Honning — et søtt legemiddel

NOEN forskere innen medisin er begeistret for honningens sterkt antiseptiske og betennelseshemmende egenskaper. Avisen The Globe and Mail, som kommer ut i Canada, sier: «Til forskjell fra alle de avanserte antibiotika som har møtt veggen i kampen mot antibiotikaresistente bakterier, er honning i stand til å hamle opp med i hvert fall noen av disse bakteriene når det gjelder infiserte sår.»

Hva er det honningen inneholder som gjør at den har en legende virkning? Svaret har å gjøre med de arbeidsbiene som samler inn nektar fra blomstene. Bienes spytt inneholder glukoseoksidase, et nøkkelenzym som bryter ned glukosen i nektaren. Et biprodukt av denne nedbrytningen er hydrogenperoksid, som tradisjonelt er blitt brukt til å rense og desinfisere sår med. Normalt er effekten av hydrogenperoksid på sår kortvarig, men med honning er effekten annerledes. «Så snart honningen er lagt på et sår, blir den noe fortynnet av kroppsvæskene, og dette reduserer honningens naturlige syreholdighet,» forklarer avisartikkelen videre. Enzymet går til handling i dette mindre syreholdige miljøet. Nedbrytningen av sukkeret i honning foregår sakte og jevnt. Denne prosessen frigjør sakte hydrogenperoksid i såpass store mengder at det kan drepe lokale bakterier, samtidig som det ikke har en ugunstig effekt på det omkringliggende friske vevet.

Ifølge The Globe and Mail har honning flere egenskaper som kan ha en legende virkning på sår. «Et tynt lag med honning sørger for et fuktig miljø som beskytter huden og forhindrer at det danner seg en hard skorpe. Honning stimulerer veksten og dannelsen av nye kapillærer og setter i gang de cellene som får ny hud til å vokse.» I tillegg har antioksidantene i honning en betennelseshemmende effekt som «demper hevelser, øker blodsirkulasjonen og forhindrer at såret væsker».

«Men honning er allikevel ikke bra for alle,» advarer artikkelen. Det er anslått at det er botulismesporer i opptil fem prosent av all honning. Helsemyndigheter advarer mot å gi honning til barn som er under ett år, for «spedbarn har ikke utviklet tilstrekkelig mikroorganismer i tarmene som kan beskytte dem mot denne bakterien». *

[Fotnote]