Hvordan noen takler ettervirkningene

«VI HAR VÆRT PÅ VANDRING HELT SIDEN I MORGES. VI FLYKTER FOR LIVET. DET FINNES VERKEN DRIKKEVANN ELLER MAT. ALLE HUSENE ER BLITT ØDELAGT.» — HARJIVAN, SOM OVERLEVDE ET JORDSKJELV I INDIA MED MAGNITUDE 7,9.

Å OPPLEVE et jordskjelv i all sin voldsomhet er svært skremmende. «Overalt rundt meg kom det bøker flygende fra det to og en halv meter høye garderobeskapet som stod ved siden av sengen min,» sier en overlevende etter jordskjelvet på Taiwan i 1999. ’En hjelm som jeg nylig hadde kjøpt, og som befant seg oppå garderobeskapet, falt ned og landet i sengen rett ved siden av hodet mitt. Ironisk nok,’ tilføyer hun, ’kunne den ha drept meg.’

Etter å ha overlevd

Å oppleve og overleve et jordskjelv er skremmende, men det å overleve er bare starten. I timene etter skjelvet forsøker hjelpearbeidere modig å finne og behandle dem som er blitt skadet. Ofte har de faren for etterskjelv hengende over seg når de gjør dette. «Vi må være svært forsiktige,» sa en mann som skulle til å grave seg gjennom et berg av jord som hadde begravd et område etter et jordskjelv som nylig rammet El Salvador. «Hvis grunnen plutselig begynner å bevege seg igjen, kan resten av dette berget kollapse.»

Noen ganger viser enkeltpersoner en usedvanlig selvoppofrelse i forsøk på å hjelpe ofrene. Da for eksempel et stort jordskjelv rammet India tidlig i 2001, reiste Manu, en eldre mann som nå bor i USA, tilbake til sitt hjemland. «Jeg må dra,» sa han, «ikke bare for å hjelpe familien min, men alle som lider.» Manu så at forholdene var forferdelige i de områdene han besøkte. Ikke desto mindre «viste folk et utrolig mot,» sa han. En journalist skrev: «Jeg kjenner ingen i nærheten som ikke gav det de hadde til overs — en dagslønn, en ukelønn, en månedslønn, en del av sine sparepenger eller hva som helst som de kunne unnvære for å være til hjelp.»

Én ting er å rydde opp i ruinene og behandle skadede personer; noe helt annet er å bringe tilbake følelsen av normalitet i liv som er blitt snudd opp ned i løpet av noen grufulle øyeblikk. Tenk for eksempel på Delores, en kvinne som ble hjemløs etter skjelvet i El Salvador. «Dette er verre enn krigen,» sier hun. «Da hadde vi i det minste tak over hodet.»

 Som nevnt i den innledende artikkelen er det noen ganger ikke bare stort behov for materiell hjelp, men også for følelsesmessig støtte. Da for eksempel et jordskjelv tidlig i 1999 lammet byen Armenia i det vestlige Colombia, mistet mer enn tusen mennesker livet, og mange flere kom i en tilstand av sjokk og fortvilelse. Psykiateren Roberto Estefan, som selv opplevde at den boligblokken der han bodde, ble ødelagt i katastrofen, sa: «Overalt hvor du går, spør folk etter hjelp. Jeg går ut for å ta meg en hamburger, og de fleste av dem som hilser, griper anledningen til å fortelle meg om sin søvnløshet og nedtrykthet.»

Som dr. Estefan godt kjenner til, kan de følelsesmessige ettervirkningene av et jordskjelv være overveldende. En kvinne som frivillig hjalp til med å sette opp en nødhjelpsleir, bemerket at noen som hadde arbeid, ikke brydde seg om å dra på jobb fordi de trodde de snart kom til å dø.

De fikk et håp midt i fortvilelsen

I slike krisetider gjør Jehovas vitner seg anstrengelser for å hjelpe de overlevende, ikke bare materielt, men også åndelig og  følelsesmessig. Rett etter det tidligere omtalte jordskjelvet i Colombia nedsatte for eksempel Jehovas vitners avdelingskontor der i landet et lokalt nødhjelpsutvalg. Flere tusen Jehovas vitner fra alle deler av landet gav mat og penger. Snart var det blitt sendt omkring 70 tonn mat til det rammede området.

Ofte er det den åndelige støtten som betyr mest. En morgen etter jordskjelvet i Colombia la et av Jehovas vitner merke til en kvinne som virket svært nedbrutt, og som gikk nedover en gate i den ødelagte byen Armenia. Hun henvendte seg til kvinnen og tilbød henne en traktat med tittelen «Hvilket håp er det for de døde?» *

Kvinnen tok traktaten med seg hjem og leste den grundig. Neste gang et av Jehovas vitner kom på døren hennes, hadde hun stort behov for å fortelle hva hun hadde opplevd. Det viste seg at jordskjelvet hadde ødelagt flere hus som hun eide i byen, og som hadde gitt henne gode inntekter. Nå var hun blitt fattig. Men det var ikke alt. Under jordskjelvet hadde det huset hvor hun selv bodde sammen med sin 25 år gamle sønn, rast sammen, og sønnen var blitt drept. Kvinnen fortalte det vitnet som kom til henne, at hun aldri hadde vært interessert i religion før, men at hun nå hadde mange spørsmål. Den traktaten hun hadde fått, hadde gitt henne et virkelig håp. Det ble snart startet et hjemmebibelstudium med henne.

Jehovas vitner har tillit til at det vil komme en tid da menneskene ikke lenger vil være truet av naturkatastrofer, for eksempel jordskjelv. Den neste artikkelen forklarer hvorfor.

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

VÆR FORBEREDT!

▪ Påse at varmtvannsberedere er boltet fast, og at tunge gjenstander er plassert på gulvet eller på lave hyller.

▪ Lær familiens medlemmer hvordan de skal skru av hovedbryteren for elektrisitet og gass og hovedvannkranen.

▪ Utstyr hjemmet ditt med et brannslokkingsapparat og førstehjelpsutstyr.

▪ Ha en reiseradio med nye batterier for hånden.

▪ Hold øvelser med familien, og legg vekt på nødvendigheten av å (1) forbli rolig, (2) skru av komfyrer og varmeovner, (3) stå i en døråpning eller krype under et bord eller en pult og (4) holde seg unna vinduer, speil og piper.

[Ramme/bilde på side 7]

JORDSKJELV I ISRAEL

Israel har «de eldste og mest sammenhengende historiske opptegnelsene av jordskjelv,» skriver professor Amos Nur. Grunnen er at en del av Riftdalen — forkastningen mellom middelhavsplaten og den arabiske platen — går rett gjennom Israel, fra nord til sør.

Det er interessant å merke seg at noen arkeologer mener at ingeniører i fortiden benyttet seg av en spesiell teknikk for å redusere skadene ved et eventuelt jordskjelv. Dette stemmer overens med Bibelens beskrivelse av Salomos byggeprogram: «Rundt omkring den store forgården var det tre lag tilhogd stein og et lag bjelker av sedertre; og slik var det også med den indre forgården til Jehovas hus og med forhallen til huset.» (1. Kongebok 6: 36; 7: 12) Vitnesbyrd om denne teknikken med å integrere trebjelker i steinkonstruksjoner er blitt funnet forskjellige steder — blant annet i en port i Megiddo som man mener stammer fra Salomos tid eller enda tidligere. Forskeren David M. Rohl mener at disse bjelkene kan ha blitt «satt inn for å beskytte konstruksjonen mot skader ved jordskjelv».

[Bilde]

Ruiner etter et jordskjelv i Bet-Sjean i Israel

[Ramme/bilder på side 8]

TO GRUFULLE MINUTTER — EN OVERLEVENDE FORTELLER

I Ahmadabad i India holdt familien min på å forberede min kusines bryllup. Den 26. januar 2001 ble jeg vekket, ikke av en vekkerklokke, men av en voldsom risting. Jeg hørte lyden av metallskap som flyttet seg fram og tilbake, og da forstod jeg at noe var galt. Onkelen min ropte: «Skynd dere ut av huset!» Fra utsiden kunne vi se huset svaie fra side til side. Det virket som om det varte en evighet. I virkeligheten varte skjelvingen bare i to minutter.

Den psykiske påkjenningen virket til å begynne med overveldende. Vi måtte forvisse oss om at alle i vår familie var i sikkerhet. Telefonforbindelsen og elektrisitetsforsyningen var blitt brutt, så vi klarte ikke sånn umiddelbart å finne ut hvordan det stod til med de av slektningene våre som befant seg i omkringliggende byer. Etter å ha blitt holdt på pinebenken i en time fikk vi vite at de var i sikkerhet. Ikke alle var så heldige. I Ahmadabad var det for eksempel over 100 bygninger som raste sammen, og mer enn 500 mennesker mistet livet.

Alle var grepet av frykt i flere uker. Hver kveld gikk folk og la seg i frykt for at det skulle inntreffe et nytt skjelv, som var blitt forutsagt. Gjenoppbyggingen tok tid, og mange var hjemløse. Alt dette på grunn av et jordskjelv som varte bare i to minutter, men som vi vil ha i hukommelsen for alltid. — Fortalt av Samir Saraiya.

[Bilde på sidene 6 og 7]

En overlevende etter det jordskjelvet som rammet India i januar 2001, holder fram et bilde av moren sin, som har omkommet, og som blir kremert

[Rettigheter]

© Randolph Langenbach/UNESCO (www.conservationtech.com)