Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Farer på arbeidsplassen

Farer på arbeidsplassen

Farer på arbeidsplassen

«Jobben tar livet av flere mennesker enn trafikken.» Dette er overskriften på en plakat som distribueres av WorkCover, en arbeidsmiljøorganisasjon i New South Wales i Australia.

DØDSULYKKER er bare ett av de mange problemene som kan settes i forbindelse med arbeidsmiljøet. Hvert år blir millioner av mennesker påført alvorlige skader mens de er på jobb, og i noen tilfeller fører skadene til varig uførhet. Mange andre lider en for tidlig død som følge av at de har vært utsatt for helsefarlige stoffer eller stress på jobben.

Ettersom helseskader og dødsfall som har sammenheng med arbeidsmiljøet, forekommer innenfor nesten alle bransjer, er det grunn til å spørre: Hvor trygt er ditt arbeidsmiljø? Hvilke forhold på din arbeidsplass kan utgjøre en fare for liv og helse?

Stort arbeidspress

Mange blir utsatt for et kolossalt arbeidspress. I Japan ble uttrykket karoshi — «død på grunn av overarbeidelse» — første gang brukt i et erstatningskrav som ble reist av noen etterlatte. Ifølge en undersøkelse som ble foretatt blant japanske kontorfunksjonærer for noen år siden, fryktet 40 prosent for at de kanskje kom til å jobbe seg i hjel. En jurist som har spesialisert seg på erstatningskrav i forbindelse med slike dødsfall, har anslått at det «hvert år er minst 30 000 i Japan som blir offer for karoshi».

Politiet i Japan mener at jobbrelaterte problemer kan være en viktig medvirkende årsak til at stadig flere personer i 50-årene begår selvmord. Boken The Violence-Prone Workplace forteller om et tilfelle hvor en arbeidstaker som hadde store bekymringer i forbindelse med sitt arbeid, begikk selvmord, og hvor en domstol slo fast at arbeidsgiveren var erstatningspliktig.

Ifølge den australske avisen The Canberra Times er det nå ’ikke lenger japanerne, men amerikanerne som har verdens lengste arbeidstid’. Og nyhetsreportasjer med slike overskrifter som «Lang arbeidstid fører til døden» forteller om slitne arbeidstakere — for eksempel ambulansesjåfører, piloter, bygningsarbeidere og transportarbeidere samt nattskiftarbeidere i forskjellige bransjer — som har omkommet mens de har vært på jobb.

Når bedrifter omorganiseres og bemanningen reduseres for at driften skal være lønnsom, blir mange arbeidstakere presset til å yte mer. Ifølge det medisinske tidsskriftet British Medical Journal har bemanningsreduksjon negativ innvirkning på arbeidstakeres helse.

Vold på arbeidsplassen

Overarbeidede og stressede arbeidstakere er ikke bare en fare for seg selv. En britisk undersøkelse har vist at mange kontorfunksjonærer store deler av arbeidsdagen er irritert på kolleger, og at uoverensstemmelser på arbeidsplassen ofte utløser voldelige reaksjoner.

«Hver uke blir omkring 15 amerikanske arbeidstakere myrdet på jobben,» skriver bladet Business Week. Og i bladet Harvard Business Review sies det: «Vold på arbeidsplassen er et emne som ingen ledere liker å snakke om. Men det er en kjensgjerning at det hvert år er hundrevis av arbeidstakere som øver vold mot, ja i noen tilfeller dreper, kolleger.»

Det er også mange som i forbindelse med sitt arbeid blir utsatt for voldelige angrep fra klienter eller kunder. Ifølge en australsk utredning om kriminologiske forhold er noen leger så redd for å bli utsatt for vold at de har med seg en ledsager når de foretar hjemmebesøk. Politifolk og skolelærere er andre utsatte yrkesgrupper.

På noen arbeidsplasser forekommer det følelsesmessig mishandling, som FNs internasjonale arbeidsorganisasjon betegner som psykisk vold. I dette begrepet inngår en del former for mobbing.

Professor Robert L. Veninga ved Minnesota universitet i USA sier at «arbeidstakere i praktisk talt alle deler av verden er berørt av stress og stressrelaterte sykdommer». Han forteller også at «ifølge den verdensrapporten som FNs internasjonale arbeidsorganisasjon la fram i 1993, dreier mye av problemet seg om stress som skyldes arbeidsplasser hvor det stadig foregår omorganisering, hvor miljøet er upersonlig, og hvor det ofte rår en fiendtlig stemning».

Spørsmålet er: Hva kan arbeidsgivere og arbeidstakere gjøre for å få til et tryggere arbeidsmiljø? Dette blir drøftet i den neste artikkelen.