Masaiene — et unikt og fargerikt folk

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I KENYA

EN MASAIGUTT sang høylytt, og det gav gjenlyd over hele dalen — lyden bar langt i den tunge, fuktige morgenluften. Etter hvert som morgensolen steg, sang gutten mer og mer intenst, omtrent som en sangfugl som presser stemmen sin idet solen skjenker sine første lysstråler.

Mens solen steg, lyttet jeg, og etter hvert kunne jeg se masaigjetergutten der han stod blant farens kveg. Et langt, rødt tøystykke dekket kroppen delvis, og han stod på ett ben — omtrent som en stork — og lente seg mot spydskaftet og sang for den tilfredse dyreflokken. La meg fortelle mer om det unike masaifolket.

Velkommen til masaienes område

Masaiene er et fargerikt gjeterfolk som lever på de enorme, åpne slettene i den store Riftdalen i Øst-Afrika. De holder til i Kenya og Tanzania og er overlevende fra svunne tider. Stort sett lever de på samme måte som forfedrene deres gjorde for flere hundre år siden. De er ikke opptatt av å følge med i tiden — livet deres blir styrt av soloppganger og solnedganger og de stadig vekslende årstidene.

Masaienes ferdigheter består blant annet i å kunne overleve i Riftdalens barske omgivelser og kuperte landskap. De tilbakelegger store avstander med lange skritt og en gyngende gange i letingen etter grønne beitemarker og vannkilder til kveget. Masaiene gjeter kveget blant flokker av gnuer, sebraer, sjiraffer og andre dyr som også lever på savannene i deres territorium.

Et kvegfolk

Masaiene er overbevist om at alt kveg på jorden tilhører dem. Denne oppfatningen skriver seg fra en legende som går ut på at Gud i begynnelsen hadde tre sønner som han gav en gave hver. Den første sønnen fikk en pil, så han kunne gå på jakt, den andre fikk en hakke, så han kunne drive jordbruk, og den tredje sønnen fikk en stav, så han kunne gjete kveg. Det sies at denne siste sønnen ble far til masaiene. Selv om andre stammer også eier kveg, mener masaiene at disse dyrene egentlig tilhører dem.

 Blant masaiene er det størrelsen på en manns husdyrflokk og hvor mange barn han har, som avgjør hans status og innflytelse. En mann som har færre enn 50 dyr, blir betraktet som fattig. Ved hjelp av sine mange barn og koner håper en masaimann etter hvert å kunne samle seg en stor flokk som kan bestå av så mange som tusen dyr.

Medlemmene av masaifamilien knytter seg følelsesmessig til kveget. De kan skille dyrene fra hverandre på rautingen og på lynnet. Kveget blir ofte brennemerket og dekorert med lange, buede linjer og innviklede mønstre. Masaiene synger sanger om hvor vakre enkelte dyr i flokken er, og i disse sangene uttrykker de sin hengivenhet for dem. Okser med store, buede horn blir satt spesielt stor pris på, og en ung kalv får kjærlig omsorg og blir dullet med som om den var et nyfødt barn.

Tradisjonelt er det kvinnene som bygger de hyttene masaiene bor i. De bygger dem av grener som de fletter sammen med gress, og utenpå dette smører de et tykt lag med kumøkk for å gjøre dem tette. Hyttene er avrundede og avlange, og de blir anlagt i en stor ring som omgir en indre kraal (innhegnet sirkelrund landsby), der kveget sover om natten. Hele området er inngjerdet med spisse, tornete grener som beskytter både folk og fe fra omstreifende hyener, leoparder og løver.

Masaienes fortsatte eksistens avhenger av hvor friske og sterke dyrene deres er. Masaiene lever av melk fra dyrene, og de bruker som nevnt kumøkk til å dekke og tette hyttene. De slakter sjelden kveget for å bruke det til mat; det er vanlig at de holder noen sauer og geiter for kjøttets skyld. Men når et storfe først blir drept, blir hver eneste del av det utnyttet. Horn blir brukt til beholdere, og hover og ben blir det laget pynteting av. Dyrehuder blir garvet og brukt til sko, klær, sengetepper og tau.

Fargerike og unike

Masaiene er høye og slanke og har fine fysiske trekk — de er et vakkert folk. De kler seg i fantastiske farger. Stoffer som er farget i klare røde og blå farger, vikles løst rundt de smidige kroppene. Kvinnene pynter seg vanligvis med store, runde perlebesatte halsbånd som er som plater, og med pannebånd i mange farger. Rundt armene og  anklene kan de ha tykke kobberbånd som sitter stramt. Det er vanlig at både menn og kvinner forlenger øreflippene ved å utstyre dem med tunge øreringer og smykker med perler. Oker, et rødt mineral som blir malt til fint pulver, blir blandet med fett fra kuer og ofte kunstferdig malt på kroppen.

I lyset fra bålet sitter jeg en kveld og ser på mens en gruppe masaier kommer sammen for å danse. De står i ring og beveger seg i takt. Etter hvert som takten i dansen blir mer og mer intens, dunker de unge pikenes tunge perlekrager rytmisk opp og ned på skuldrene deres. Masaikrigerne går så etter tur, én om gangen, inn i midten av ringen, og der utfører de en rekke imponerende loddrette hopp — de hopper høyt opp i været. Dansingen kan fortsette til langt på natt, til alle er helt utslitt.

Familieliv hos masaiene

Hele den varme dagen sitter jeg sammen med en gruppe masaikvinner under skyggen av et akasietre og ser på mens de arbeider med forseggjorte perlebroderier på lær. De ler og snakker sammen og bryr seg ikke om veverfuglene som skvatrer over hodet deres og fletter reir av tørre gresstrå. I dagens løp har kvinnene det travelt med å hente vann og ved, reparere hyttene og ta seg av de små barna.

Ved solnedgang begynner gjeterne å vende tilbake med kveget. Sakte går flokken hjemover. Hovene virvler opp en rød støvsky som blir opplyst av de vannrette, ravgule solstrålene. Når kvinnene oppdager støvskyen langt borte, legger de straks fra seg det arbeidet de holder på med, for å forberede seg på å ta imot flokken.

Når kveget er kommet inn i tryggheten i kraalen, går mennene rundt blant dyrene sine og stryker oksene på hornene og beundrer deres skjønnhet. En liten gutt spruter en tynn stråle varm melk i munnen  rett fra en kuspene og får straks skjenn av moren. Unge jenter, som går inn og ut av den overfylte labyrinten av horn og hover, melker kuene med stor dyktighet og fyller sine høye gresskarbeholdere til randen.

Om kvelden samler vi oss rundt bålet, som varmer i den kjølige luften. Det lukter røyk og stekt kjøtt, og det lukter også sterkt av kveg fra flokken, som befinner seg like ved. En av de eldre mennene sitter og forteller om forskjellige begivenheter i folkets historie og om heltedåder til masaikrigere i fortiden. Han stopper opp bare når en løve brøler i det fjerne, men til tilhørernes glede fortsetter han ubekymret sin detaljerte beretning. Til slutt forsvinner alle, én etter én, inn i de mørke jordhyttene sine for å sove. Bortsett fra den svake pustingen til buskapen som sover, er alt stille i den mørke natten i denne avsidesliggende landsbyen i den åpne bushen.

Barndommen

Ved soloppgang er landsbyen full av liv og virksomhet. Små barn, som bare har på seg belter og halsbånd med perler, leker i den kjølige morgenluften. Latteren deres er en oppmuntrende lyd for masaiene, som elsker barna sine. Når det gjelder masaienes fortsatte eksistens og deres håp for framtiden, er de avhengig av barna.

Å oppdra barn er noe som blir gjort i fellesskap. En hvilken som helst eldre person i samfunnet kan irettesette og tukte et ulydig barn. Barna blir opplært til å ha respekt for de eldre, og de lærer fort de skikkene som er vanlige hos masaifamilier. Barnas første år er bekymringsløse, men når de blir litt eldre, får jentene lære å gjøre husarbeid, og guttene får opplæring i å ta hånd om og beskytte buskapen. Foreldrene formidler kunnskap om tradisjonelle medisiner til barna sine, og de lærer dem om bestemte ritualer og tradisjoner som berører alle sider ved livet som masai.

Når barna trer inn i de voksnes rekker

Etter hvert som de unge vokser til, lærer de hvilke skikker og seremonier som vil markere overgangen fra barn til voksen. De lærer blant annet om de ritualene som har å gjøre med sykdom, ulykke, ekteskap og død. Masaiene tror at hvis de ikke overholder disse seremoniene, vil de bli forbannet.

Masaiforeldre kan arrangere en datters ekteskap mens hun fremdeles er et spedbarn. Jenta blir lovt bort til en mann som eier nok kveg til å betale den brudeprisen som faren forlanger. Sannsynligvis blir hun gift med en mann som er mye eldre enn henne, og hun vil innta sin plass blant de andre konene i hans husstand.

Etter hvert som de unge guttene i masaisamfunnet blir eldre, er de mye sammen med andre unge gutter i deres generasjon. Det spesielle forholdet mellom disse jevnaldrende kan vare hele livet. De opplever samtidig overgangen fra å være uerfarne gutter til å bli krigere. Som krigere påtar de seg ansvaret for å beskytte landsbyen, å vedlikeholde samfunnets vannkilder og å beskytte buskapen mot ville dyr og mot tyver. Masaiene er kjent for å være tapre og modige, og det er derfor typisk at man aldri ser dem uten de skarpt slipte spydene.

Når krigerne er rundt 30 år, går de inn i den siste fasen i overgangen til å bli voksne. Med stor spenning og store seremonier blir de opptatt som eldste, og nå får de lov til å gifte seg. I denne respekterte stillingen vil de nå konsentrere seg om å ta seg en brud og øke kvegflokken, og det ventes at de skal gi råd og megle i tvister.

Masaiene og deres framtid

I dag forsvinner masaienes unike skikker og kultur mer og mer. I noen områder kan de ikke lenger streife fritt omkring med buskapen for å lete etter nye beitemarker. Store landområder som tradisjonelt har vært en del av masaienes territorium, blir gjort om til naturreservater eller til bolig- og jordbruksområder for den økende befolkningen. Tørke og økonomiske vanskeligheter tvinger mange masaier til å selge sitt elskede kveg for å overleve. Og når de flytter til storbyene, blir de stilt overfor de samme problemene som resten av den moderne verden rundt dem.

I dag besøker Jehovas vitner masaisamfunnene i Øst-Afrika i sitt forkynnelsesarbeid. Det er blitt trykt over 6000 eksemplarer av brosjyren Du kan få leve evig på jorden! på det språket som masaiene snakker. Masaiene får derved hjelp til å forstå forskjellen mellom overtro, som er helt grunnløs, og sannheten i Bibelen. Det er virkelig oppmuntrende å se at vår Skaper, Jehova Gud, har gitt dette unike og fargerike folket en mulighet til å være blant de mange «nasjoner og stammer og folk og tungemål» som skal overleve ødeleggelsen av denne problemfylte tingenes ordning. — Åpenbaringen 7: 9.

[Bilde på side 25]

En tradisjonell masaihytte

[Bilde på side 26]

Masaiene kommer sammen for å danse

[Bilder på side 26]

To masaier som er Jehovas vitner