Å være mor — et hinderløp

Morsrollen er både krevende og spennende. Mødrene gleder seg over dyrebare stunder som de ikke ville ha byttet bort for alt i verden. Men noen føler av og til at det er like før de bryter sammen. Helen sammenligner sitt liv som mor med et hinderløp. Og det virker som hindrene blir flere og høyere etter hvert som tiden går.

Mødrene ofrer fritid og kanskje mye av sitt sosiale liv for å ta seg av barna sine på en god måte. «Jeg er alltid rede til å stille opp,» sier Esther, som er fembarnsmor. «Jeg har byttet ut avslappende karbad med raske dusjer, og romantiske middager har jeg erstattet med mat som kan lages ferdig i mikrobølgeovnen. Jeg har ikke kunnet reise så mye eller kunnet se mange steder; for meg er mye ugjort. Men skittentøyet er vasket — og brettet!»

Når man snakker om det å være mor og oppdra barn, vil de fleste mødre selvfølgelig også nevne de spesielle gledene de opplever. Esther sier: «Det smilet man av og til får, det søte ’tusen takk, mamma’ og de gode klemmene — det er det som gir oss drivkraft til å fortsette å stå på.» *

 Mor ut i yrkeslivet

Ett «hinder» som har komplisert morsrollen, er at mange mødre går ut i arbeidslivet for å hjelpe til med å forsørge familien, samtidig som de tar hånd om de tradisjonelle familieforpliktelsene. Mange av disse mødrene arbeider utenfor hjemmet fordi de er nødt til det, ikke fordi de ønsker det. De vet at hvis de var hjemmeværende, ville det være mye familien, og særlig barna, måtte klare seg uten. Lønnen deres — som ofte er lavere enn den som menn får for tilsvarende arbeid — betyr mye.

I São Paulo i Brasil er for eksempel 42 prosent av yrkesbefolkningen kvinner. En avis der kalte de mødrene som oppdrar barn på heltid, en «truet art». På landsbygda i Afrika er det vanlig å se en mor med en vedbør på hodet og et barn fastspent på ryggen.

Arbeidsplassen krever sitt

Noe som kan gjøre det hele enda vanskeligere, er at arbeidsmarkedet kanskje forlanger at mødrene skal jobbe lange dager. Og ofte kreves det enda mer. Da Maria, som bor i Hellas, ble ansatt, bad arbeidsgiveren henne skrive under på et dokument der hun lovte at hun ikke skulle bli gravid på tre år. Ble hun likevel gravid, ville hun måtte betale erstatning. Maria skrev under på dokumentet. Men cirka halvannet år senere ble hun gravid. Da tok arbeidsgiveren fram dokumentet og viste det til Maria, som har gått rettens vei for å protestere mot bedriftens politikk, og hun venter nå på utfallet.

I mindre ekstreme tilfeller presser kanskje arbeidsgiverne mødre til å begynne å jobbe igjen så snart som mulig etter fødselen. Mange steder er det vanskelig for mødrene å få innvilget redusert arbeidstid etterpå. Det blir altså ikke gjort noen justeringer for å ta hensyn til at de nå har ansvar for et lite barn. De kan ikke ta noe særlig fri uten at de får det vanskelig økonomisk. Noen mødre står også overfor slike utfordringer som dårlig barnehagetilbud og utilstrekkelige trygdeordninger.

På den annen side er det noen mødre som jobber selv om de ikke må det av økonomiske grunner, men fordi de vil bruke flere av sine evner. Sandra har to barn, og etter begge fødslene bestemte hun seg for å gå tilbake til jobben. Hun forteller at da hun var alene hjemme med et spedbarn, tok hun seg noen ganger i å «stå og stirre ut av vinduet og lure på hva resten av verden holdt på med». Noen mødre prøver dessuten å flykte fra et stressende familieliv ved å arbeide utenfor hjemmet. Den britiske avisen The Daily Telegraph meldte: «Noen foreldre arbeider gjerne overtid, for på arbeidsplassen er det forholdsvis rolig. Dette skaper en ond sirkel; de bruker enda mindre tid sammen med barna, som blir stadig mer apatiske, aggressive og avvikende.»

Mange baller i luften

Det er ikke lett å kombinere arbeidet i og utenfor hjemmet. Det er mange som føler det på samme måte som en mor i Nederland, som sa: «Trett, trett, trett. Allerede når jeg våkner, er jeg trett. Når jeg kommer hjem fra jobben, er jeg helt utslitt. Barna sier allerede: ’Mamma er alltid sliten’, og det gir meg dårlig samvittighet. Jeg har ikke lyst til å være borte fra jobben, men samtidig vil jeg gjerne være den omgjengelige moren som får til alt. Men jeg er ikke så perfekt som jeg skulle ønske.»

Denne moren er én av flere millioner utearbeidende mødre som ble begeistret for begrepet «kvalitetstid» — kvalitetstid sammen med  barna skulle til en viss grad kunne oppveie det at foreldrene var mye borte. Men hun er også en av dem som har oppdaget at dette ikke er godt nok. Mange av dagens mødre sier at de blir overarbeidet og utslitt av å kombinere en stressende jobb med forpliktelsene hjemme, og at de dessuten ofte er underbetalt.

Når mødrene er mye borte fra barna sine, får ikke barna det de trenger aller mest — morens tid og oppmerksomhet. Fernanda A. Lima, en barnepsykolog i Brasil, sier at ingen kan fylle morsrollen så godt som moren kan. «De to første årene i barnets liv er de mest avgjørende,» sier hun. «Barnet er fremdeles for lite til å forstå hvorfor moren ikke er der.» En stedfortreder kan til en viss grad redusere barnets behov for å ha moren der, men kan ikke ta morens plass. «Et lite barn oppfatter at det ikke får morens kjærlige omsorg,» sier Lima.

Kathy, som jobber heltid og er mor til en liten jente, sa: ’Jeg fikk så fryktelig dårlig samvittighet, som om jeg lot henne i stikken [i barnehagen]. Det er tungt å vite at man går glipp av å se barnet sitt utvikle seg og vokse, og det er veldig rart å tenke på at hun er mer knyttet til dem som er i barnehagen, enn til meg.’ En flyvertinne i Mexico innrømmet: «Etter en stund ser ikke barnet ditt opp til deg lenger, og han har ikke respekt for deg, rett og slett fordi det ikke er du som oppdrar ham. Barna vet at det er du som er moren, men plutselig foretrekker de å være sammen med henne som passer dem.»

De mødrene som er hjemmeværende og tar seg av sine barn på heltid, sier på den annen side at de må leve med å bli sett ned på og bli undervurdert av et samfunn som er blitt opplært til å forherlige lønnet arbeid. I noen samfunn følger det ikke lenger noen respekt med det å være husmor, så kvinner føler seg presset til å gjøre karriere, selv om familien egentlig ikke trenger den ekstra inntekten.

Kjemper alene

Et annet «hinder» for mødrene er dette: Trett etter en hel dag på jobb kommer moren hjem, ikke for å slappe av, men for å fortsette med det vanlige husarbeidet. Enten mødrene har lønnet arbeid eller ikke, blir de fremdeles ofte sett på som dem som har hovedansvaret for å ta hånd om hus og barn.

Mange mødre har lange arbeidsdager, men det er ikke alltid fedrene tar hensyn til det. London-avisen The Sunday Times skrev: «Storbritannia er en nasjon som består av fedre som ikke er til stede. Nyere forskning viser nemlig at menn bruker så lite som 15 minutter sammen med barna sine i løpet av en dag. . . . For mange menn er det ikke særlig lystbetont å være sammen med familien. . . . Til sammenligning bruker en britisk yrkesaktiv mor 90 minutter om dagen sammen med barna sine.»

 Noen ektemenn beklager seg over at deres kone har vanskelig for å delegere oppgaver; hun insisterer på at alt skal gjøres nøyaktig slik som hun pleier å gjøre det. «Ellers blir det bare feil,» sier ektemennene. Det er klart at hvis en sliten husmor skal få noe igjen for at mannen vil samarbeide, må hun kanskje slå av litt på kravene med hensyn til hvordan noe av husarbeidet blir utført. På den annen side bør ikke ektemenn bruke dette som en unnskyldning for ikke å gjøre noe.

 Andre utfordringer

Andre «hinder» kan bestå i dypt rotfestede tradisjoner. I Japan ventes det av mødre at de skal oppdra barna sine på samme måte som andre barn i samme aldersgruppe blir oppdratt. Hvis andre barn tar pianotimer eller går på malerkurs, føler en mor at hun er nødt til å la barna sine gjøre det samme. Skolene øver press på foreldrene for at de skal la barna være med på de samme aktivitetene utenom skoletid som de andre barna. De som er annerledes, kan bli mer eller mindre mobbet av barn, lærere, andre foreldre og slektninger. Det samme er tilfellet i andre land.

Reklame og kjøpepress kan gjøre barna kravstore. Mødre i industriland føler kanskje at de burde kjøpe det som barna deres vil ha, fordi de ser at andre barn får disse tingene av sine mødre. Hvis de ikke er i stand til å skaffe disse tingene, føler de seg kanskje mislykket.

Denne drøftelsen av det å være mor i vår moderne verden er ikke ment å skulle stille den bragden mange mødre gjør, i skyggen. Millioner av hardt arbeidende, selvoppofrende mødre vier seg til en av de aller edleste oppgaver — det å oppdra den kommende generasjon. Dette er et privilegium. Bibelen sier: «Barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn fra ham.» (Salme 127: 3, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Miriam, som er mor til to, er en god representant for disse mødrene når hun sier: «Som mor erfarer man helt spesielle gleder, til tross for alle utfordringene. Vi mødre får en god følelse når vi ser at barna våre reagerer positivt på den opplæringen og oppdragelsen de får, og at de blir ansvarsbevisste samfunnsborgere.»

Hva kan hjelpe mødre til å finne større glede i den gaven de har fått? Den neste artikkelen kommer med noen praktiske forslag.

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

«Morsdag»

Alvorlig fattigdom, mangel på utdannelse, uansvarlige partnere, hyppig mishandling og aidsepidemien gjør livet vanskelig for mødre i det sørlige Afrika. En morsdag for ikke lenge siden meldte den sørafrikanske avisen The Citizen: «Tusener av kvinner kommer til å bli mishandlet eller misbrukt av partneren sin, og noen kommer til å miste livet på morsdagen.» Slike problemer får hvert år flere tusen mødre i Sør-Afrika til å forlate sine spedbarn. I løpet av en toårsperiode har det vært en økning på 25 prosent i antall spedbarn som er blitt forlatt. Noe annet som også er tragisk, er at det er flere og flere kvinner som begår selvmord. For ikke lenge siden var det en kvinne fra et svært fattig område som holdt sine tre barn inntil brystet mens hun stod framfor et tog som nærmet seg. Alle ble drept. For å få endene til å møtes er det noen mødre som prostituerer seg og selger narkotika, eller som oppfordrer døtrene sine til å gjøre det.

Fra Hongkong meldes det at «noen unge mødre dreper barnet sitt ved fødselen eller kaster spedbarnet i en søppeldunk fordi de ikke takler presset». Avisen South China Morning Post sier at noen yngre, gifte kvinner i Hongkong «nå er under et slikt press at deres mentale helse kan bli så dårlig at de tar sitt eget liv».

[Ramme på side 7]

Å være mor — i forskjellige land

Så lite tid

❖ En undersøkelse i Hongkong viste at 60 prosent av de utearbeidende mødrene synes at de ikke bruker nok tid sammen med barna sine. Og 20 prosent av de barna under tre år som har yrkesaktive foreldre, bor hjemmefra i arbeidsuken, vanligvis hos besteforeldrene.

❖ Kvinner i Mexico bruker cirka 13 år av sitt liv til å ta seg av barn som er under fem år.

Mødre og arbeid

❖ I Irland er 60 prosent av kvinnene hjemme for å ta seg av barn. I Hellas, Italia og Spania velger cirka 40 prosent av kvinnene å gjøre det samme.

Hjelp med husarbeidet

❖ I Japan sa 80 prosent av husmødrene at de skulle ønske at et familiemedlem kunne hjelpe dem med husarbeidet, særlig når de er syke.

❖ I Norge bruker menn omtrent to og en halv time pr. dag på husholds- og omsorgsarbeid, mens kvinner i gjennomsnitt bruker cirka fire og en halv time på det.

Stressede mødre

❖ I Tyskland føler over 70 prosent av mødrene seg stresset. Cirka 51 prosent har problemer med ryggsøylen og mellomvirvelskivene. Over en tredjedel er stadig trette og mismodige. Nesten 30 prosent plages av hodepine eller migrene.

Mishandlede mødre

❖ I Hongkong sa fire prosent av de kvinnene som ble spurt, at de var blitt mishandlet mens de var gravide.

❖ En undersøkelse som er blitt utført av bladet Focus i Tyskland, viste at nesten hver sjette mor innrømmet at hun var blitt fysisk angrepet av sitt barn minst én gang.

[Bilde på side 7]

Mange kvinner sliter med å kombinere arbeid og familieliv, så det kan være svært stressende å være mor