Hellas verner om religiøse rettigheter

I FJOR gav den greske regjering for første gang Jehovas vitner tillatelse til å bruke et av landets flotteste idrettsanlegg i forbindelse med et stort stevne. Det er et innendørs olympiastadion, som har omkring 20 000 sitteplasser. Dette luftkondisjonerte stadionet er en del av det komplekset som skal brukes under de olympiske leker i Aten i 2004.

Det er verdt å merke seg at Jehovas vitner både i 1963 og i 1988 hadde planlagt å bruke store idrettsanlegg i Aten til sine stevner. Men begge gangene gav myndighetene etter for trusler fra den gresk-ortodokse kirke og nektet å la Jehovas vitner bruke dem.

Et annerledes utfall

I februar 2001 søkte Jehovas vitner om å få bruke olympiastadionet — et av de få innendørsanleggene som er store nok til å romme så mange stevnedeltakere som de ventet. Men de var spent på om historien skulle gjenta seg. Som fryktet var den første reaksjonen fra myndighetene negativ.

Noen høytstående øvrighetspersoner som er kjent for å være rettskafne og fordomsfrie, ble imidlertid straks kontaktet. Ville de være villige til å forsvare den grunnlovfestede rett greske borgere har til å utøve sin religion og til å holde fredelige møter? Ville de motstå det presset de ble utsatt for fra religiøst hold? Ja, de gjorde det, og en ny avgjørelse opphevet det tidligere avslaget. Dermed kunne Jehovas vitner fastsette tidspunktet for sitt områdestevne  på olympiastadionet til 27.—29. juli 2001.

Myndighetene gav samtidig Jehovas vitner tillatelse til å bruke et annet statlig innendørs idrettsanlegg — Palais de Sport i Tessaloniki.

Intenst press fører ikke fram

Da den første stevnedagen i Aten nærmet seg, var det fortsatt noen ubesvarte spørsmål: Ville myndighetene holde avtalen trass i press fra det ortodokse presteskapet? Og ville Jehovas vitner kunne avholde stevnet uten forstyrrelser fra lovløse elementer?

Den ortodokse kirke prøvde som så ofte før å benytte seg av sin innflytelse og gjorde hva den kunne for å forhindre at stevnet ble holdt. Fjernsynsstasjoner avslørte at ortodokse prester hadde forlangt at det ikke skulle nevnes noe om stevnet. Men i det lange løp førte kirkens anstrengelser ikke fram.

Ironisk nok har den ortodokse kirke beskyldt trossamfunnet Jehovas vitner for å drive med hemmelighetskremmeri. Men det var faktisk kirken som prøvde å hindre offentligheten i å få vite hva som foregikk inne på stadionet. Modige nyhetsreportere gav heldigvis ikke etter for presteskapets påtrykk. De sørget for at stevnet fikk bred og objektiv presseomtale.

Tusener av stevnedeltakere var dessuten med på å gjøre folk kjent med stevnet, og de snakket med dem om sin tro. Overalt hvor stevnedeltakerne gikk, viste de gule stevnemerkene deres hvem de var. Mange som ikke var Jehovas vitner, tok imot invitasjonen til å overvære stevnet, og den siste dagen var det hele 15 760 til stede på stadionet. På stevnene i Palais de Sport i Tessaloniki de to siste helgene i juli var det til sammen 13 173 til stede.

Iakttakere var imponert

Da en hær på 2604 frivillige — alle Jehovas vitner — invaderte stadionet for å vaske og male og gjøre andre forberedelser til stevnet, sa stadionledelsen: «Vi kom her for med egne øyne å se noe som aldri har skjedd på dette stedet før.» Én av dem sa: «Dere burde bruke dette stadionet hvert år, for da får det full overhaling.»

Pressesjefen for stadionet, Andreas Vardakis, var imponert. «Dere har forskjønnet dette stedet,» sa han. «Vi har folk til å drive anlegget. Men det er alt det dere har bidratt med, som har gjort dette stevnet til en suksess.»

Under stevnet kom det også en rosende kommentar fra en politisjef som hadde skjønt at han ikke trengte å sende noen ut for å holde styr på den fredelige folkemassen. Han utbrøt: «Jeg har aldri sett så høflige og ordentlige mennesker!»

Et høydepunkt under stevnet

I stevnets avsluttende tale ble det opplyst at det greske kirke- og undervisningsdepartementet nå hadde gitt uttrykk for at det betrakter Jehovas vitner som «et kjent trossamfunn». Departementet hadde også offisielt anerkjent Jehovas vitners greske avdelingskontor, som ligger i Marousi, en forstad til Aten. I et offentlig dokument stod det blant annet:

«[Den kristne organisasjonen] Jehovas vitner blir av forvaltningen betraktet som et kjent trossamfunn . . . med alle de juridiske rettigheter det innebærer. Den nevnte artikkelen i grunnloven beskytter religionsfriheten, den enkeltes rett til selv å velge hvordan han vil gi uttrykk for sin religion, og det enkelte kirkesamfunns rett til selv å velge hvordan kirkesamfunnet og dets møter skal ledes og organiseres. Denne beskyttelsen må helt klart også gjelde den ovennevnte organisasjonens eiendom i Marousi [Jehovas vitners avdelingskontor som] et hellig og vigslet sted, innviet til tilbedelsen av Gud. Stedet kalles Betel, dvs. ’Guds hus’.»

Jehovas vitner og andre som er tilhengere av religionsfrihet, er glade og takknemlige for det som har skjedd i Hellas. De ber om at dette må gjøre det mulig for kristne mennesker der i landet å «fortsette å føre et stille og rolig liv med fullstendig gudhengivenhet og alvor». — 1. Timoteus 2: 1, 2.

[Bilde på side 10]

Jehovas vitner kommer sammen på olympiastadionet

[Rettigheter]

Harry Bilios