De unge spør . . .

Hvorfor er romkameraten min så vanskelig å bo sammen med?

«Jeg er veldig ryddig og ordentlig av meg. Men når jeg kommer hjem, ligger han jeg deler leilighet med, henslengt på gulvet og ser på TV, og det er aviser og papirer og popkorn overalt. Alltid når jeg skal hjem, ser jeg for meg hvilket syn som kommer til å møte meg, og jeg sier til meg selv: ’Jeg vil ikke inn dit.’» — David.

«Hun jeg bodde sammen med, var skikkelig bortskjemt. Jeg tror hun innbilte seg at vi hadde både hushjelp og butler. Og alt skulle gjøres på hennes måte.» —Renee. *

«Å LÆRE å tolerere en fremmeds særegenheter kan lære en . . . fleksibilitet og kunsten å inngå kompromiss,» sa en artikkel i bladet U.S.News & World Report. «Men læreprosessen er ofte ubehagelig.» De som en gang har bodd sammen med noen, er kanskje enig i dette.

Det kan være dyrt å studere ved en høyskole eller et universitet, så mange studenter bor sammen med noen for å spare penger. Andre unge flytter sammen med noen fordi de har lyst til å være uavhengig av foreldrene. Og mange unge kristne velger å dele leilighet med noen for å kunne satse mer på åndelige interesser. (Matteus 6: 33) For dem betyr det å ha noen å dele boutgiftene med at de kan tjene som heltidsevangelister. Og når man tjener som misjonær eller på et av Jehovas vitners avdelingskontorer, bor man ofte sammen med noen. *

Våkn opp! har snakket med flere unge menn og kvinner som har bodd sammen med noen. Alle disse var enige om at en romkamerat kan være mye mer enn en som tar sin del av husleien — en romkamerat kan holde en med selskap og være en man kan snakke med og gjøre ting sammen med. «Vi pleide å sitte oppe og  snakke om jenteting eller bare se på film,» sier Linn. «En man bor sammen med, kan oppmuntre deg også,» sier Renee. «Noen ganger når man jobber og prøver å betale alle regningene sine og prøver å forkynne, er det godt å ha en som man kan få oppmuntring av.»

Men det å bo sammen med noen — særlig med en man først ikke kjenner — kan likevel være en stor utfordring. U.S.News & World Report sa om collegelivet: «Trass i at mange skoler gjør seg store anstrengelser for å plassere noen som kan passe sammen, på samme rom, er resultatene ofte utilfredsstillende.» Noen ganger har konflikter mellom studenter som bor sammen, endt med vold! Det har derfor dukket opp nettsider på Internett der studentene kan få utløp for sin tilsynelatende grenseløse frustrasjon over romkameraten. Hvorfor er det ofte så vanskelig å bo sammen?

Å bo sammen med en man ikke kjenner

«Det er ganske interessant å flytte sammen med en man ikke kjenner,» sier Mark. «Man vet egentlig ikke hvordan han kommer til å være.» Tanken på å bo sammen med en som man kanskje har lite eller ingenting til felles med, kan nok gjøre en litt bekymret. Det er sant at de kristne burde ha mye felles og mye å snakke om. Likevel innrømmer David: «Jeg hadde ikke særlig lyst til å bo sammen med noen.»

Det viste seg imidlertid at David og romkameraten hans hadde ganske lik bakgrunn. Men det er ikke alle som passer godt sammen. Mark sier: «Den første jeg bodde sammen med, snakket rett og slett veldig lite. Når man bor tett innpå hverandre, trenger man virkelig å snakke sammen. Men han gjorde ikke det. Det irriterte meg.»

Det at man har forskjellig bakgrunn, kan også føre til et anspent forhold. Linn sier: «I begynnelsen når man flytter for seg selv, har man lyst til å gjøre ting på sin egen måte. Men man oppdager fort at man er nødt til å ta hensyn til andre.» Når man kommer rett fra hjemmets lune rede, kan det være litt av et sjokk å oppdage at andre kan se på ting på en helt annen måte enn man er vant til.

Forskjellig bakgrunn, forskjellige vaner

Den opplæringen — eller mangelen på opplæring — som man har fått av foreldrene, har mye å si. (Ordspråkene 22: 6) Fernando, en ungdom, sier: «Jeg er ryddig av meg, og romkameraten min var slurvete. Ta garderoben: Han likte å slenge fra seg ting overalt. Jeg foretrakk å henge opp ting.» Noen ganger har man svært forskjellige normer.

Renee forteller: «Soverommet til en jente jeg bodde sammen med, så ut som et grisehus! Jeg har også bodd sammen med noen som ikke rydder av bordet etter å ha spist, eller som lar oppvasken stå i oppvaskkummen i to—tre dager.» Ja, når det gjelder husarbeid, kan det virke som enkelte romkamerater er selve innbegrepet av ordene i Ordspråkene 26: 14: «En dør dreier seg på sin tapp og den late på sin seng.»

Men det er kanskje ikke så hyggelig å bo sammen med en som er overdrevent ryddig, heller. Lea, en ung kvinne, sier om en jente hun delte leilighet med: «Var det opp til henne, skulle det vaskes og ryddes hver time. Jeg er overhodet ikke urenslig, men det hendte at jeg for eksempel lot bøker ligge på sengen min. Og hun følte at hun måtte ordne opp i det.»

Det kan også tenkes at den man bor sammen med, har sine egne ideer om personlig hygiene. Mark sier: «Romkameraten min står opp i siste liten. Han bare forter seg bort til vasken, skvetter litt vann i håret og styrter ut døren.»

Forskjeller i bakgrunn og personlighet kan virke inn på hva slags underholdning og avkobling man velger. «Vi liker ikke samme type musikk,» sier Mark om seg selv og romkameraten. Når man har gjensidig respekt for hverandre, kan slike forskjeller være positive, for de kan kanskje hjelpe begge til å utvide sin  smak. Men altfor ofte fører disse forskjellene til konflikter. «Jeg liker spansk musikk, men han jeg bor sammen med, kritiserer den bestandig,» sier Fernando.

Telefonen — et problem

Bruk av telefonen kan være en av de fremste årsakene til at det oppstår gnisninger. Mark sier: «Jeg vil gjerne gå og legge meg. Men romkameraten min er oppe lenge og skravler i telefonen. Etter hvert kan det bli irriterende.» Linn sier: «Noen ganger ringte vennene til henne jeg bodde sammen med, klokken tre eller fire om morgenen. Hvis hun ikke var hjemme, måtte jeg stå opp og ta telefonen.» Hvordan løste de det? «Vi skaffet oss hver vår telefon.»

Men det er ikke alle ungdommer som har råd til å ha sin egen telefon, og mange er nødt til å dele. Dette kan føre til en god del irritasjon. Renee forteller: «En jente jeg bodde sammen med, hadde følge, og hun snakket ofte i telefonen i timevis. En måned hadde hun sørget for at telefonregningen kom på over 90 dollar. Hun ventet at vi andre skulle være med på å betale den, siden vi var blitt enige om at vi skulle dele regningen likt mellom oss.»

Bare det å få tilgang til telefonen kan også være et problem. «Hun jeg bodde sammen med, var eldre enn meg,» sier Lea. «Og vi hadde bare én telefon. Jeg kunne snakke i telefonen hele tiden, for jeg hadde mange venner. Hun sa aldri noe om det. Jeg regnet med at hun ville si ifra hvis hun ville bruke telefonen. Nå skjønner jeg at jeg ikke tok nok hensyn.»

Liten tid for seg selv

«Alle trenger litt tid for seg selv,» sier David. «Noen ganger føler jeg bare behov for å slappe av og ikke gjøre noe.» Men det kan være vanskelig å finne stunder for seg selv når man bor sammen med noen. «Jeg liker å være alene av og til. Så det vanskeligste for meg har vært mangelen på privatliv. Romkameraten min og jeg kommer og går til samme tider. Det er derfor vanskelig å finne tid til å være alene,» sier Mark.

Også Jesus Kristus trengte av og til å være alene. (Matteus 14: 13) Så det kan være frustrerende når det at en romkamerat er til stede, gjør det vanskelig eller umulig å lese, studere og meditere. Mark sier: «Det er vanskelig å studere, for det skjer noe hele tiden. Han har venner på besøk, han snakker i telefonen, eller han ser på TV eller hører på radio.»

Men selv om det er mange utfordringer forbundet med det å bo sammen med noen, har flere tusen ungdommer klart det bra. Senere artikler i denne serien vil komme med noen praktiske forslag til hvordan man kan gjøre det beste ut av situasjonen når man bor sammen med noen.

[Fotnoter]

[Bilde på sidene 16 og 17]

Forskjellig musikksmak kan være en utfordring

[Bilde på side 18]

Når det ikke blir tatt hensyn, kan det lett oppstå en spent atmosfære