Hva Bibelen sier

Skyldfølelse — er det alltid noe negativt?

MANGE i dag ser på skyldfølelse som noe de ikke ønsker å ha. De ser det på samme måte som den tyske filosofen Friedrich Nietzche, som sa: «Dårlig samvittighet er den verste sykdom som noen gang har herjet mennesket.»

Men noen forskere har nå kommet fram til en annen konklusjon. «Skyldfølelse er en vesentlig del av det å være et følende, ansvarlig menneske,» sier dr.philos. Susan Forward, en internasjonalt anerkjent terapeut og forfatter. Det er «et samvittighetsredskap». Er så all skyldfølelse noe negativt? Finnes det noen situasjoner hvor skyldfølelse kan være til hjelp?

Hva er skyldfølelse?

Vi får skyldfølelse når vi forstår at vi har såret noen vi bryr oss om, eller når vi på en annen måte har kommet til kort i forhold til de normene vi føler vi burde leve etter. Som et oppslagsverk sier, har skyldfølelse sammenheng med «at en føler en står i gjeld til noen fordi en er skyld i en feil, fornærmelse eller synd eller et lovbrudd».

I Bibelens hebraiske skrifter blir skyld knyttet til det at en israelitt ikke levde opp til Guds lov. Mange av de gangene skyld blir omtalt, er i 3. og 4. Mosebok. Det er interessant å merke seg at begrepet skyld nesten ikke er brukt i De kristne greske skrifter. Men i de få tilfellene det blir brukt, blir det også der knyttet til alvorlige synder mot Gud. — Markus 3: 29; 1. Korinter 11: 27.

Dessverre kan vi ha skyldfølelse uten at vi har en virkelig grunn til det. Hvis vi for eksempel er perfeksjonister og er tilbøyelig til å sette oss altfor høye mål, kan hver skuffelse framkalle en uberettiget skyldfølelse. (Forkynneren 7: 16) Det kan også være at vi lar berettiget anger på grunn av en feiltagelse eller noe galt vi har gjort, få utvikle seg til en så sterk skamfølelse at vi ender opp med å straffe oss selv unødig. Hvordan kan så skyldfølelse være et gode?

 Skyldfølelse kan være et gode

Skyldfølelse kan være noe positivt på minst tre måter. For det første viser vår skyldfølelse at vi er klar over hvilke normer som er akseptert, og at vi har en samvittighet som fungerer. (Romerne 2: 15) I en bok som er utgitt av amerikanske psykiateres forening, blir faktisk mangel på skyldfølelse betraktet som noe som er skadelig for samfunnet. De som har en ødelagt eller død samvittighet, har vanskeligheter med å skjelne mellom rett og galt, og det kan være farlig. — Titus 1: 15, 16.

For det andre kan en dårlig samvittighet hjelpe oss til å unngå uønskede handlemåter. Akkurat som fysisk smerte gjør at vi blir klar over et mulig helseproblem, kan den følelsesmessige smerte som skyldfølelse medfører, gjøre at vi blir klar over et moralsk eller åndelig problem som vi trenger å vie oppmerksomhet. Når vi er blitt klar over svakheten, blir vi mer bevisst på hvordan vi kan unngå å såre oss selv, våre kjære eller andre om igjen i framtiden. — Matteus 7: 12.

For det tredje kan det å innrømme overfor den en har såret, at en har skyldfølelse, hjelpe både en selv og den andre. Kong Davids skyldfølelse, for eksempel, var forbundet med en intens følelsesmessig smerte. «Da jeg tidde, tærtes mine ben bort ved min stønning dagen lang,» skrev han. Men da han endelig bekjente sin synd for Gud, sang han med glede: «Med gledesrop over redningen skal du omgi meg.» (Salme 32: 3, 7) Det at en innrømmer skyld, kan også få offeret til å føle seg bedre, for det kan forsikre ham om at den skyldige bryr seg så mye om ham at han er lei seg for å ha forårsaket så mye smerte. — 2. Samuelsbok 11: 2—15.

Et likevektig syn på skyldfølelse

For å få et likevektig syn på skyldfølelse kan vi merke oss den sterke kontrasten mellom Jesu og fariseernes måte å se på syndere og synd på. I Lukas 7: 36—50 leser vi om en umoralsk kvinne som gikk inn i huset til en fariseer, hvor Jesus var og spiste. Hun gikk bort til Jesus, vasket føttene hans med tårene sine og gned dem inn med en velluktende og kostbar olje.

Den skinnhellige fariseeren så ned på denne kvinnen og mente at hun ikke var verd hans tid og oppmerksomhet. Han sa til seg selv: «Hvis denne mannen [Jesus] var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synder.» (Lukas 7: 39) Jesus korrigerte raskt hans tankegang. «Du gned ikke inn mitt hode med olje,» sa han. «Men denne kvinnen gned inn mine føtter med velluktende olje. I kraft av dette, sier jeg deg, er hennes synder tilgitt, selv om de er mange, for hun elsket mye.» Disse vennlige ordene var utvilsomt til oppmuntring for denne kvinnen og må ha lettet hennes hjerte. — Lukas 7: 46, 47.

Jesus så på ingen måte gjennom fingrene med umoral. Men han lærte den stolte fariseeren at det i første rekke er kjærlighet som må være ens motiv for å tjene Gud. (Matteus 22: 36—40) Det var selvfølgelig riktig av kvinnen å ha skyldfølelse for sine umoralske handlinger. Det var helt tydelig at hun angret; hun gråt, gjorde ingen forsøk på å rettferdiggjøre sine tidligere handlinger og gjorde noe aktivt for å ære Jesus i alles påsyn. Jesus så dette og sa til henne: «Din tro har frelst deg; gå bort i fred.» — Lukas 7: 50.

Fariseeren, derimot, fortsatte å se ned på henne som en synder. Kanskje han håpet å sette skrekk i henne og gjøre henne skamfull. Men det å hele tiden forsøke å få andre til å føle skyld fordi de ikke alltid gjør tingene på den måten en selv synes de burde, er ukjærlig og virker i det lange løp mot sin hensikt. (2. Korinter 9: 7) De beste resultatene blir oppnådd ved å etterligne Jesus — ved å være et godt eksempel, gi andre oppriktig ros og gi uttrykk for tillit til andre selv om det til tider kan være nødvendig med irettesettelse og veiledning. — Matteus 11: 28—30; Romerne 12: 10; Efeserne 4: 29.

Skyldfølelse kan derfor være et gode, ja til og med en nødvendighet, når vi har gjort noe galt. Ordspråkene 14: 9 (Knox’ oversettelse) sier: «Tåpen tar lett på den skyld som behøver soning.» En dårlig samvittighet kan og bør drive oss til bekjennelse og andre nødvendige handlinger. Men det som alltid bør være selve grunnlaget for at vi tjener Jehova, er kjærlighet, ikke skyldfølelse. (Job 1: 9—11; 2: 4, 5) Bibelen forsikrer oss om at når gode mennesker henter styrke i å tenke på dette, vil de gjøre alt de kan. Og noe som er enda viktigere, er at de vil gjøre det med glede.