Grufulle scener, glimt av håp

«OVERALT RUNDT MEG STOD BYGNINGER OG SVAIET, OG FLAMMER SLO OPP. MENS JEG LØP, HØRTE JEG FOLK PÅ ALLE KANTER SKRIKE, BE OG ROPE OM HJELP. JEG TRODDE DET VAR VERDENS ENDE.» — G.R., OVERLEVENDE ETTER ET JORDSKJELV.

HVERT år er det flere millioner jordskjelv som ryster vår urolige planets jordskorpe. De fleste av disse skjelvene merker vi selvfølgelig ikke noe til. * Likevel forekommer det hvert år gjennomsnittlig nærmere 140 jordskjelv som er alvorlige nok til å bli betegnet som «voldsomme», «ødeleggende» eller «katastrofale». Opp gjennom historien har slike skjelv vært årsak til at millioner av mennesker er blitt drept, og til materielle skader som det er umulig å fastslå størrelsen av.

Jordskjelv påfører også de overlevende dype følelsesmessige sår. Etter at to skjelv rystet El Salvador tidlig i 2001, uttalte for eksempel koordinatoren for landets rådgivende komité for mental helse følgende: «Folk går inn i en fase med psykiske problemer som kjennetegnes av vemod, fortvilelse og sinne.» Ikke overraskende meldte helsearbeidere i El Salvador om 73 prosents økning i antall pasienter som led av depresjon og angst. Undersøkelser viste faktisk at i de leirene som var satt opp for å hjelpe folk, var det bare behovet for vann som var større enn behovet for psykiatrisk behandling.

Men beretningen om jordskjelv innbefatter mer enn død, ødeleggelser og fortvilelse. I mange tilfeller har disse katastrofene tilskyndt folk til å vise en særlig grad av godvilje og selvoppofrelse. Ja, noen har arbeidet utrettelig for å reparere ødelagte bygninger og hjelpe sønderknuste mennesker på fote igjen. Slike glimt av håp har, som vi skal se, kommet til uttrykk selv i de mest skremmende situasjoner.

[Fotnote]

 [Bilder på sidene 2 og 3]

Sidene 2 og 3: En fortvilt ung kvinne oppdager at moren hennes er innesperret i en sammenrast bygning i Aten. Samtidig blir en far svært glad over å oppdage at hans fem år gamle datter er blitt reddet ut

[Rettigheter]

AP Photos/Dimitri Messinis