Sanktpetersfisk
Sanktpetersfisk
HVIS du er på en restaurant ved Galilea-sjøen i Israel, blir du kanskje nysgjerrig når du ser at det står «sanktpetersfisk» på menyen. Kelneren sier kanskje at nystekt sanktpetersfisk smaker herlig, og at det er en av de mest populære rettene, særlig blant turistene. Men hvorfor har den fått navn etter apostelen Peter?
En hendelse som er beskrevet i Bibelen, i Matteus 17: 24—27, gir oss svaret. Der står det at Peter, mens han var i byen Kapernaum ved Galilea-sjøen, fikk spørsmål om hvorvidt Jesus betalte tempelskatt. Senere forklarte Jesus at han, som Guds Sønn, ikke var forpliktet til å betale denne skatten. Men for at andre ikke skulle ta anstøt, bad han Peter om å gå til sjøen, kaste ut en fiskekrok, ta den første fisken som kom opp, og betale skatten med den mynten han fant i fiskens munn.
Betegnelsen «sanktpetersfisk» henspiller på denne hendelsen, som er nedskrevet i Bibelen. Men hva slags fisk var det Peter fikk?
En innsjø som er rik på fisk
Man tror at det finnes nesten 20 forskjellige fiskearter i Galilea-sjøen, men det er trolig bare 10 av dem som kan komme i betraktning når man skal forsøke å fastslå hva slags fisk Peter fikk. Disse ti artene blir delt i tre grupper som har stor kommersiell verdi.
De fem artene i den største gruppen har en kamlignende ryggfinne. De går under fellesbetegnelsen musht, som på arabisk betyr «kam». Én underart av musht kan bli omkring 45 centimeter lang og veie rundt 2 kilo.
I den andre gruppen er Kinneret-sardinen, som minner om en liten sild. (Kinneret-sjøen er et annet navn på Galilea-sjøen.) Når sardinsesongen er på sitt høyeste, blir det tatt opp mange tonn hver natt, og i løpet av et år kan fangsten utgjøre omkring 1000 tonn. Helt siden oldtiden har man brukt å legge denne sardinen i saltlake.
Den tredje gruppen består av en slekt som kalles biny, eller barbe. De tre barbe-artene har skjeggtråder rundt munnen — derav det semittiske navnet biny, som betyr «hår». De lever av snegler og andre bløtdyr samt småfisk. Barbe-artene har forskjellig utseende, og en av dem, som har et uforholdsmessig langt hode, kan bli omkring 75 centimeter lang og veie over 7 kilo. Kjøttet er velsmakende, og barbe er en populær rett i forbindelse med jødiske sabbater og høytider.
I de tre gruppene som har størst kommersiell verdi, inngår ikke ålemallen, som er den største fisken i Galilea-sjøen. Den kan bli opptil 120 centimeter lang og veie over 10 kilo. Ålemallen har imidlertid ikke skjell, så ifølge Moseloven var den uren. (3. Mosebok 11: 9—12) Den blir derfor ikke spist av jøder, og det var kanskje ikke en slik fisk Peter fikk.
Hva slags fisk fikk Peter?
I Israel er det musht som er alminnelig godtatt som «sanktpetersfisk», og som serveres under dette navnet på restaurantene i nærheten av Galilea-sjøen. * Denne fisken har relativt få og små bein og er derfor forholdsvis enkel både å tilberede og å spise. Men var det virkelig en musht Peter fikk?
Mendel Nun, en fisker som har bodd ved Galilea-sjøen i over 50 år, er en høyt respektert ekspert på fiskene i denne sjøen. Han sier: «Musht lever av plankton og blir ikke fristet av annen mat. Denne fisken blir derfor trukket i garn og ikke fisket med krok og snøre.» Det er derfor lite sannsynlig at det var en slik fisk Peter fikk. Og det er enda mindre sannsynlig at det var en sardin han fikk, for sardinen er altfor liten til å komme i betraktning som sanktpetersfisk.
Dermed gjenstår barben, som noen mener er den fisken som betegnelsen «sanktpetersfisk» passer best på. Nun sier: «Fiskere på [Galilea-sjøen] har i uminnelige tider brukt en fiskekrok med sardin som agn når de har fisket barber, som er rovfisk og bunnfisk.» Han konkluderer med at «Peter høyst sannsynlig fikk en barbe».
Men hvorfor blir da musht servert under navnet sanktpetersfisk? Nun svarer: «Det kan bare være én forklaring på den forvirrende forvekslingen. Den var lønnsom for turistnæringen! . . . Etter hvert som det begynte å komme pilegrimer fra fjerne steder, var det utvilsomt fordelaktig for handelsvirksomheten å sette navnet ’sanktpetersfisk’ på musht, som ble servert på de første spisestedene ved innsjøen. Den mest populære fisken, som var lett å tilberede, fikk det navnet som virket mest tiltrekkende på kundene!»
Vi kan altså ikke si med sikkerhet hva slags fisk Peter fikk, men uansett hva slags fisk du får servert under navnet sanktpetersfisk, vil den høyst sannsynlig smake fortreffelig.
[Fotnote]
^ avsn. 12 I noen land brukes betegnelsen «sanktpetersfisk» på andre fiskesorter enn dem som er nevnt i denne artikkelen.
[Bilde på side 19]
«Musht»
[Bilde på side 19]
Barbe
[Bilderettigheter på side 19]
Garo Nalbandian