Å være lærer — mange utfordringer

’Det forventes så mye av lærerne, og likevel er det sjelden folk flest roser de engasjerte pedagogene på skolene våre for det arbeidet de gjør.’ — Ken Eltis, Sydney universitet i Australia.

DET må innrømmes at dette «livsviktige yrket», som det er blitt kalt, byr på mange utfordringer — for eksempel lav lønn, dårlige forhold i klasserommet, urimelig mye papirarbeid, for store klasser, mangel på respekt, vold og uinteresserte foreldre. Hvordan takler noen lærere disse utfordringene?

 Mangel på respekt

Vi spurte fire lærere i New York om hva de ser på som store problemer. De svarte enstemmig: «Mangel på respekt.»

Ifølge William i Kenya er dette noe som har forandret seg også i Afrika. Han sa: «Disiplinen blant barna er på retur. Da jeg vokste opp [han er nå i 40-årene], var lærerne noen av de mest respekterte menneskene i det afrikanske samfunn. Både unge og eldre så alltid på læreren som et forbilde. Denne respekten blir det mindre og mindre av. Vestlig kultur påvirker litt etter litt de unge, selv på landsbygda i Afrika. Kino- og videofilmer og litteratur framstiller mangel på respekt for myndighet som noe tøft.»

Giuliano, som underviser i Italia, sukker: «Barna påvirkes av den tendensen til opprør, trass og ulydighet som gjennomsyrer hele samfunnet.»

Narkotika og vold

Narkotika er dessverre blitt et problem på skolene — i så stor grad at den amerikanske læreren og forfatteren LouAnne Johnson skriver: «Det å drive forebyggende arbeid mot narkotikamisbruk er en del av pensumet i nesten alle skoler, og det begynner i førskolen. [Uthevet av oss.] Barn vet mer om narkotika . . . enn de fleste voksne gjør.» Hun legger til: «Elever som føler seg bortkomne, uelsket, ensomme eller usikre, eller som kjeder seg, er de som er mest tilbøyelige til å eksperimentere med narkotika.» — Two Parts Textbook, One Part Love.

Ken, en lærer i Australia, spurte: «Hvordan skal våre lærere undervise en niåring som har lært å bruke narkotika av foreldrene sine, og som nå er avhengig?» Michael er i 30-årene og underviser på en ungdomsskole i Tyskland. Han skriver: «Vi vet at det blir solgt og brukt narkotika på skolen — det blir bare oppdaget så altfor sjelden.» Han kommenterer også mangelen på disiplin og sier at den «kommer til uttrykk i en generelt destruktiv mani». Han sier videre: «Elevene griser til bord og vegger og ødelegger møbler. Noen av elevene mine har vært tatt av politiet på grunn av butikktyveri og lignende. Det er ikke rart at det er mange tyverier på skolen også.»

Amira underviser i delstaten Guanajuato i Mexico. Hun sier: «Vi står overfor slike problemer som vold og narkotikamisbruk i familien, noe som berører barna direkte. Det miljøet som omgir dem, lærer dem et stygt språk og andre unoter. Et annet stort problem er fattigdom. Selv om det er gratis å gå på skole her, må foreldrene kjøpe notisbøker, penner og annet skolemateriell. Men de må prioritere mat.»

 Skytevåpen på skolen?

Den senere tids skyteepisoder på skoler i USA har vist at vold med skytevåpen ikke er et ubetydelig problem der. En rapport sa: «Man regner med at det hver dag blir tatt med 135 000 skytevåpen på landets 87 125 offentlige skoler. For å få ned antall våpen i skolene benytter vakter metalldetektorer, overvåkningskameraer, hunder som er spesialtrent til å snuse opp våpen, gjennomsøking av elevenes skap, legitimasjonskort og forbud mot å ha med skolebager til skolen.» (Teaching in America) Slike sikkerhetstiltak får en til å lure på om det er skoler eller fengsler vi snakker om. Rapporten sier også at over 6000 elever er blitt utvist fordi de har hatt med seg våpen på skolen.

Iris, en lærer i New York, fortalte Våkn opp!: «Elevene lurer med seg våpen på skolen. Våpnene kommer inn selv om vi har metalldetektorer. Et annet stort problem er hærverk på skolen.»

Under slike anarkistiske forhold bestreber samvittighetsfulle lærere seg på å gi undervisning og formidle verdier. Det er ikke overraskende at mange lærere lider av depresjon og utbrenthet. Rolf Busch, som er formann i lærerlaget i Thüringen i Tyskland, sa: «Nesten en tredjedel av de én million lærerne vi har i Tyskland, blir syke på grunn av stress. De føler seg utbrent i jobben.»

Barn som får barn

Seksuell aktivitet blant ungdommene er et annet stort problem. George S. Morrison, forfatter av Teaching in America, sier om forholdene i USA: «Hvert år er det cirka én million tenåringer (elleve prosent av jentene mellom 15 og 19 år) som blir gravide.» Av alle industrilandene i verden er det USA som har høyest prosentandel av gravide tenåringer.

Dette bekreftet Iris, som sa: «Tenåringene snakker ikke om annet enn sex og fester. De er helt fiksert på det. Og nå har vi Internett på skolenes datamaskiner. Det betyr tilgang til praterom og til pornografi.» Angel i Madrid sa: «Løse seksuelle forbindelser er en av livets realiteter blant elevene. Vi har hatt tilfeller der svært unge elever er blitt gravide.»

«Overkvalifiserte barnevakter»

En annen ting som noen lærere beklager seg over, er at mange foreldre ikke påtar seg sitt ansvar med å gi barna opplæring hjemme. Lærerne mener at foreldrene burde være de som i første rekke gir barna opplæring. God oppførsel og høflighet er noe som bør begynne hjemme. Sandra Feldman, som er leder for den amerikanske lærerforeningen, sier: «Lærere . . . må behandles mer som andre faglærte og mindre som overkvalifiserte barnevakter.»

Ofte lar foreldrene være å støtte de grensene som blir satt på skolen. Leemarys, som ble sitert i forrige artikkel, sa til Våkn opp!: «Hvis du melder forsømmelige barn til rektor, får du foreldrene på nakken før du vet ordet av det!» Busch, som er sitert tidligere, sa om det å ha å gjøre med vanskelige elever: «Oppdragelse i familien er på vei ut. Du kan ikke lenger gå ut fra at de fleste barn kommer fra en familie der de får en god og fornuftig oppdragelse.» Estela i Mendoza i Argentina sa: «Vi som er lærere, er redd for elevene. Hvis vi gir dem dårlige karakterer, kaster  de steiner på oss eller går til angrep på oss. Hvis vi har bil, ødelegger de den.»

Er det rart at det er underskudd på lærere i mange land? Vartan Gregorian, som er formann i Carnegie Corporation of New York, sa: «De neste ti årene kommer skolene våre [i USA] til å trenge inntil 2,5 millioner nye lærere.» Storbyene «søker aktivt etter lærere fra India, Vestindia, Sør-Afrika, Europa og andre steder hvor man kan finne gode lærere». Men det kan selvfølgelig bety at det blir mangel på lærere i de områdene.

Hvorfor er det underskudd på lærere?

«Å undervise er et fint og oppmuntrende arbeid, og det blir høyt respektert i det japanske samfunn,» sa Yoshinori, en lærer i Japan med 32 års erfaring. Slik er det dessverre ikke overalt. Gregorian, som ble sitert tidligere, sa at lærere «ikke får fagmessig respekt, anerkjennelse og kompensasjon. . . . I de fleste statene [i USA] er læreryrket dårligere betalt enn andre yrker som krever tilsvarende akademiske grader».

Ken Eltis, som ble sitert i innledningen, skrev: «Hva skjer når lærerne finner ut at mange jobber som krever mye mindre utdannelse, er betydelig bedre betalt enn å undervise? Eller når elever som de underviste for bare tolv måneder siden, . . . tjener mer enn de gjør nå, eller mer enn det er sannsynlig at de kommer til å tjene om fem år? En slik erkjennelse må true en lærers selvfølelse.»

William Ayers skrev: «Lærere får dårlig betalt. . . . Vi tjener gjennomsnittlig en fjerdedel  av hva advokater tjener, halvparten av hva regnskapsførere tjener, og vi tjener mindre enn lastebilsjåfører og skipsverftsarbeidere. . . . Ikke noe annet yrke krever så mye og gir så lite igjen økonomisk.» (To Teach—The Journey of a Teacher) Janet Reno, tidligere justisminister i USA, sa angående dette i november 2000: «Vi kan sende folk til månen. . . . Idrettsutøverne betaler vi godt. Hvorfor kan vi ikke gi lærerne våre bedre betalt?»

«Lærerne er generelt underbetalte,» sier Leemarys. «Enda jeg har flere års utdannelse, har jeg en lav årsinntekt her i New York, hvor jeg har alt det stresset og maset som storbylivet fører med seg.» Valentina, som er lærer i St. Petersburg, sa: «Lærerne har en utakknemlig jobb når det gjelder inntekt. Lønnen har alltid ligget under minstelønn.» Marlene i Chubut i Argentina føler det på samme måte: «De lave lønningene tvinger oss til å arbeide to—tre forskjellige steder, så vi må løpe fra ett sted til et annet. Det gjør det veldig vanskelig for oss å være effektive.» Arthur, en lærer i Nairobi i Kenya, sa til Våkn opp!: «På grunn av den økonomiske nedgangen har livet som lærer ikke vært lett. Som mange av kollegene mine vil være enig i, har lave lønninger alltid hindret folk i å velge vårt yrke.»

Diana, som er lærer i New York, beklaget seg over alt papirarbeid som tar så mye av lærerens tid. En annen lærer skrev: «Det meste av dagen går med til regler, repetisjon og rutiner.» En vanlig klage er: «Det er så mange skjemaer som skal fylles ut, disse håpløse skjemaene — hele dagen.»

For få lærere, for mange elever

Berthold, som bor i Düren i Tyskland, kom med en annen vanlig innvending: «Klassene er for store! Noen av klassene her består av så mange som 34 elever. Det betyr at vi ikke har mulighet til å vie de elevene som har problemer, oppmerksomhet. De blir ikke lagt merke til. Den enkeltes behov blir forsømt.»

Leemarys, som er sitert før, fortalte: «Det største problemet mitt i fjor, bortsett fra likegyldige foreldre, var at jeg hadde 35 barn i klassen. Forestill deg å prøve å arbeide med 35 seksåringer!»

«Her i New York er det mangel på lærere, særlig i matte og naturfag. De kan få bedre jobber andre steder. Så byen har ansatt mange utenlandske lærere,» sa Iris.

Det er tydelig at læreryrket er krevende. Så hvordan klarer lærerne å bevare motivasjonen? Hvorfor fortsetter de, og hvordan holder de ut? Den siste artikkelen tar opp disse spørsmålene.

[Uthevet tekst på side 9]

Man regner med at det hver dag blir tatt med 135 000 skytevåpen på skolene i USA

[Ramme/bilde på side 10]

Hva er det som kjennetegner en god lærer?

Hvordan vil du beskrive en god lærer? Er det en som kan lære et barn å huske godt, slik at barnet kan lære fakta utenat og gjøre det bra på prøver? Eller er det en som lærer barnet å stille spørsmål, å tenke og å resonnere? Hvem er det som hjelper et barn til å bli en bedre borger?

«Når vi som lærere innser at vi er våre elevers medarbeidere på livets lange og kompliserte reise, når vi begynner å behandle dem med den verdighet og respekt de fortjener rett og slett fordi de er til, da er vi på vei mot å bli gode lærere. Akkurat så enkelt er det — og akkurat så vanskelig.» — To Teach—The Journey of a Teacher.

Gode lærere ser hvilke evner hver enkelt elev har, og vet hvordan de skal få eleven til å utvikle dem. William Ayers sa: «Vi må finne en bedre metode, en som bygger på sterke sider, erfaringer, evner og anlegg . . . Jeg husker den anmodningen en indianerforelder kom med angående sin fem år gamle sønn, som var blitt stemplet som ’sen i oppfatningen’: ’Wind-Wolf kan navnene på over 40 fugler og kjenner trekkrutene deres. Han vet at det bør være 13 halefjær på en ørn. Det han trenger, er en lærer som skjønner hvilke evner han har.’»

For å få fram det beste i hvert enkelt barn må læreren finne ut hva som interesserer og motiverer ham eller henne, og hva som får barnet til å tenke og handle på en bestemt måte. Og en lærer som går inn for oppgaven, må være glad i barn.

[Rettigheter]

FN/Foto: Saw Lwin

[Ramme på side 11]

Må det alltid være gøy å lære?

Læreren William Ayers har laget en liste over ti myter om undervisning. En av dem er: «Gode lærere gjør det moro å lære.» Han fortsetter: «Moro er avkoblende, underholdende. Klovner er morsomme. Vitser kan være artige. Det å lære kan være engasjerende, spennende, overraskende, forvirrende, interessant og ofte svært lystbetont. Hvis det er moro, så er det bra. Men det må ikke absolutt være moro.» Han tilføyer: «Undervisning krever et stort spekter av kunnskap, dyktighet, kyndighet, vurderingsevne og forståelse — og viktigst av alt, det krever en reflektert og omsorgsfull person.» — To Teach—The Journey of a Teacher.

Sumio, som bor i byen Nagoya i Japan, ser at dette er et problem blant elevene hans: «Mange skoleungdommer er ikke interessert i annet enn å ha det gøy og å gjøre sånt som ikke krever anstrengelser.»

Rosa, som er studieveileder i Brooklyn i New York, sa: «Den vanlige holdningen blant elevene er at det er kjedelig å lære. Læreren er kjedelig. De mener at alt burde være moro. De skjønner ikke at hvor mye de skal få ut av det de lærer, er avhengig av hvor mye de selv anstrenger seg.»

Det er en fiks idé at alt skal være gøy, og denne oppfatningen gjør det vanskelig for ungdommer å anstrenge seg og å ofre noe. Sumio, som ble sitert i sted, sa: «Sakens kjerne er at de ikke klarer å tenke langsiktig. Det er veldig få skoleungdommer som tenker at hvis de står på nå, vil de ha igjen for det i framtiden.»

[Bilde på side 7]

DIANA, USA

[Bilde på side 8]

’Narkotikahandel er utbredt, men blir oppdaget så altfor sjelden.’ — MICHAEL, TYSKLAND

[Bilde på side 8]

«Vi står overfor slike problemer som vold og narkotikamisbruk i familien.» — AMIRA, MEXICO

[Bilde på side 9]

«Lærere . . . må behandles mer som andre faglærte og mindre som overkvalifiserte barnevakter.» — SANDRA FELDMAN, LEDER FOR DEN AMERIKANSKE LÆRERFORENINGEN