På skattejakt rundt «perlehavnen»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

BROOME er en by som ligger på en halvøy på Australias nordvestkyst og er omgitt av sand og sjø. Sørøst for byen brer ørkenen Great Sandy Desert seg mot midten av det australske kontinent. Vest for byen strekker Indiahavet seg til Afrikas kyster. Her i det nordvestlige hjørnet av kontinentet er det ofte sykloner.

En gang var østersbankene i det tropiske farvannet ved Broome så rike på perler at byen ble kalt «perlehavnen». Broomes fargerike historie er full av sjørøvere, slaver og såkalte perlemagnater, det vil si personer som hadde tjent seg rike på perlefiske.

En eventyrers funn

Nederlenderen Dirck Hartog var på oppdagelsesferd i denne fjerne delen av verden i 1616, men ellers var vestkysten av Australia et nokså ukjent område fram til 1688. Det året kom den engelske forfatteren, kunstneren og eventyreren William Dampier tilfeldigvis til denne kysten mens han var om bord på sjørøverskipet «Cygnet». Da Dampier kom hjem, fikk han utgitt beretningen om sine opplevelser. Hans landsmenn ble så fengslet av beretningen og tegningene hans at den britiske marine lot ham få et skip til disposisjon og sendte ham på oppdagelsesferd til Ny-Holland, som Australia ble kalt på den tiden.

Dampiers ekspedisjon med marinens skip «Roebuck» ble betraktet som mislykket. Det ble ikke oppdaget noe nytt landområde, og reisen fikk en brå slutt da det råtnende skipet sank. Dampier overlevde, og i sin beretning om denne reisen skrev han at han hadde funnet perleøsters.

Velstand grunnlagt på blod og knapper

Det skulle gå enda 160 år før noen ble klar over hvilke verdier Dampiers funn representerte. I 1854 hadde man begynt med perlefiske i den bukta som Dampier hadde kalt Shark Bay, men dette hadde bare vært en delvis suksess. I mellomtiden oppdaget man den store perleøstersen Pinctada maxima i bukta Nickol Bay, som ligger i det samme området. Skallet til denne østersen, som er på størrelse med en middagstallerken, inneholdt verdens fineste perlemor — en sterkt etterspurt ressurs ved framstilling av knapper.

I 1890-årene ble det fra østersbankene utenfor Broome hvert år sendt perlemor til en verdi av omkring 140 000 engelske pund til England. Det ble funnet mange verdifulle perler i skjellene, men perlene ble betraktet som ekstragoder. Det var selve skallet som skaffet de første perlemagnatene deres rikdom — en rikdom som ofte hadde kostet blod.

I begynnelsen overtalte eller tvang perlemagnatene aboriginene på stedet til å bli perledykkere, og perledykking var en oppgave som aboriginene raskt mestret. Men det er et farlig arbeid, og en hel del dykkere druknet eller ble drept av haier. Mange andre døde som følge av de elendige arbeidsforholdene de ble tvunget til å arbeide under. For å øke arbeidsstyrken importerte man dykkere fra Malaysia og Java. Da man hadde utnyttet de østerskoloniene som var tilgjengelige på grunt vann, tok man seg fram til de dypereliggende koloniene, og i den forbindelse benyttet man dykkerhjelmen, som nettopp var blitt oppfunnet.

Økonomisk ruin for «Sodoma og Gomorra»

Etter hvert hadde byen Broome en flåte på over 400 båter som drev perlefiske. Det oppstod et samfunn som var en særegen og brokete blanding av trekk fra asiatisk, europeisk og aboriginsk kultur, og som ofte var sterkt preget av mangel på lov og orden. En perlefisker har gitt denne beskrivelsen av de forholdene som rådde i byen: «Broome [var] et velstående, fordervet og frisinnet bysamfunn, hvor prestenes hyppige henvisninger til Sodoma og Gomorra snarere ble oppfattet som rosende omtale av byens framgang enn som advarsler om framtidig straff fra Gud.»

 Da den første verdenskrig brøt ut, ble verdensmarkedet for perlemor ødelagt, og Broome befant seg plutselig i økonomisk ruin. I mellomkrigstiden fikk perlefisket et kort oppsving, men etter den annen verdenskrig opplevde Broome et nytt tilbakeslag. Plasten ble oppfunnet, og da man begynte å framstille knapper av plast, minket etterspørselen etter perlemor.

Glitrende skatter som kan dyrkes

Ved slutten av den annen verdenskrig besøkte en australsk delegasjon perlefarmene utenfor byen Ago i Japan, hvor man dyrket kulturperler. Der hadde Kokichi Mikimoto klart å dyrke fram perfekte perler ved å innpode en bitteliten kjerne i perleøsters. Ifølge boken Port of Pearls fortalte Mikimoto australierne at «det kunne dyrkes enda finere perler i de varme australske farvannene, hvor [østers]skallene var større». De fulgte hans råd, og på 1970-tallet produserte perleøsters i australske farvann noen av verdens største og mest verdifulle kulturperler.

Mange steder i verden dyrkes det kulturperler som har en diameter på 11 millimeter, men perlene i de australske farvannene kan ha en diameter på hele 18 millimeter. Bare én rad med disse store perlene kan være verd nærmere fem millioner kroner. Det er ikke rart at de omtales som glitrende skatter fra havet!

[Bilder på sidene 14 og 15]

William Dampier

Perledykker samler perleøsters i farvannene nord for Broome

En ekspert frigjør en perle fra en østers

En av perlefiskernes gamle seilskuter som nå er sjødyktig igjen

Perler forekommer i mange farger (forstørret)

[Rettigheter]

William Dampier: Med tillatelse av nasjonalbiblioteket i Australia - Rex Nan Kivell Collection, NK550; dykker: © C. Bryce - Lochman Transparencies; halskjede og ekspert: Med tillatelse av Department of Fisheries WA, J. Lochman; skip: Med tillatelse av Department of Fisheries WA, C. Young; nærbilde av perler: Med tillatelse av Department of Fisheries WA, R. Rose