Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Fottøy av fiskeskinn

I Andesfjellene i Peru har det oppstått en ny næringsgren, som dreier seg om framstilling av sko og andre produkter av fiskeskinn, melder Lima-avisen El Comercio. Skinnet av ørret fra oppdrettsanlegg blir renset og deretter behandlet med naturlige garvestoffer. Så blir det impregnert med olje og siden farget med naturlige fargestoffer fra for eksempel gurkemeie, kochenillelus eller achiote-planten. Denne behandlingen ødelegger ikke det vakre fiskeskinnet, som kan brukes til framstilling av «lommebøker, klokkeremmer og etuier til mobiltelefoner». Ingeniøren Barbara León, som har gått i spissen for prosjektet, sier: «Det viktigste er at man aldri benytter kunstige garvestoffer, for eksempel krom. Dermed unngår man forurensningsproblemer, og man får et tvers igjennom økologisk produkt.»

Latter — fortsatt den beste medisin

«Man har konstatert at en dose komikk inntatt daglig i fire uker reduserer symptomene på depresjon i bemerkelsesverdig grad,» melder London-avisen The Independent. «Noen av de pasientene som fikk beskjed om å lytte til terapeutiske opptak med komikere i 30 minutter om dagen, ble helt bra, og hos andre ble symptomene halvert.» Mer enn 100 undersøkelser i USA har vist at latter framkalt av humor kan ha en gunstig virkning. Ikke bare deprimerte personer, men også personer med allergi, høyt blodtrykk, svekket immunsystem, kreft og leddgikt, har fått det bedre ved å le. Man har lenge visst at latter gir økt velvære, men hvordan dette egentlig skjer, forstår man ikke fullt ut. Psykoterapeuten Ed Dunkleblau mener at en viss varsomhet kan være på sin plass: Unngå grove vitser, sarkastisk humor og altfor løssluppen munterhet. Ellers kan pasienten kanskje føle at problemet hans ikke blir tatt alvorlig.

’Religion av underordnet betydning’

En undersøkelse som nylig er blitt foretatt blant den fattige voksne bybefolkning i Brasil, har vist at mens 67 prosent hevder å være katolikker, er det bare 35 prosent som sier at de tror på Jesus, Maria og den katolske kirkes lære. Enda færre — bare 30 prosent — går til gudstjeneste hver uke. Undersøkelsen, som er foretatt på oppdrag fra bispemøtet i Brasil, viser at mange er uenige i kirkens offisielle lære når det gjelder sex før ekteskapet (44 prosent), skilsmisse (59 prosent), gjengifte (63 prosent) og prevensjon (73 prosent). Ifølge teologen Severino Vicente skyldes kirkens tilbakegang dens prestemangel, dens minkende innflytelse på landets utdanningssystem og dens overfladiske lære. Han sier: «Den nye generasjonen av katolikker er blitt undervist i relativisme og betrakter religion som noe som er av underordnet betydning.»

Fare — i hjemmet!

Det britiske handels- og næringsdepartementet har offentliggjort statistikker fra sykehus i 1999 som viser at det ’hver uke var 76 mennesker som omkom i hjemmeulykker — flere enn de som omkom i trafikkulykker,’ melder London-avisen The Guardian. Blant de hyppigste årsakene til dødsulykker var «verktøy, trapper, tepper og kjeler med kokende vann». l 1999 måtte over 3000 personer på legevakten etter å ha snublet i kleskurver, over 10 000 måtte innlegges på sykehus etter ulykker som inntraff da de skulle trekke på seg sokker eller strømpebukser, og over 13 000 skader skjedde mens folk gjorde i stand grønnsaker. Omkring 100 000 ulykker hadde sammenheng med bruk av alkohol. En talskvinne for Storbritannias kongelige selskap for forebygging av ulykker sier: «På jobben og i trafikken følger vi visse regler, men hjemme tar vi oss ikke i akt. Du kan bli alvorlig skadet hvis du fjerner en tevarmer og så får en tekanne som er full av varmt vann, over foten din.»

Vikingenes konserveringsmiddel

For tusen år siden tok vikingene med seg myrvann på sjøreisene sine fordi det holdt seg friskt i månedsvis. I Skandinavia brukte man før i tiden også å konservere fisk samt gulrøtter og andre grønnsaker i torvmyr. Forskerne har lenge trodd at garvestoffer eller lite tilgang på oksygen i torvmyrene forsinker forråtnelsen av organisk materiale. Nå har professor Terence Painter og hans medarbeidere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet isolert et polysakkarid, et spesielt sukkerstoff, fra torvmosen, og de mener det er dette stoffet som utgjør det egentlige konserveringsmidlet. For å demonstrere hvor effektivt midlet er, la de noen skinn av laks ned i cellulose framstilt av trevirke og gravde andre skinn ned i torvmyr eller dekket dem med ekstrakt av mose. «Fisk som ble oppbevart i torvmyr eller ekstrakt, holdt seg frisk i opptil en måned, mens den ubehandlede fisken stinket etter to dager,» sies det i en melding på CNNs Internett-sider.

Smog øker risikoen for hjerteinfarkt

«Den tykke smogen som henger over mange kanadiske byer om sommeren, kan framkalle hjerteinfarkt i løpet av to timer,» melder den kanadiske avisen National Post. Smog inneholder partikler av usynlige forurensende stoffer som hovedsakelig kommer fra biler, kraftverk og ildsteder. «Hos pasienter som allerede var disponert for hjerteinfarkt, for eksempel diabetikere, hjertesyke og eldre, økte risikoen for hjerteinfarkt med 48 prosent de første to timene etter at de hadde vært utsatt for sterkt forurenset luft som inneholdt slike partikler,» skriver avisen. «I løpet av 24 timer hadde risikoen økt med i alt 62 prosent.» Når det blir gitt varslinger om smog, bør en «forsøke å oppholde seg mer innendørs og helst la luftkondisjoneringsanlegget være i funksjon,» mener dr. Murray Mittleman ved det medisinske fakultet ved Harvard universitet i USA. «Disse partiklene er så små at de trenger inn i inneluften, og luftkondisjoneringsanlegget vil fjerne dem.»

Det hjelper å ta seg en lur

Ifølge den britiske søvnforskeren professor Jim Horne ved Loughborough universitet er det som hjelper best mot døsighet om ettermiddagen, «rett og slett å ta seg en lur i ti minutter,» melder London-avisen The Times. Horne sier: «Her som ellers gjelder det at behandlingen bør gis nærmest mulig det tidspunktet da problemet er størst, for da er den mest effektiv.» Noen bedrifter i USA har innredet hvilerom for de ansatte — med senger, tepper, puter og beroligende lyder og med vekkerklokker som ringer hvert 20. minutt. Professor Horne sier imidlertid at hvis en hviler for lenge — for eksempel i 25 minutter — kan en føle seg uopplagt når en våkner. «Så snart kroppen får mer enn ti minutters søvn, begynner den å tro at det er natt, og så glir en over i fasen med dyp søvn.»

Overvekt og kreft

«Når det gjelder årsaker til kreft hos ikke-røykere i den vestlige verden, er overvekt den faktoren det er enklest å gjøre noe med,» melder London-avisen The Times. Femti års forskning har vist at kreftrisikoen hos ikke-røykere kan halveres hvis de gjør forandringer i livsstilen — for eksempel går ned i vekt. «Hos ikke-røykere består de to alvorligste risikofaktorene i overvekt og i virus som fører til kreft i mage og livmorhals,» sier professor Julian Peto ved det britiske kreftforskningsinstituttet. «Forsøk med dyr som har fått skåret ned matinntaket, viser at kreftrisikoen kan reduseres betydelig.» Fra medisinsk hold framholdes det at en som veier 20 prosent mer enn normalt med hensyn til alder, kjønn, høyde og kroppsbygning, må anses for å ha en usunn vekt.

Samliv før ekteskapet

«Sannsynligheten for at gifte foreldre skiller lag, er nesten dobbelt så stor hvis de har vært samboere før de giftet seg,» melder den kanadiske avisen National Post. Heather Juby, som har vært med på å offentliggjøre resultatene av en undersøkelse som er foretatt av det statistiske sentralbyrået i Canada, sier at forskerne ventet å finne støtte for den antagelsen at det å få barn var et uttrykk for at foreldrene var innstilt på å ha et varig forhold til hverandre. Hun sier imidlertid videre at det har vist seg at ’de som har færrest motforestillinger mot å inngå et samboerforhold, også har færrest motforestillinger mot å skille lag’. Forskerne konstaterte at 25,4 prosent av de foreldrene som hadde vært samboere før de giftet seg, skilte lag, og at det tilsvarende tallet for dem som ikke hadde bodd sammen først, var 13,6 prosent. «De som har bodd sammen først, har mindre stabile forhold,» sier Juby, «for de som har vært villig til å [inngå et samboerforhold], er slike som kanskje ikke tar ekteskapsløftet særlig alvorlig.»