Sunn moro på to hjul

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

HVILKET kjøretøy er billigere enn de fleste, raskere enn en bil i mange tettbygde strøk, bra for helsen og morsomt å bruke? Sykkelen. Sykling gir god mosjon og gjør det mulig å forene det nyttige med det behagelige. I dag, da mange er bekymret for helsen, er det å reise på to hjul vel verdt å overveie.

Litt historikk

Det er baron Karl von Drais, en tysk oppfinner, som har fått æren for å ha oppfunnet sykkelen. Hans «løpemaskin», som så dagens lys omkring 1817, ble kalt en dresin. Den var en enkel konstruksjon som bestod av to hjul, et sete og et styre — men ingen pedaler. Pedalframdrift oppstod i 1839, da en skotsk smed, Kirkpatrick Macmillan, monterte pedaler som drev bakhjulet ved hjelp av stenger. Så kom et vendepunkt i tohjulingens popularitet. Franskmannen Pierre Michaux og hans sønn Ernest monterte pedaler rett på forhjulet og laget dermed en velosiped (fra det latinske ordet velox, «hurtig», og pes, «fot»), et raskere kjøretøy som var lettere å styre.

 Farten økte etter hvert som forhjulet ble større. I England utviklet man en sykkel som ble kalt penny-farthing. Denne «veltepetter» hadde et stort forhjul med en diameter på 1,5 meter som stod i skarp kontrast til det lille bakhjulet. Navnet penny-farthing kom av størrelsen på hjulene og henspilte på kontrasten mellom den store mynten penny og den lille mynten farthing.

Det neste var den såkalte sikkerhetssykkelen, en sykkel som gav syklisten like stor bevegelighet som veltepetter, men som hadde et lavere tyngdepunkt og hjul som var like store eller nesten like store. I 1879 utstilte engelskmannen Henry Lawson et kjøretøy i Paris som hadde et bakhjul som ble drevet av et kjede. Denne modellen ble etter hvert kjent som en bicyclette.

På de fleste moderne sykler er bakhjulet like stort som forhjulet. Så formen på sykkelen har ikke forandret seg noe særlig. Dagens familie av by-, tur-, racer- og terrengsykler tilbyr syklistene komfortabel bevegelighet på to lette hjul med gummidekk.

Sunn moro

Fordi sykkelen er stillegående, ikke forurenser og ofte er raskere enn et motorisert kjøretøy over korte strekninger, blir den mye brukt som transportmiddel i mange land. I Afrika, Asia og andre steder er sykkelen blitt et transportmiddel for «alt mulig»; varer sykles — eller trilles — til markedet. Ikke sjelden er det mer enn én person på sykkelen, for det kan være at en i familien eller en venn sitter på stangen eller på det ubekvemme bagasjebrettet.

I de vestlige landene, hvor bilen er det foretrukne transportmidlet, har økende bekymring for helsen og et ønske om å unngå bylivets tredemølle fornyet syklingens popularitet. Mange steder har man laget sykkelfelt i kjørebanen og separate sykkelveier. I Storbritannia, for eksempel, er det mange av kommunene som roser seg av hvor mange kilometer sykkelvei de har.

Sykling kan være bra for helsen, når man ser bort fra den mulige eksosforurensningen. Det «er en beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer, som er den fremste årsaken til død og for tidlig død i Storbritannia,» sier transportkonsulenten Adrian Davis. Sykling krever større anstrengelser enn gåing; det krever omtrent 60—85 prosent av en persons maksimale kapasitet, mens man til sammenligning bruker 45—50 prosent når man går. Fordi lemmene utsettes for minimal belastning når man sykler, er risikoen for å skade skjelettet lavere enn når man går til fots på hard asfalt.

En annen helsegevinst ved sykling er den gode følelsen det gir syklisten. Forskning viser at mosjon gjør at det frigjøres kjemiske stoffer i hjernen, endorfiner, som kan bedre humøret. I tillegg til en «godt humør»-faktor gir sykling også en «se godt ut»-faktor. Hvordan det? «Ved å tråkke i moderat fart vil en syklist forbrenne omtrent sju kalorier i minuttet, eller 200 kalorier på en halv time,» sier avisen The Guardian. Hva blir resultatet? Kanskje en smalere livvidde og fastere lår.

Trygg moro

Syklistenes sikkerhet er en økende bekymring i bildominerte land. Skal man for eksempel bruke sykkelhjelm? Det er fornuftig å ta forholdsregler. På den annen side vil ikke bare det å bruke hjelm sikre syklisten mot å bli skadet. Spaltisten Celia Hall henledet oppmerksomheten på en undersøkelse hvor 1700 syklister i forskjellige aldere brukte hjelm. Et av de skremmende resultatene av undersøkelsen var  at det viste seg at det å ha på hjelm gav syklistene en falsk trygghetsfølelse. Men noe som var verre, var at seks prosent brukte hjelm som ikke passet dem skikkelig. I en ulykke øker en slik hjelm risikoen for at syklisten skal bli skadet, med 50 prosent. Hvis du bruker sykkelhjelm, må du forsikre deg om at den passer ordentlig. Se over dine barns hjelmer regelmessig. En hjelm som er for stor, kan være livsfarlig.

Bilførere ser ofte på syklister som noe irriterende og har en tendens til å ignorere dem. Derfor må du gjøre deg selv synlig. Bruk synlige klær — om dagen klær som er fluorescerende eller har skarpe farger; om kvelden klær med reflekser. Sykkelen må også være synlig, ikke bare i dagslys. Reflekser på pedalene, sammen med rene for- og baklys, er påbudt i mange land og er absolutt fornuftige forholdsregler. Forsikre deg om at ditt valg av sikkerhetsutstyr er i samsvar med forskriftene i det landet du bor i.

En velholdt sykkel er viktig for sikkerheten. Se over den, og vask og vedlikehold den jevnlig. Hvis du har lyst til å sykle i terreng, bør du passe på at du har den rette type sykkel. — Se rammen «Den riktige sykkelen for deg».

Sykling som sport

For noen er sykling en sport. Men skandalene omkring det kjente sykkelløpet Tour de France i den senere tid har knyttet sykkelløp til doping og bedrag. Magasinet Time skrev i  en artikkel med tittelen «Måtte det beste dopet vinne!» at løpet var «et eneste kaos». Debattene om doping og prestasjonsfremmende kjemiske stoffer har gått ut over sykkelsportens rykte.

Det er fornuftig å vurdere nøye hvor mye tid en bruker på sykkelsporten, og hvor store anstrengelser en skal legge ned i den. Selv om sykling har helsemessige fordeler, er det bra å ha et likevektig syn og se på mosjon som bare én av de faktorene som må til for at en skal få et langt og sunt liv. Men neste gang du setter deg på sykkelen for å ta en tur, så gled deg over hvor sunt og morsomt det er å kjøre på to hjul!

[Ramme/bilder på side 21]

Den riktige sykkelen for deg

Terrengsykkelen har liten, robust ramme, rett styre, høyere pedaler enn en bysykkel og har brede dekk som får godt grep på ujevne flater. Mange gir gjør at en lettere kan sykle oppoverbakke.

Hvis du sykler både på hardt veidekke og i ulendt terreng, trenger du en hybridsykkel, en blanding av terrengsykkel og racersykkel. Den har smalere dekk og litt lavere pedaler. Bysykkelen gir gjerne syklisten en mer oppreist sittestilling og har færre gir.

Uansett hvilken modell du velger, bør du passe på at du får en størrelse som passer for deg. Prøv den først. Juster styret, setet og pedalene. Du skal kunne stå med tverrstangen mellom bena. (Se bildet ovenfor.)

For å ha den sikreste og mest komfortable stilling når du sykler, bør du innstille setehøyden slik at du kan strekke ut benet med hælen hvilende på pedalen når pedalen er på det punktet som er nærmest bakken. (Se bildet til venstre.) Vanligvis bør styret være stilt inn i samme høyde som setet. — Kilde: Magasinet Which?

[Bilde på sidene 18 og 19]

Veltepetter

[Rettigheter]

Police Gazette, 1889

[Bilde på side 19]

Velosiped

[Rettigheter]

Menn: A Pictorial Archive from Nineteenth-Century Sources/ Dover Publications, Inc.

[Bilde på side 20]

Sykkelen er et populært transportmiddel i mange land

[Bilde på side 20]

Noen steder er det påbudt med hjelm