Vi betrakter verden

Det kan gå ut over helsen å utsette ting

«Å utsette ting kan gjøre deg syk,» sier avisen The Vancouver Sun i forbindelse med en undersøkelse som er foretatt blant 200 kanadiske universitetsstudenter. Resultatene av undersøkelsen ble presentert på en konferanse i Toronto i Canada som nylig ble holdt av den amerikanske forening for psykologi, og «viste at de som utsetter ting, setter seg selv under et så stort press at de har flere stressrelaterte plager enn andre. . . . Da eksamensdagen nærmet seg, steg stressnivået hos disse personene betraktelig. Deres sorgløse holdning ble erstattet av større risiko for hodepine, vondt i ryggen, forkjølelse, søvnproblemer og allergi. De var også mer plaget av pusteproblemer, infeksjoner og migrene».

 En fjellklatrende fisk!

Et team med brasilianske iktyologer, forskere som studerer fisk, har observert en art av den søramerikanske pilfisken som rutinemessig utfører den tilsynelatende umulige prestasjon å klatre opp en våt, glatt, femetasjes høy klippe bak en foss, forteller tidsskriftet Natural History. «Forskerne observerte den evnen som denne fire centimeter lange fisken har til å klatre i fossene, i de strie elvene i Espírito Santo i Øst-Brasil.» Den klamret seg fast til berget ved foten av fossen ved hjelp av sine to par store finner og beveget seg sakte oppover den 15 meter høye fjellsiden «med kraftige sidebevegelser». Innimellom tok den seg en hvilepause. «Forskerne tror at denne atferden bidrar til å bevare bestanden i det isolerte høylandet,» sier artikkelen. Men pilfisken er ikke den eneste som kan fjellklatring; andre arter innbefatter tropiske kutlinger og asiatiske karpefisker.

Tomater som tåler salt

«Forskere har ved hjelp av genteknologi framstilt verdens første tomat som kan vokse i salt vann — en nyvinning som kan bidra til å løse ett av jordbrukets største problemer,» sier nettavisen washingtonpost.com. Denne tomaten er blitt framstilt med et gen fra en plante som er beslektet med kål. Dette tilføyde genet gjør at tomatplanten kan «flytte saltet inn i hulrom hvor det lagres, noe som gjør at planten trives på åkrer som ellers er mer eller mindre ubrukelige». Ifølge artikkelen kan «denne tomaten som er framstilt ved genteknologi, vokse i jord som blir overrislet med vann som er omkring 50 ganger saltere enn normalt». Man håper at slike saltresistente tomatplanter kan vokse i jord som ikke får regn jevnlig. Artikkelen legger til at «en annen mulig anvendelse av denne genmodifiserte tomaten (eller en annen plante som også er gjort saltresistent) er å gjenvinne ødelagt jord ved at planten absorberer saltet».

Barn med selvmordstanker

En veldedig organisasjon i Storbritannia (ChildLine) opplever at stadig flere barn som har selvmordstanker, ringer til deres krisetelefon. Tallet på slike oppringninger økte fra 346 i 1990/91 til 701 i 1998/99, forteller London-avisen The Guardian. «Ekstrem fortvilelse» var «forårsaket av mobbing på skolen, fysisk mishandling, seksuelt misbruk, dødsfall i familien og eksamensnerver». Ifølge denne organisasjonen er «den vanlige oppfatningen at selvmordsforsøk bare gjøres for å få oppmerksomhet, farlig. Det er ingen sannhet i myten om at de som snakker om å begå selvmord, ikke vil gjøre det. Mange barn med selvmordstanker som har ringt ChildLine, sier at det at foreldrene eller de foresatte tydeligvis ikke brydde seg, gjorde at plagene deres ble verre». Etter det første selvmordsforsøket «er familiene så lettet over at barnet deres har overlevd . . . at de regner med at problemet er borte. Så, tragisk nok, skjer det igjen», vanligvis innen noen få måneder etter det første forsøket. Selv om det er fire ganger så mange jenter som gutter som forsøker å begå selvmord, er det mange flere gutter som klarer å ta sitt eget liv. De fleste av barna med selvmordstanker som ringte, var mellom 13 og 18 år, men den yngste var bare 6.

Myggfelle

Et firma i Singapore produserer et apparat som dreper mygg uten bruk av insektmidler. Det er en svart plastboks som er 38 centimeter høy, og som «utstråler varme og karbondioksid på omtrent samme måte som en menneskekropp ville ha gjort,» melder London-avisen The Economist. Fordi mygg finner sine ofre ved å lokalisere kroppsvarme samt karbondioksid som man puster ut, gjør dette apparatet at «mygg blir lurt til å tro at de skal få seg et måltid». Boksen varmes opp ved hjelp av elektrisitet, og den frigjør karbondioksid fra en liten patron. Skinnende lys lokker insektet inn gjennom en sprekk på boksen. En vifte blåser myggen ned i en beholder med vann, hvor den drukner. Apparatet kan fange 1200 mygg på en natt og kan justeres til å ramme den nattaktive myggen Anopheles, som overfører malaria, eller den dagaktive myggen Aedes, som overfører gulfeber og denguefeber. En annen fordel er at harmløse insekter som sommerfugler ikke blir skadet.

Menn oppfordres til å spise fisk

Menn som spiser store mengder fet fisk, som laks, sild og makrell, løper to til tre ganger mindre risiko for å utvikle prostatakreft enn menn som sjelden spiser fisk, sier forskere ved Karolinska institutet i Stockholm. Det 30 år lange studiet, som omfattet 6272 menn, tok også slike risikofaktorer som røyking i betraktning. Forskerne konkluderte med at de «såkalte omega-3-fettsyrene [som særlig finnes i fet fisk] tydeligvis hemmer utviklingen av prostatakreft». De samme fettsyrene «reduserer også risikoen for hjerteinfarkt,» sier rapporten. Derfor råder ekspertene folk til å spise fisk «én til to ganger i uken».

Riskli redder trær

Fordi man bruker riskli som brensel ved teglverkene nord i Peru, hindrer man at mange truede johannesbrødtrær blir hogd ned og brukt som ved, melder den peruanske avisen El Comercio. Det at 21 teglverk bruker riskli, et avfallsprodukt fra jordbruket, har også redusert utslippene av karbondioksid. Og ved å pusse veggene på ovnene med en blanding av sand, leire og melasse — noe som forbedrer isolasjonen og derfor reduserer varmetapet — har man økt ovnenes effektivitet med 15 prosent. Det er også blitt eksperimentert med å ha riskli-asken i mursteinsblandingen i håp om å gjøre det ferdige produktet sterkere. «Å bruke riskli på denne måten reduserer også forurensningen og problemene med å lagre avfall,» sier El Comercio.

Barns mentale helse

«Statistikken viser at hvert femte barn vil utvikle et psykisk problem innen det er elleve år,» sier avisen The Gazette, som kommer ut i Montreal i Canada. «God mental helse betyr at man har likevekt mellom de sosiale, fysiske, åndelige og følelsesmessige sidene ved livet.» Sandy Bray, en undervisningskoordinator for den kanadiske forening for mental helse, mener at vi burde være like opptatt av vår mentale helse som vi er av vår fysiske helse. Bray uttaler: «Hvis vi fortsetter å sette den mentale helsen nederst på listen over viktige ting, blir vi lett nedfor, bekymret og stresset.» Foreldre oppfordres til å være føre var når det gjelder å hjelpe sine barn til å holde seg mentalt friske, ved at de bruker tid sammen med familien og spiser måltider sammen. Andre forslag som kan hjelpe alle til å bevare en god mental helse, går ut på å få nok søvn, spise riktig, holde seg i form, sette av tid til ting man liker å gjøre, bruke tid sammen med venner, le, utføre frivillig arbeid, gi og ta imot komplimenter, virkelig lytte til andre og ikke være for hard mot seg selv når man gjør en feil.

Overfiskets sørgelige pris

«Menneskene har skapt en marin katastrofe i en målestokk som man aldri har kunnet forestille seg. En studie har vist at tusener av arter er utdødd på grunn av overfiske,» forteller London-avisen The Times. «Menneskeslektens effektivitet når det gjelder å jakte på store sjødyr og skalldyr, har forstyrret næringskjeder og ødelagt økosystemer i en slik grad at havene er forandret for alltid,» ifølge forskningsprosjektet. Artikkelen nevner at da kaptein John Smith seilte inn i Chesapeake Bay på USAs østkyst i 1607, var en kanon som hadde falt over bord, «godt synlig på mer enn ni meters dyp». Forskerne sa at vannet før var så klart på grunn av «vidstrakte østersrev [som] filtrerte alt vannet i bukta hver tredje dag, noe som regulerte mikrobe- og algenivået». På den tiden var det «mange gråhvaler, delfiner, sjøkuer, amerikaotere, havskilpadder, alligatorer og kjempestører» i dette området. Nå finnes det «bare en brøkdel av de artene» som tidligere levde her.