Vi betrakter verden

Ødeleggende inntrengere

«I tillegg til at invaderende livsformer sannsynligvis koster den globale økonomien flere hundre milliarder dollar hvert år, sprer de sykdommer og er årsak til en omfattende økologisk ødeleggelse,» sier avisen International Herald Tribune. Mange planter og dyr som er ufarlige i sitt hjemlige miljø, blir bevisst eller ubevisst ført til nye områder. For eksempel har en slange, Boiga irregularis, som er naturlig hjemmehørende i Australia og i Indonesia, utryddet skogsfugler som hører hjemme på Guam. Den finner veien tvers over Stillehavet — noen ganger ved at den skjuler seg i hjulbrønnene på fly. Det at grønnalgen Caulerpa taxifolia og den søramerikanske vannhyasinten har kommet inn i andre økosystemer, ødelegger de opprinnelig hjemmehørende hav- og vannlevende livsformene over store områder. Gress som er eksportert fra USA til Kina, og som brukes i forbindelse med golfbaner, vokser nå ukontrollert, mens kinesiske biller (Anoplophora glabripenis) som er kommet med tømmerlaster, gjør skade på skogene i Nord-Amerika. Andre arter som har vist seg å være ødeleggende, er blant annet indiamangusten, vandremuslingen, treet Miconia calvescens, nilabboren, det nordamerikanske gråekornet, ålemallen og sneglen Euglandina rosea, foruten en spesiell type maur (Paratrechina longicornis).

 Kosmetikk for barn

Produsenter av kosmetikk i Japan tilbyr en type makeup som er spesiallaget for barn, melder The Japan Times. Over hele landet har unge jenter, deriblant barn under 13 år, fått mani for kosmetikk, og de strømmer til varehusene for å kjøpe slike ting som leppestift med skimmer og transparent maskara — alt dette for å etterligne sine popidoler. Før i tiden tok barn på seg leppestift når de lekte. Nå går stadig flere barn inn for å bruke makeup, og de er interessert i å få vite hvordan de kan bruke kosmetikk for å forbedre eller kamuflere visse ansiktstrekk. En redaktør for et barneblad sa: «Alderen på dem som lider av et mindreverdighetskompleks, har sunket. Barn i vår tid blir klar over sine svakheter på et tidligere tidspunkt enn barn før i tiden.» Det er imidlertid ett firma som ikke har gitt etter for denne utviklingen. Det sier: «Det har ikke vært vanlig i den japanske kultur at barn som går på barneskolen, og ungdomsskoleelever har brukt kosmetikk. Vi vil ikke lage kosmetikk (til dem) ut fra et samfunnsmoralsk synspunkt.»

«Det ristede barns syndrom»

Det å riste et lite barn i armene, bena eller skuldrene kan forårsake alvorlige helseproblemer, melder avisen El Universal, som kommer ut i byen Mexico. «Noen leger mener at mange av dem som har lærevansker, er offer for ’det ristede barns syndrom’, som det kalles.» Ifølge en spesialist i pediatri, Juan José Ramos Suárez, «kan dette traumet forårsake hjerneblødning og hjerneskade, selv om det ikke finnes ytre tegn på mishandling». Han sier at det også kan forårsake hørselstap, blindhet, ryggskade, lammelse, krampeanfall og til og med død. Grunnen er at småbarn har et forholdsvis tungt hode, mens nakkemusklene ikke er særlig sterke og ikke tåler den belastningen ristingen medfører. Barnegråt kan riktignok være irriterende, men for å hjelpe omsorgspersoner foreslår avisen «tre enkle skritt som tar mindre enn et minutt: (1) Stopp opp, (2) sitt ned og (3) slapp av. Hold følelsene dine i sjakk istedenfor å bli sint på barnet». Deretter kan du enten finne ut hva det er som har fått barnet til å gråte, og gjøre noe med det — kanskje mate det eller bytte bleier — eller gjøre noe som beroliger det, eller som det synes er morsomt.

Sjørøveri stadig mer utbredt

«Sjørøveri er mer utbredt enn noensinne,» melder det franske bladet Valeurs Actuelles. Antall angrep fra sjørøvere er mer enn fordoblet i løpet av de siste to årene. Situasjonen er spesielt alvorlig i Sørøst-Asia, hvor den økonomiske krisen har fått de fattigste til å ty til kriminalitet. Men det er også en økning i sjørøveri utenfor kysten av Afrika og Sør-Amerika. Ifølge Edouard Berlhet, talsmann for sentralkomiteen for skipsredere i Frankrike, «kom tapene opp i 16 milliarder dollar i 1998. Noen skip forsvinner fullstendig, og det samme gjør lasten. Skipene blir kapret og kamuflert, for så å dukke opp igjen under bekvemmelighetsflagg i havner som man mistenker kaprere for å bruke». Sjørøverne, som benytter seg av høyhastighetsbåter og avansert kommunikasjonsutstyr, er tungt bevæpnet og blir stadig mer voldelige.

Slutten for gondolene?

«Den gamle kunsten å bygge gondoler er gradvis i ferd med å dø ut i Venezia,» sier Londonavisen The Independent. «Framtidens gondoler kan komme til å bli bygd av amatører med manglende respekt for tradisjonen, materialene og den fagmessige utførelsen, som alt sammen gjenspeiler historien til en av verdens mest fascinerende byer.» Kunsten å bygge de berømte båtene har eksistert siden 1000-tallet. Den står nå i fare for å dø ut, «for det er blitt slutt på den gamle ordningen med å la kunsten gå i arv fra far til sønn eller fra læremester til læregutt». Høye arbeidskostnader og det at unge venetianere ikke er villige til å bruke 20 år på å lære kunsten, får skylden. Så det ser ut til at når de få mesterne som lever nå, når pensjonsalderen, er det ingen som kommer til å erstatte dem. Det tar 500 arbeidstimer å bygge en gondol, som skiller seg ut fra andre båter ved at den venstre siden er bredere enn den høyre. Vekten av gondolføreren og åren hans holder båten i balanse. Båtens asymmetriske form gjør at gondolføreren kan ta seg fram gjennom de smaleste kanalene i Venezia.

Unge alkoholmisbrukere

«Europeiske ungdommer drikker seg fulle i stadig yngre alder og stadig oftere,» sier den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Helseministrene i Den europeiske union (EU) ble nylig gjort oppmerksom på denne alarmerende tendensen. Hvor alvorlig er problemet? En undersøkelse som ble foretatt i 1998, viste for eksempel at i noen land drikker mellom 40 og 50 prosent av de 15 år gamle guttene øl regelmessig, mens jenter på samme alder i England, Skottland og Wales overgår guttene når det gjelder forbruk av vin og brennevin. I Danmark, Finland og Storbritannia har mer enn 50 prosent av 15-åringene drukket seg fulle mer enn én gang. Forbruket av alkohol får også skylden for at det hvert år dør flere tusen personer i alderen 15 til 29 år i EU. Ministerrådet har anbefalt en opplysningskampanje om alkohol for å gjøre ungdommer oppmerksom på hva drikking kan føre til.

Dødsfall på grunn av røyking — nyttig for økonomien?

«Representanter for sigarettprodusenten Philip Morris i Tsjekkia har distribuert en økonomisk analyse som konkluderer med at . . . det at røykere lider en tidlig død, bidrar til å redusere medisinske utgifter,» sier The Wall Street Journal. «Rapporten, som er laget på oppdrag fra sigarettprodusenten . . . , summerer de ’gunstige virkningene’ som røyking har på den nasjonale økonomi, for eksempel ved inntekter i form av skatter og avgifter på sigaretter og ved ’kostnadsbesparelser når det gjelder helsehjelp, på grunn av en tidlig død’.» Artikkelen sier også: «Etter å ha vurdert kostnadene og fordelene konkluderer rapporten med at myndighetene i 1999 hadde en nettogevinst på 5,82 milliarder koruna (cirka 1,3 milliarder kroner), som skrev seg fra røyking.» Rapporten utløste raskt sterke reaksjoner. «Tobakksprodusenter pleide å nekte for at sigaretter tar livet av folk. Nå skryter de av det,» skrev en spaltist. Økonomen Kenneth Warner sa: «Finnes det noe annet selskap som ville skryte av at det tjente penger til statskassen ved å ta livet av sine kunder? Jeg vet ikke om noe.» Philip Morris kom med en unnskyldning uken etter. «Vi forstår at dette ikke bare var et fryktelig feilgrep, men at det var galt,» sa administrerende direktør Steven C. Parrish. «Å si at det er fullstendig upassende, er for svakt.»

Barn får hjelp til å bli mindre materialistiske

Barn er «en markedsførers drøm», og selv for små barn blir det å kjøpe ting «en besettelse,» melder den kanadiske avisen The Globe and Mail, «og det er ingenting som har kunnet stoppe utviklingen». En gruppe professorer ved det medisinske fakultet ved Stanford universitet mener imidlertid at de har funnet en løsning: En seksmåneders undervisningsplan som tar sikte på å hjelpe barn både til å redusere sin TV-titting og til å være mer selektive med hensyn til hva de ser på. Ved slutten av skoleåret var de barna som deltok i dette programmet, mye mindre tilbøyelige til å be foreldrene om å få nye leker. Ifølge The Globe and Mail «ser et gjennomsnittsbarn 40 000 reklamefilmer i året, mot 20 000 i året i 1970-årene».