Hvorfor forlater folk de tradisjonelle trossamfunnene?

DE TROSSAMFUNNENE som hevder at de baserer sine læresetninger på Jesu Kristi lære, har omkring 1,7 milliarder tilhengere. Kristenheten er blitt regnet som verdens største religion og overgår til og med slike utbredte religioner som buddhismen, hinduismen og islam. Ikke desto mindre går meldinger ut på at kristenheten er i ferd med å miste sitt grep om massene i mange angivelig kristne land.

 Folk med enhver sosial bakgrunn forlater sine kirkesamfunn. Ronald F. Inglehart, som er forsker ved Michigan universitet og leder i World Values Survey, har uttalt at religion spiller en stadig mindre rolle i industriland. Ifølge bladet Bible Review sier han: «Ikke nok med at de ukentlige kirkebesøkene har avtatt drastisk; latinamerikanske land sender nå misjonærer for å frelse sine tidligere kolonisatorers sjeler.» Han hevder at «religionens sammenbrudd» er spesielt påfallende i enkelte nordeuropeiske land. I Norge og Danmark går bare fem prosent av befolkningen regelmessig i kirken. I Sverige er tallet så lavt som fire prosent, og i Russland to prosent.

Meldinger fra Tyskland viser at mellom 1984 og 1993 sank antall faste kirkegjengere blant registrerte katolikker fra 25,3 prosent til 19 prosent. I 1992 var det bare fire prosent av protestantene i Tyskland som regelmessig overvar gudstjenesten om søndagene. I 1999 meldte bladet Christianity Today følgende: «Bare hver tiende tysker går i kirken hver uke.»

Angående det at det blir stadig færre troende i Storbritannia, sier avisen The Guardian: «Kristendommen har aldri vært verre stilt.» Artikkelen sier at «for prester og presbytere var 1950—2000 det verste av alle halve århundrer». I sin omtale av en spesiell rapport om religion i Storbritannia viser avisen at ikke bare unge, men også de eldre er i ferd med å miste troen på institusjonell religion. Den sier: «Eldre mennesker mister troen på Gud etter hvert som de blir eldre. Ny forskning som bekrefter denne trenden, kommer til å sjokkere Storbritannias kriserammede kirkesamfunn, som fram til nå har betraktet de eldre som selve ryggraden i sine skrumpende menigheter.»

En lignende utvikling gjør seg gjeldende også utenfor Europa. Det kanadiske tidsskriftet Alberta Report sier for eksempel at Canada er i ferd med å oppleve et «sammenbrudd med hensyn til institusjonell tro og gudsdyrkelse», og at «tre ganger så mange kanadiere foretrekker å ha sine egne oppfatninger av Gud framfor å underkaste seg en bestemt trosbekjennelse».

Mange føler simpelthen ikke at de blir åndelig beriket eller opplyst av å være til stede ved gudstjenestene i kirken. Både jøder og katolikker som ble intervjuet ved en ashram, eller hinduisk helligdom, i Himalaya, sa ifølge det kanadiske tidsskriftet Maclean’s: «Stive ritualer gjorde ikke lenger inntrykk på oss.» Ja, selv etter å ha vært trofaste kirkegjengere i mange år, har noen spurt seg selv: «Hva har jeg egentlig lært av å gå i kirken? Har det ført til at jeg er kommet nærere Gud?» Det er ikke rart, som forfatteren Gregg Easterbrook uttrykte det, at «i Vesten har åndelig fattigdom erstattet materiell fattigdom som vår tids største nød».

Det finnes selvfølgelig mange land hvor oppslutningen om gudstjenestene i kirken er bedre. Men det at folk går i kirken, er ikke alltid ensbetydende med at de lojalt følger kirkens læresetninger. Den australske avisen The Age sier for eksempel at i Vesten «er andelen av kristne som praktiserer sin religion, raskt avtagende. I store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika utgjør kristendommen for mange mennesker en ferniss som de skjuler seg bak mens de fortsetter å anta mer eksotiske oppfatninger som har tilknytning til stammereligioner og kulter, og som ikke har noe med tradisjonelle kristne læresetninger å gjøre, men heller ofte strider imot dem, og som ble offisielt forkastet for mange år siden».

Hvorfor er det så mange mennesker, både unge og eldre, som forlater sine kirkesamfunn? Det ser ut til at en viktig faktor er at de føler seg desillusjonert.

Religionens dystre historie

The Guardian kommer med følgende bemerkning: «Den romersk-katolske kirke fikk et høyst beklagelig rulleblad ved å gjøre felles sak med fascismen i løpet av det 20. århundre, fra dens bifall til general Franco etter den spanske borgerkrigen til dens støtte til general Pinochet i den senere tid.» The Guardian bemerket også at pave Pius XII, som var pave under krigen, «var mer enn villig til å inngå en overenskomst med [Hitler] og styre unna eventuelle ubehageligheter, som å fordømme holocaust».

 The Age sier: «Kristenhetens påstander har vært hyklerske ved altfor mange anledninger. De kristne har ikke klart å bevare fred og enhet innenfor egne rekker. . . . De mange krigene med plyndring og erobring under påskudd av å vinne tilhengere av Kristus bekrefter nettopp det. Tro, håp og kjærlighet er kanskje de fremste kristne dyder, men de som sies å strebe etter disse dydene, kan være like kyniske og ha like lett for å miste motet som ikke-kristne, og de er muligens ikke mer medmenneskelige enn dem. . . . Det var et kristent land som stod bak holocaust, og det var et annet kristent land som utløste atomkrigens redsler over Japan.»

Noen hevder kanskje at kristenheten lenge har fremmet slike gode egenskaper som nøysomhet, mot, selvbeherskelse og rettferdighet. Men The Age sier: «De kristne i Europa, Nord-Amerika og Australia forbruker generelt sett langt mer enn sin del av jordens ressurser og fortsetter å tolerere at deres svakere naboland blir utnyttet, undertrykt og påført miljøødeleggelser, for at de selv skal få tilfredsstilt sine ønsker.»

Når det gjelder kristenhetens framtid, legger The Age til: «Uten et sunt institusjonelt fundament kan kristendommen aldri ha noe håp om å gjenvinne den sosiale makt den hadde i tidligere århundrer. Dette kan være bra eller ikke bra, alt etter hvilket syn en har. Men det er den virkelighet som kristendommen står overfor i årene framover.»

Som følge av et slikt forfall i den organiserte religions verden er det mange som vender seg bort fra de etablerte kirkesamfunnene. Men kan man si at det alternativet de vender seg til, virkelig dekker deres behov? Er det det som er løsningen?

[Bilde på side 7]

Overdådige seremonier får mange til å føle seg åndelig utilfredse

[Bilde på side 7]

Mange har vendt seg bort fra tradisjonelle trossamfunn på grunn av den rolle disse har spilt når det gjelder å støtte kriger og undertrykkende politiske regimer

[Rettigheter]

foto: age fotostock