Turisme — en viktig næring verden over

Av en Våkn opp!-skribent på Bahamas

NÅR sa du sist til deg selv: «Nå trenger jeg ferie»? Kanskje du følte at du var nødt til å komme deg bort fra hverdagens kav og mas. Noen ganger har du kanskje reist langt i ferien. Tenk over dette: For bare godt og vel hundre år siden var det de aller færreste i verden som tok seg ferie regelmessig. Og de fleste holdt seg i nærheten av det stedet de var født, hele livet; de reiste som regel ikke lenger enn noen få hundre kilometer. Det å dra langt av gårde på fornøyelsesreise eller studiereise var forbeholdt en liten gruppe eventyrlystne eller velstående personer. Men i dag kan hundretusener reise på kryss og tvers i sitt eget land eller til og med i hele verden. Hva kommer denne forandringen av?

Etter den industrielle revolusjon ble millioner av mennesker sysselsatt innen vareproduksjon og i tjenesteytende næringer. Resultatet ble større inntekt og mer å rutte med. De store teknologiske framskrittene førte også til at det ble laget maskiner som overtok mye av det hardeste arbeidet. Derved var det mange som fikk mer fritid. Disse faktorene og det at det på midten av 1900-tallet kom rimeligere framkomstmidler til massetransport, åpnet store muligheter med hensyn til reiseliv. De nyoppfunne massekommunikasjonsmidlene begynte så å bringe flotte bilder fra fjerne steder rett inn i folks hjem, noe som stimulerte reiselysten.

Dette førte til at turistnæringen ekspanderte raskt. Den internasjonale turismeorganisasjonen World Tourism Organization (WTO) anslo for en tid siden at tallet på reisende som krysser landegrenser, ville øke fra 613 millioner i 1997 til 1,6 milliarder innen 2020 — uten noen nedgang i sikte på det tidspunkt. Denne økte reiselysten har vært ledsaget av en tilsvarende økning i tallet på bedrifter, reisemål og land som har lagt forholdene til rette for turister.

Mange land satser på turisme

Ideelt sett er turisme noe alle vinner på. Den reisende kommer bort fra sin vante rutine og får hygget seg, koblet av eller lært nye ting. Men hva får de som stiller opp for turistene, igjen for det de gjør? Internasjonal turisme bidrar i vesentlig grad til at landene får fremmed valuta. De fleste land trenger det for å betale for varer og tjenester som de må importere.

En rapport fra WTO sa faktisk: «Internasjonal turisme er verdens største eksportnæring og en viktig faktor for mange lands betalingsbalanse. I 1996 førte turisme over landegrensene til inntekter i fremmed valuta som beløp seg til 423 milliarder dollar, det vil si mer enn inntektene fra eksport av petroleumsprodukter, motorkjøretøyer, telekommunikasjonsutstyr,  tekstiler eller en hvilken som helst annen vare eller tjeneste.» Den samme rapporten sa også: «Turismen er verdens største næring i vekst», og representerte «opptil ti prosent av verdens brutto nasjonalprodukt». Det er ikke noe rart at de fleste land — nå også noen tidligere sovjetrepublikker — har internasjonal turisme som en viktig næring eller går inn for å få det med det aller første.

Statsinntekter som kommer fra turisme, blir brukt til å forbedre infrastrukturen, høyne standarden på utdanningen og dekke andre presserende nasjonale behov. Så å si alle regjeringer er opptatt av at landets borgere skal ha et arbeid. De arbeidsplassene som turismen skaper, bidrar til sysselsettingen.

Vi kan illustrere hvilken virkning turismen kan ha på et lands økonomi, ved å ta Bahamas som et eksempel. Dette lille landet består av en rekke øyer som ligger utenfor Mexicogolfen, mellom Florida og Cuba. Bahamas driver ikke kommersielt jordbruk i stor målestokk og har nesten ingen industrielle råmaterialer. Men til gjengjeld har disse øyene et varmt klima, uberørte tropiske strender og en liten befolkning på rundt en kvart million fredelige mennesker. Disse faktorene og det at øyene ikke ligger langt fra USA, har man utnyttet for å få en blomstrende turistnæring. Men hva skal til for å gi turister en behagelig og trygg ferie?

Hvordan man gjør dagens ferierende til lags

Da den internasjonale turismen begynte, var det å komme til et annet land såpass spesielt at det i seg selv var en opplevelse for mange reisende — til tross for at det ofte var slitsomt å reise på den tiden. I dag, derimot, kan mange sitte hjemme i sin egen stue og danne seg et bilde av fjerne steder ved å se på TV. Så utfordringen for feriestedene er nå å gjøre det til en stor opplevelse for folk å reise i virkeligheten og samtidig sørge for like god komfort som folk har hjemme, eller enda bedre. Og siden mange turister er mye på reisefot, er det i mange tilfeller internasjonal konkurranse mellom reisemålene.

Dette har ført til at det har oppstått imponerende attraksjoner og turistmål. Tenk for eksempel på et gigantisk luksushotell på Bahamas. «Eiendommen er laget slik at den skal gjøre et uforglemmelig inntrykk,» sier Beverly Saunders, en av direktørene ved hotellet. «Men vi sikter enda høyere. Vi vil at din kontakt med lokalbefolkningen også skal gjøre et uforglemmelig inntrykk.» Hva gjør slike steder for å tilfredsstille gjestenes behov?

Bak kulissene

«Vi har 2300 rom, så når vi har fullt belegg, kan vi ha mellom 7500 og 8000 gjester å ta oss av på én gang,» sier Beverly. «Den logistiske utfordringen er enorm. Det må like mye organisering til for å tilfredsstille alle disse gjestene som for å drive en liten by, og i tillegg kommer det flere utfordringer. Vi må sørge for at det er tilgang til matvarer som gjestene våre er vant til å spise hjemme. Men for at oppholdet skal bli minneverdig for dem, må vi også tilby eksotisk mat og muligheter for atspredelser. På mange feriesteder jobber minst 50 prosent av det tjenesteytende personalet med mat og drikke.»

Likevel er det slik som I.K. Pradhan sier i sitt essay «Turismens sosiokulturelle virkninger i Nepal»: «Av alle de faktorene som har betydning for om en virkelig nyter reisen, er det ingen som er viktigere enn den måten gjestene blir behandlet på av lokalbefolkningen, og den trygghetsfølelsen de opplever.»

Hva legger de turiststedene som har lyktes med dette, vekt på for å tilfredsstille de besøkende best mulig? «Opplæring i ønsket oppførsel, instruering, korrigering — en evig streben etter alltid å yte tjeneste av høy kvalitet,»  sier en som har ansvaret for opplæring ved det ledende turiststedet på Bahamas. «De fleste bahamanerne er av natur vennlige mennesker. Men det er en stor utfordring å være utadvendt, hyggelig og smilende på jobben hele tiden. Det er grunnen til at vi innprenter behovet for å fylle sin rolle, uansett hva den går ut på, like profesjonelt som en lege, en advokat eller en forsikringsagent. Vi holder oss strengt til internasjonale normer for alt som har betydning for turistenes totalopplevelse. Jo hardere vi arbeider som et team for å leve opp til disse normene, jo mer knirkefritt og jevnt bra vil arbeidet vårt gå.»

Den andre siden av saken

Når du har vært ute og reist, har du da erfart at det ofte dukker opp uventede vanskeligheter underveis? Turistnæringen erfarer det samme.

«Turistnæringen kan by på mange fordeler for vårt utviklingsland,» sier Pradhan, som er sitert tidligere. Men han føyer til at hvis man ikke treffer riktige tiltak, «kan det også oppstå samfunnsproblemer som det er umulig å bøte på». Han sier videre: «[Vi] må være ordentlig forberedt ved å ha klart for oss de forskjellige virkningene av moderne turisme.» Hva slags problemer var det han siktet til?

«Land som søker å tilfredsstille en mengde turister, opplever nesten alltid en alvorlig, om enn utilsiktet, svekkelse av sin tradisjonelle levemåte. Noen steder er den lokale kulturen blitt utslettet.» Det sier Cordell Thompson i det bahamanske turistdepartementet om én uheldig virkning som er ganske vanlig. Han forteller stolt om alle de positive virkningene turismen har hatt på landet hans. Men samtidig innrømmer han at turismen også har fått mange uforutsette virkninger på Bahamas, hvor det hele tiden er så mange ferierende at det noen ganger er flere ferierende enn bahamanere.

Noen som arbeider med turister, får for eksempel etter hvert den feilaktige oppfatning at de besøkende er på ferie hele tiden. Det kan være at de forsøker å etterligne den livsstilen som de mener at de besøkende har. Andre blir ikke berørt på denne måten. Men hvis de bruker mye av fritiden sin på de stedene hvor turistene ferdes, kan det føre til at de etter hvert legger av sin tradisjonelle livsstil. Noen ganger blir de fasilitetene som er beregnet på turister, så populære hos befolkningen at det betyr kroken på døra for de kommunale kultursentre som har spilt en viktig rolle for stedets kultur.

Mange populære internasjonale reisemål står overfor et dilemma. På den ene side kan de godt tenke seg inntektene fra strømmen av turister. Men på den annen side sliter de med samfunnsproblemer som oppstår som følge av virksomhet beregnet på å tilfredsstille turister som har umoralske hensikter.

Bærekraftig turisme

Fordi noen av de største fordelene ved den moderne turisme medfører forhold som truer selve dens fortsatte eksistens, blir uttrykket «bærekraftig turisme» brukt stadig oftere. Dette viser at noen begynner å innse at de kortsiktige fordelene ved noen lønnsomme former for turistvirksomhet truer med å «slakte høna som verper gullegget». Hvis turistnæringen skal være bærekraftig i uoverskuelig framtid, er det en del vanskelige spørsmål man må gripe fatt i.

Turismens følger for miljøet, virkningene på lokale kulturer, muligheten for å forene de profittorienterte feriestedenes mål med vertslandenes nasjonale mål — dette er noen av de ofte motstridende interessene som må veies opp mot hverandre i tiden som kommer. I den senere tid har bekymringen for de reisendes sikkerhet fått store økonomiske konsekvenser for reiselivsnæringen, og dette er noe man må ta hensyn til. Hvordan dette vil berøre turismens framvekst i det lange løp, gjenstår å se.

Neste gang du bestemmer deg for å reise bort fra alt sammen og komme til hektene på et sted langt hjemmefra, vil du kanskje ikke ta for gitt denne viktige næringen — nasjonal og internasjonal turisme.

 [Helsides bilde på side 15]