Hva som utløser et jordskjelv

«VI ER SÅ VANT TIL AT GRUNNEN UNDER OSS ER FAST, AT NÅR DEN BEGYNNER Å SKJELVE, BLIR VI HELT OVERRUMPLET.» — «THE VIOLENT EARTH».

«JORDSKJELV er blant de mest ødeleggende og sterkeste naturkreftene,» sier The World Book Encyclopedia. Denne uttalelsen er ingen overdrivelse, for et kraftig skjelv kan frigjøre 10 000 ganger mer energi enn det den første atombomben gjorde! Noe som er enda mer skremmende, er det faktum at jordskjelv kan inntreffe under alle klimatiske forhold, til enhver årstid og til ethvert tidspunkt av døgnet. Og selv om forskerne kan ha en viss peiling på hvor kraftig et jordskjelv sannsynligvis blir, kan de ikke fastslå når det vil komme.

Jordskjelv inntreffer som følge av forskyvninger av bergmasser under jordoverflaten. Slike forskyvninger skjer hele tiden. De sjokkbølgene som disse fører med seg, er ofte ikke kraftige nok til at en kan merke dem på jordens overflate, men de kan registreres ved hjelp av en seismograf. * Andre ganger er det så stor bergmasse som brytes, og så store forskyvninger som skjer, at det fører til rystelser på overflaten.

Men hvorfor er det stadige bevegelser i jordskorpen? «Én forklaring finner vi i platetektonikken, en teori som har revolusjonert prinsippene i jordvitenskapene,» sier National Earthquake Information Center (NEIC) i USA. «Vi vet nå at det finnes sju større jordskorpeplater, som igjen er inndelt i en rekke mindre plater,» legger NEIC til. «Alle er i stadig bevegelse i forhold til hverandre og beveger seg med en hastighet som varierer fra 10 til 130 millimeter i året.» Ifølge NEIC skjer de fleste jordskjelv i bestemte belter som er knyttet til kantene av platene. Det er i disse sonene 90 prosent av alle større jordskjelv sannsynligvis vil inntreffe.

Magnitude og intensitet

Størrelsen av et jordskjelv kan måles i magnitude (styrkegrad) eller intensitet. Charles Richter utarbeidet i 1930-årene en skala for måling av et jordskjelvs magnitude. Etter hvert som antall seismografiske stasjoner har økt, er det blitt utarbeidet nye skalaer basert på Richters idé. Noe som kalles momentmagnitudeskalaen angir  for eksempel den energi som blir utløst ved skjelvets utgangspunkt.

Disse skalaene forteller naturligvis ikke alltid noe om skadevirkningene av et jordskjelv. For eksempel skal et jordskjelv som i juni 1994 rammet det nordlige Bolivia, og som hadde magnitude 8,2, bare ha krevd fem menneskeliv. Men det skjelvet som rammet Tangshan i Kina i 1976 — et svakere skjelv med magnitude 8,0 — krevde flere hundre tusen menneskeliv!

En måling av intensiteten sier i motsetning til en måling av magnituden noe om jordskjelvets virkning på mennesker, bygninger og miljø. Denne målingen er mer beskrivende for hvor alvorlig jordskjelvet er menneskelig sett. Når alt kommer til alt, er jo vanligvis ikke mindre rystelser i seg selv til skade for noen. Det er vel heller slik at vegger som bryter sammen, ødelagte gassledninger og elektriske ledninger, fallende gjenstander og lignende er årsaken til de fleste skader og tap av menneskeliv.

Et mål som seismologene har, er å kunne bli i stand til å forutsi jordskjelvaktivitet på et tidlig tidspunkt. Et digitalt system som heter Advanced Seismic Research and Monitoring System, er under utvikling. Ifølge en CNN-reportasje vil dette systemet — sammen med en raskere aksess og kraftigere programvare — hjelpe myndighetene til «nærmest umiddelbart å kunne påvise hvilke områder som et jordskjelv har påført de største rystelsene». Dette vil igjen gjøre det lettere å sende hjelp til de berørte områdene.

Det er tydelig at det å være forberedt på jordskjelv kan føre til at færre blir skadet, redusere de materielle skadene — og aller viktigst — redde liv. Ikke desto mindre er jordskjelv noe som fortsetter å inntreffe. Spørsmålet er derfor: Hvordan har folk fått hjelp til å takle ettervirkningene?

[Fotnote]

[Oversikt på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

HVOR MANGE JORDSKJELV INNTREFFER?

Betegnelse Magnitude Årlig gjennomsnitt

Katastrofalt 8 og høyere 1

Ødeleggende 7—7,9 18

Voldsomt 6—6,9 120

Meget sterkt 5—5,9 800

Lett 4—4,9 6200*

Svakt 3—3,9 49 000*

Meget svakt <3,0 Magnitude 2—3:

omkring 1000 pr. dag

Magnitude 1—2:

omkring 8000 pr. dag

* Anslagsvis

[Rettigheter]

Kilde: National Earthquake Information Center

Med tillatelse av USGS/National Earthquake Information Center, USA

[Bilderettigheter på side 5]

Seismogram på sidene 4 og 5: Gjengitt med tillatelse av Berkeley Seismological Laboratory