Keaen — fjellets klovn

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I NEW ZEALAND

KEAEN er en fjellpapegøye som lever i høylandet i New Zealand. Med en ukuelig sans for moro har den underholdt og gledet — eller forårsaket irritasjon — med sine klovnestreker.

Tenk deg at du har vært en hel dag på fottur i fjellet. Du føler deg helt utslitt når du kommer fram til hytta. Etter et kraftig måltid har du bare lyst til å krype til køys. Men en kea-familie har andre planer. De lander på bølgeblikktaket og blir enige om at det å skli nedover på det må være utrolig morsomt. De synes at lyden av klør som skraper nedover blikktaket, lyder som musikk. For å vise hvor moro dette er, skriker de av glede mens de sklir. Så kravler de seg opp igjen, med flaksende vinger, og gjentar hele den bråkete prosedyren.

Men for fornøyelsessyke keaer blir selv denne leken kjedelig etter hvert, så da pønsker de ut noe mer de kan underholde seg med. Nå triller de steiner nedover taket og følger selv etter mens de hele tiden kommer med skarpe skrik. For å se reaksjonen til beboerne i hytta henger de seg etter bena og stirrer inn gjennom vinduet. Det kan virke som om tanken bak denne «tak-forestillingen» er at de slitne turgåerne sikkert vil glede seg over den. Men før du sier  deg enig i at disse fjellpapegøyene fortjener å bli kalt klovner, vil du kanskje lære litt mer om dem.

Navnet kea har fuglen fått etter sitt hese fluktskrik. Den er naturlig hjemmehørende i New Zealand og finnes bare i fjellområdet på Sørøya. Den lever på grensen mot snaufjellet og spiser hovedsakelig bær og skudd.

Keaen er en robust og sterk fugl — hannen kan veie så mye som 1,2 kilo og bli opptil 50 centimeter lang. Hovedfargen er grønn. Men til tross for at den går i ett med buskene i sitt naturlige miljø, er den en iøynefallende fugl. Dens fryktløse vesen, karakteristiske skrik, store størrelse og purpurrøde farge på bakerste vingepar gjør at den skiller seg ut fra resten av fuglebestanden.

Keaene leker seg ofte oppe i luften; de benytter seg fullt ut av de varierende luftstrømmene i fjellet hvor de holder til. De er et storslått syn der de svever gjennom fjellkløftene mens det ser ut som om de leker sisten. Keaen blir regnet som en av de mest intelligente fuglene i verden. Kanskje det er dens intelligens som gir den dens sans for moro.

De elsker å leke

Å gjøre skøyerstreker er en vesentlig del av keaens lynne. Fordi den har en umettelig nysgjerrighet, undersøker den alt den kommer over, spesielt hvis det er noe nytt eller rart. Undersøkelsene foregår ikke bare ved å se på — nei, gjenstanden må både hakkes på og undersøkes med det kraftige nebbet, til keaen synes det blir kjedelig, eller til gjenstanden er blitt ødelagt.

På jernbanestasjonen ved en fjellovergang ble en kea observert mens den undersøkte to fulle melkespann som stod på perrongen. Den uforskammete keaen vippet av lokket på det ene spannet og stakk hodet nedi for å ta seg en slurk. Fuglen ble jaget bort, og en metallstang ble trædd gjennom håndtakene for at lokket skulle sikres. Uten å la seg avskrekke vendte keaen tilbake og undersøkte «sikkerhetsanordningen» i et minutt eller to før den behendig skjøv stangen ut gjennom håndtakene med spissen av nebbet. Den vippet frekt av lokket og tok seg en ny slurk. Ja, keaene er noen små kjeltringer, men likevel fornøyelige!

Keaer og campingturister

Campingturister som holder seg i nærheten av teltet for å passe på tingene sine, blir sjarmert av de morsomme krumspringene til disse merkverdige fuglene. Men forlater du campingutstyret ditt ubevoktet, kan ødeleggelsene bli nesten ufattelige. Med sitt kraftige nebb kan keaer rive et telt i filler. Det som en gang var soveposen din, kan på kort tid bli til fjær som ligger strødd utover hele teltplassen.

Alt som er kuleformet, fungerer perfekt som noe som kan trilles ned nærmeste bakke. Alt som er blankt, er populært. Skolisser er et spesielt morsomt leketøy. Noe annet de liker, er å plukke opp ting og slippe dem ned fra stor høyde, antageligvis fordi de synes det er morsomt å se tingene falle.

Keaenes utilsiktede dyktighet til å klovne og underholde gjør at de blir godt likt av dem som har mulighet til å oppleve dem. Når man tar disse klovnestrekene i betraktning, er det ikke det minste rart at keaene er blitt kalt New Zealands flygende spilloppmakere.

Keaer og skiløpere

Keaene liker å samle seg der de har et publikum, for eksempel ved skianlegg. Disse såkalte fjellets klovner blir nå sett på som en ekstra attraksjon for skiløperne. Keaene vil tydeligvis være med på moroa. De følger  skiløperne med sine livlige, dansende hopp. Å ake i skibakkene er spesielt morsomt. Mens de aker nedover, ploger de med føttene, slik skiløperne gjør med skiene. Det er akkurat som om keaen nesevist minner oss om at snøen ikke bare er til for å glede menneskene.

Deres forkjærlighet for ugagn og moro kan være plagsom, men også gå så langt som til å forårsake mindre ødeleggelser. De som arbeider ved skianleggene, forteller at de må «kea-sikre» alt utstyr. Viktig apparatur må tildekkes eller lukkes inn. Man må til og med erstatte tau med vaier. En «kea-sikker» søppeldunk er ennå ikke blitt oppfunnet. Skiløperne må ta noen enkle forholdsregler for å beskytte sine eiendeler mot de godlynte skøyerne. Hvis du for eksempel ikke passer på kameraet ditt, blir det en keas nye leketøy.

Skiløperne må beskytte bilene sine ved å dekke dem til. Hvorfor det? Det virker som om keaen bare er nødt til å prøve ut alle slags motorkjøretøyers kvalitet og holdbarhet. Det er ikke noe de liker bedre enn å rive i stykker vindusviskere, ødelegge gummilister og knuse baklys av plast. Hvis man forlater en bil med et vindu åpent, kommer kea-rivningsgjengen seg inn i bilen. De setter seg også oppå bilen og skriker muntert mens de systematisk ødelegger alt som ikke er sikret. Det er gode grunner til at keaene er blitt kalt New Zealands eneste fredede gategjeng.

På byggeplasser

Et annet favorittsted for disse ugagnskråkene er byggeplasser i fjellet. Da et nytt hyttekompleks skulle bygges i forbindelse med New Zealands berømte Milford tursti, ble den lokale kea-bestanden svært interessert. Én begynte å stjele spiker. Mens den irriterte bygningsarbeideren jaget den skyldige bort, stjal en annen sigarettene hans. Da den frekke keaen rev i stykker tobakken og papiret, kom alle vennene dens med hese skrik for å vise sitt bifall. Keaen tar virkelig førsteprisen når det gjelder nysgjerrighet og frekkhet blant fjærkledde skapninger. Med én gang keaene får øye på mennesker som kommer til deres tilholdssted, flokker de seg rundt dem og følger etter dem — som om de skulle være redd for at menneskene skal overta stedet deres.

De bare må prøve ut og undersøke alt som er rundt dem. Skøyerstreker som gjør at de blir likt av tilfeldige iakttakere, er til stor plage for dem som lever med dem dag ut og dag inn. Det er et hat-kjærlighet-forhold mellom keaen og mennesket. Men ingen kan nekte for at keaene er muntre, vennlige fugler. Siden de er totalfredet, blir de omtalt som fjellets innbyggere med førsterett.

Fjellets klovn

Hvis du noen gang får møte disse fornøyelsessyke, intelligente fuglene, vil du være enig i at de virkelig er klovner. De liker å få selskap av alle som våger seg inn i deres verden i fjellet, og de viser det ved å klovne rundt dem. Det er rett og slett en fornøyelse å få se disse fuglenes lek og livsglede.

Deres intuitive, glade og ofte klovnete oppførsel minner oss i høy grad om at de er skapninger som Jehova, den lykkelige Gud, har frambrakt. — 1. Timoteus 1: 11.

[Bilde på side 19]

En kea angriper en paraply

[Bilde på side 20]

Keaer lar en bil få gjennomgå

[Bilderettigheter på side 18]

Gjengitt med tillatelse av Willowbank Wildlife Reserve, Christchurch, New Zealand