 31 Denne kan tilpasses lokale lovbestemmelser og personlige omstendigheter.

[Bilde på side 8]

«Det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille»