De unge spør . . .

Hvordan kan jeg forkynne for skolekameratene mine?

«Jeg var ute og forkynte da jeg plutselig traff noen jeg kjente. Jeg ble så nervøs at den jeg gikk sammen med, måtte steppe inn og snakke for meg.» — Alberto.

«Jeg visste at en i klassen min bodde i denne gaten, så jeg bad broren min snakke ved alle dørene. Etter en stund syntes han det ble litt slitsomt, og spurte om jeg kunne ta den neste døren. Jeg banket på, og — å nei — det var han! Jeg ble ganske skjelven!» — James.

VANLIGVIS synes ikke de unge at det er så «kult» å snakke om religion. Men blant de sanne kristne setter de unge pris på det gudgitte privilegium det er å gjøre andre kjent med sin tro. Tusener av unge vitner for Jehova deltar derfor i arbeidet med å forkynne fra dør til dør. Men noen som gjør det, er redd for at de skal treffe noen de kjenner fra skolen. «Jeg blir fortsatt nervøs når jeg treffer noen av dem jeg har gått på skole med,» sier Jennifer, selv om det er noen år siden hun gikk ut av skolen.

Hvis du er en ung kristen, kan det være at du føler det på samme måte noen ganger. Ingen av oss liker å bli avvist, så det er helt normalt at man er litt nervøs når man skal snakke om religion med en skolekamerat. * Men det er ingen grunn til å bli skrekkslagen. Husker du den mannen som Bibelen omtaler som «Josef fra Arimatea»? Han trodde på det Jesus lærte ham.  Likevel sier Bibelen at han var «en disippel av Jesus, men i det skjulte av frykt for jødene». (Johannes 19: 38) Hvordan ville du føle det hvis en av vennene dine ønsket å holde vennskapet med deg hemmelig? (Lukas 12: 8, 9) Det er derfor forståelig at Gud forventer at alle kristne ’offentlig kunngjør’ sin tro. (Romerne 10: 10) Dette innebærer at du bør snakke med de andre på skolen om det du tror på.

Josef fra Arimatea overvant sin frykt, i hvert fall i den grad at han bad om tillatelse til å begrave Jesu legeme. Hvordan kan du overvinne din frykt?

Hvordan bli en mer ivrig forkynner

Apostelen Paulus nølte så absolutt ikke med å fortelle andre om sin tro. I Romerne 1: 15 sa han at han var ivrig etter å forkynne Bibelens budskap. Hva var årsaken til en slik iver? Han sier det som står i vers 16: «Jeg skammer meg ikke over det gode budskap; det er jo Guds kraft til frelse for enhver som har tro.» Hvordan er det med deg? Har du virkelig undersøkt sannheten grundig? (Romerne 12: 2) Er du personlig overbevist om at Bibelens budskap er «Guds kraft til frelse»?

Det at du bare går på kristne møter sammen med foreldrene dine, er ikke nok. «Det er ikke så vanskelig bare å gå på møtene fordi foreldrene dine sier at du skal det,» sier en ungdom som heter Deborah. «Men når noen stilte meg spørsmål angående Bibelen, visste jeg ikke hvordan jeg skulle svare.» En ungdom som heter Mi Young, sier: «Vi må bevise overfor oss selv at dette er sannheten.»

Hva er det som kan motivere deg til å dele din bibelkunnskap med andre? Jo, at du studerer Bibelen selv. En ungdom som heter Sean, sier: «Når du begynner med et personlig studium av Bibelen, begynner du å gjøre sannheten til en del av deg selv. Du studerer for din egen del.» Det er riktignok ikke alle som av natur er like glad i å lese og studere. «Jeg liker ikke å lese,» innrømmer Shevon. «Så til å begynne med var det vanskelig for meg å lese Vakttårnet og Våkn opp! og å lese i Bibelen hver dag. Men etter hvert begynte jeg å gjøre det.»

Hva vil et grundig studium føre til? Apostelen Paulus sier: «Så kommer da troen av det en hører.» (Romerne 10: 17) Når troen din vokser og overbevisningen din blir sterkere, kommer du sikkert også til å se annerledes på det å forkynne. En brasiliansk ungdom som heter Elisângela, sa: «Det å være en kristen er en ære og ikke noe å være flau over.» Ja, etter hvert som troen din vokser, vil det bli naturlig for deg å snakke med andre — også klassekameratene dine. Paulus sa: «Vi [viser] tro, og derfor taler vi.» (2. Korinter 4: 13) Og hvordan kunne du være ’ren for andres blod’ hvis du holdt tilbake livgivende kunnskap fra dem du ser hver dag? — Apostlenes gjerninger 20: 26, 27.

Men noen unge kristne føler at de ikke vet nok til å snakke med andre om Bibelen. «Hvis du ikke vet hva du skal si,» sier en ungdom som heter Joshua, «er det ikke særlig morsomt å prøve å forkynne.» Det at du går inn for å få en dypere forståelse av Bibelen, vil hjelpe deg til å bruke den på en god måte. (2. Timoteus 2: 15) I Jehovas vitners menigheter kan de unge henvende seg til de eldste og be om personlig hjelp til å bli flinkere til å undervise. En ungdom i Tyskland som heter Matthias, sier: «Da jeg begynte å få samtaler med folk — og ikke bare tilbød dem bibelsk litteratur — begynte jeg å like å forkynne.»

Du kan også be til Gud om hjelp til å bli mer frimodig. (Apostlenes gjerninger 4: 29) Apostelen Paulus erfarte Guds hjelp i denne forbindelse. I 1. Tessaloniker 2: 2 sier han: «Ved vår Guds hjelp oppbød [vi] frimodighet til å tale Guds gode budskap til dere under stor kamp.»  Ifølge et oppslagsverk kan denne uttalelsen gjengis med at «Gud tok frykten ut av våre hjerter». Så hvorfor ikke be Gud om at han må ta frykten ut av ditt hjerte?

Fortell hvem du er

Du kan handle i samsvar med denne bønnen ved å ta et svært frimodig skritt. En ungdom i Storbritannia som heter Chic, kommer med dette rådet: «Fortell de andre på skolen at du er kristen.» Du ønsker sikkert ikke å være en «hemmelig disippel». En ungdom som heter Rebecca, innrømmer at hun tidligere var veldig redd for å treffe noen hun kjente, mens hun var ute og forkynte. Men hun sier at hun oppdaget at «hvis du forteller dem at du er kristen, og at du går fra dør til dør, vil de noen ganger spørre: ’Kommer du til å besøke meg noen gang?’»

Men hvorfor vente til du treffer noen helt tilfeldig mens du er ute og forkynner? Se etter anledninger til å fortelle om din tro på skolen. Husk de spørsmålene apostelen Paulus stilte: «Hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» (Romerne 10: 14) Du er den som best kan hjelpe klassekameratene dine til å høre. En ungdom som heter Iraida, sier: «Skolen er et distrikt som bare vi kan forkynne i.» Mange unge utnytter derfor skolesituasjonen til å forkynne uformelt.

Noen ganger kan det være oppgaver på skolen som gir deg anledning til å fortelle om Bibelens sannheter. En britisk jente som heter Jaimie, forteller: «I en naturfagtime diskuterte vi utviklingslæren, og jeg fortalte hva jeg tror. En av guttene gjorde narr av meg og sa at Jehovas vitner er laverestående mennesker og ikke fortjener noen skolegang. Men med én gang begynte de andre i klassen å ta meg i forsvar.» Det at hun var kjent som en god kristen, var tydeligvis til fordel for henne. Hun tilføyer: «Dette førte til at jeg fikk gitt boken Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? til en i klassen.» *

En 14 år gammel jente i Romania som heter Roxana, kan fortelle en lignende opplevelse: «Læreren min opplyste at klassen skulle ha en drøftelse om alkohol, tobakk og narkotika. Så jeg tok med meg Våkn opp! for 22. mars 2000, som handlet om ’Hvordan du kan slutte å røyke’. En av jentene i klassen så bladet, tok det og nektet å gi det tilbake til meg. Etter at hun hadde lest det, sa hun at hun hadde bestemt seg for å slutte å røyke.»

Det er ikke sikkert at du alltid får en slik positiv respons. Men Forkynneren 11: 6 formaner oss: «Om morgenen skal du så ditt såkorn, og om kvelden skal du ikke la din hånd hvile. For du vet ikke hva som vil lykkes.» (Den norske King James-oversettelsen) Om ikke annet vil det at du forteller om dine trosoppfatninger på skolen, legge grunnlaget for en hyggeligere samtale hvis du noen gang skulle treffe en skolekamerat i tjenesten fra hus til hus. En ungdom i Storbritannia som heter Jessica, sier: «Det er faktisk enklere å forkynne for dem fra skolen, for en kjenner dem fra før.» Du blir kanskje overrasket over hvor nysgjerrige noen av skolekameratene dine kan være etter å få vite hva du tror på.

Det er riktignok ikke alle som vil ta imot deg på en vennlig måte. Men Jesus kom med dette praktiske rådet: «Hvor noen ikke tar imot dere eller hører på deres ord, rist da støvet av deres føtter når dere går ut av det huset.» (Matteus 10: 14) Du trenger med andre ord ikke å ta det personlig hvis du blir avvist. Bare gå fredelig videre og prøv å finne noen som er mer villige til å høre. Før eller senere kommer du til å finne noen oppriktige som hungrer etter sannheten, og som er villige til å høre. Hadde det ikke vært fint hvis en av dem var en du gikk på skolen sammen med? I så fall ville du være glad for at du kom over frykten for å snakke med klassekameratene dine om det du tror på.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 12]

«Når du begynner med et personlig studium av Bibelen, begynner du å gjøre sannheten til en del av deg selv.» — Sean.

[Bilde på side 10]

Ikke vær redd for å fortelle at du er kristen

[Bilde på side 10]

Oppgaver i klassen gir ofte muligheter til å fortelle om bibelske sannheter