Å være lærer gir glede og tilfredshet

«Hvorfor jeg fortsetter? Det kan jo være vanskelig og slitsomt å være lærer, men det å se barna bli begeistret for å lære noe og å se dem gjøre framskritt motiverer meg til å fortsette.» — Leemarys, en lærer i New York.

MILLIONER av lærere verden over fortsetter i det yrket de har valgt, trass i utfordringer, nederlag og skuffelser. Og hva er det som får tusener av studenter til å arbeide hardt for å kvalifisere seg til å bli lærere, når de vet at de kanskje ikke engang oppnår tilstrekkelig anerkjennelse? Hva er det som driver dem?

Inna, en russisk lærer, sa: «Det er svært hyggelig å se sine tidligere elever som voksne og høre dem gi uttrykk for at det de lærte av meg, har vist seg å være nyttig. Det er så oppmuntrende når de sier at de har gode minner fra de årene de hadde meg som lærer.»

Giuliano, en lærer som er sitert i de forrige artiklene, sa: «Noe av det som gir størst tilfredshet, er å oppdage at du har klart å vekke elevenes interesse for et emne. Etter at jeg hadde forklart et poeng i en historietime, var det for eksempel noen elever som sa: ’Ikke slutt. Fortell mer!’ Slike spontane uttalelser kan lyse opp en grå formiddag på skolen. Man skjønner at man har vakt følelser hos ungdommene, følelser som er nye for dem. Det er fantastisk å se uttrykket i ansiktet deres når øynene lyser opp fordi de har forstått et emne.»

«Jeg tror man oftere finner tilfredshet i de små tingene i hverdagen, i elevenes mindre prestasjoner, enn i de virkelig oppsiktsvekkende resultatene, som man sjelden opplever,» sa Elena, som er lærer i Italia.

Connie, en australier som er i begynnelsen av 30-årene, sa: «Det føles som en stor belønning når en elev som man har hatt et godt lærer-elev-forhold til, tar seg tid til å skrive et brev for å takke for de anstrengelsene man har gjort seg.»

Oscar i Mendoza i Argentina føler det på samme måte: «Når noen av elevene mine hilser på meg på gaten eller et annet sted og gir uttrykk for at de er takknemlige for det jeg har lært dem, føler jeg at det er vel verdt alle anstrengelser.» Angel i Madrid sa: «Jeg har viet en del av livet mitt til dette fantastiske, men vanskelige yrket, og det som gir meg størst tilfredshet, er å se de unge som jeg har undervist, bli rettskafne menn og kvinner, delvis som følge av min innsats.»

Leemarys, som ble sitert i begynnelsen, sa: «Jeg mener virkelig at lærere er et helt spesielt  folkeferd. Vi er også litt annerledes siden vi påtar oss et så utrolig stort ansvar. Men hvis man kan få i stand en forandring til det bedre — enten det er for ti barn eller bare for ett — så har man gjort jobben sin, og det er ikke noe som føles bedre. Man utfører jobben med glede.»

Har du takket lærerne dine?

Har du, enten som elev eller som forelder, noen gang takket en lærer personlig for hans eller hennes tid, innsats og interesse? Eller har du kanskje sendt et kort eller brev for å takke? Arthur i Nairobi i Kenya kom med et viktig poeng: «Også lærere vokser når de får ros. Samfunnet, foreldrene og elevene bør sette stor pris på dem og på det arbeidet de gjør.»

Forfatteren og læreren LouAnne Johnson skrev: «For hvert negativt brev jeg får om en lærer, får jeg hundre positive, og det bekrefter min overbevisning om at det finnes mange flere gode lærere enn dårlige.» Det er interessant nok mange som faktisk leier en detektiv for å få «hjelp til å finne en lærer de har hatt. Folk ønsker å finne lærerne sine og takke dem».

Lærerne legger det nødvendige grunnlaget for en persons utdannelse. Selv de beste professorene på de mest velrenommerte universitetene står i takknemlighetsgjeld til de lærerne som tok seg tid til og anstrengte seg for å stimulere og utvikle deres lengsel etter opplæring, kunnskap og forståelse. «Alle de øverste makthaverne i den offentlige og den private sektor er på et tidspunkt i livet blitt undervist av en lærer,» sier Arthur i Nairobi.

Vi har virkelig god grunn til å være takknemlige mot de kvinnene og mennene som vakte vår nysgjerrighet, som skjerpet vårt sinn og hjerte, og som viste oss hvordan vi skulle stille vår tørst etter kunnskap og forståelse.

Og vi har enda større grunn til å være takknemlige mot den store Læremester, Jehova Gud, som inspirerte det som står i Ordspråkene 2: 1—6: «Min sønn, hvis du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du gir akt på visdommen med ditt øre, slik at du kan bøye ditt hjerte til skjelneevnen, og hvis du roper på forstanden og lar din røst kalle på skjelneevnen, hvis du fortsetter å søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne. For det er Jehova som gir visdom; fra hans munn kommer kunnskap og skjelneevne.»

Legg merke til betingelseskonjunksjonen «hvis», som forekommer tre ganger i dette tankevekkende skriftstedet. Tenk på det, hvis vi er villige til å ta imot denne utfordringen, kan vi ’finne kunnskap om Gud’! Det er den aller beste utdannelsen.

[Ramme på side 13]

En glad forelder

En lærer i New York fikk dette brevet:

«Jeg vil takke deg dypt og inderlig for det du har gjort for barna mine. Ved din omsorg, godhet og dyktighet har du hjulpet dem til å oppnå svært gode resultater, og jeg er sikker på at de ikke hadde fått oppleve det uten deg. Jeg er veldig stolt av barna mine, takket være deg — og det kommer jeg aldri til å glemme. Vennlig hilsen S.B.»

Kjenner du en lærer som du kan oppmuntre?

[Bilde på side 12]

’Det er fantastisk å se elevenes øyne lyse opp fordi de har forstått et emne.’ — GIULIANO, ITALIA

[Bilde på side 13]

’Det føles som en stor belønning når en elev tar seg tid til å skrive et brev for å takke.’ — CONNIE, AUSTRALIA