Parfyme opp gjennom tidene

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

Parfymen har en lang historie. Man antar at den første form for «parfymering» bestod i at gummi og kvae ble brent og brukt som røkelse i religiøse seremonier. Ordet «parfyme» kommer da også fra det latinske uttrykket per fumum, som betyr «gjennom røyk». Et av de eldste vitnesbyrdene om bruk av parfyme er funnet i Egypt. Da Tut-ankh-Amons grav ble åpnet, fant man over 3000 krukker med parfyme som hadde bevart noe av duften etter mer enn 3000 år.

Omkring 1500 år f.v.t. hørte «utsøkte velluktende stoffer» med til den oppskriften Gud hadde gitt på den hellige salvingsoljen som ble brukt av israelittiske prester. (2. Mosebok 30: 23—33) Velluktende salver ble brukt av hebreerne til kosmetiske og medisinske formål, og de ble også brukt når man skulle gjøre i stand et lik før begravelsen. De tjente utvilsomt som desinfeksjonsmidler og deodoranter. Noen kvinner tok for eksempel med seg krydderier og velluktende oljer til Jesu gravsted for å gjøre i stand Jesu legeme. (Lukas 23: 56; 24: 1) I israelittiske hjem ble det å gni inn gjestenes føtter med velluktende olje sett på som et uttrykk for gjestfrihet. — Lukas 7: 37—46.

I det første århundre skal det ha blitt brukt 2800 tonn virak og 550 tonn myrra på ett år i Roma. Slike aromatiske stoffer ble gitt som gave til barnet Jesus. (Matteus 2: 1, 11) Det blir sagt at den romerske keiser Nero i år 54 e.v.t. brukte et beløp som i dag ville tilsvare nærmere 900 000 kroner, for å spre vellukt på en fest. Skjulte rør i matsalene dusjet gjestene med parfymert vann. På 600-tallet e.v.t. begynte kineserne å bruke velluktende stoffer, deriblant parfymerte lukteposer. I middelalderen ble parfyme brukt i den islamske kulturen, og særlig roseduft var populært.

Parfymeindustrien i Frankrike var så veletablert på 1600-tallet at Ludvig den XVs hoff ble kalt parfymehoffet. Parfymen ble ikke bare anvendt på huden, men også på klær, hansker, vifter og møbler.

Eau de cologne, som ble oppfunnet på 1700-tallet, ble brukt i badevann, blandet med vin, dynket på sukkerbiter som man så puttet i munnen, og til medisinske formål ble det brukt i forbindelse med klyster og grøtomslag. På 1800-tallet ble det utviklet syntetiske duftstoffer. Slik kom de første parfymene som ikke egnet seg til medisinsk bruk, på markedet. I dag har parfymeindustrien en omsetning på mange milliarder kroner. *

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

Egypt, parfymekrukke fra Tut-ankh-Amons gravkammer, 1300-tallet f.v.t.

[Rettigheter]

Werner Forman/Egyptian Museum, Cairo, Egypt/Art Resource, NY

[Bilde på side 31]

Hellas, 400-tallet f.v.t.

[Rettigheter]

Musée du Louvre, Paris

[Bilde på side 31]

Frankrike, 1700-tallet e.v.t.

[Rettigheter]

Avec lʹaimable autorisation du Musée de la Parfumerie Fragonard, Paris

[Bilde på side 31]

Moderne parfymeflaske