Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et besøk i byen med det svarte gull

Et besøk i byen med det svarte gull

Et besøk i byen med det svarte gull

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BRASIL

DU HAR kanskje aldri hørt om den brasilianske byen Ouro Prêto, men på 1700-tallet hadde den en befolkning som var tre ganger større enn det New York hadde på den tiden, og byens inntekter skaffet en gang penger nok til å bygge opp igjen Portugals hovedstad, Lisboa, som var blitt jevnet med jorden under et jordskjelv. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon føyde i 1980 Ouro Prêto til sin Liste over verdens kultur- og naturarv, som nå omfatter nærmere 700 objekter og områder som utmerker seg som kulturminner og naturfenomener. Hvorfor fikk Ouro Prêto en slik status? For å få svar på det kan vi se litt nærmere på denne byens unike historie.

Tørst som ledet til gullfunn

I løpet av første halvdel av 1600-tallet kom mange portugisiske oppdagelsesreisende, gjerne kalt bandeirantes, til Brasil på leting etter nytt land, indianske slaver og gull. Én ekspedisjon drog innover i landet helt til den kom til fjellet Itacolumi. Der fant Duarte Lopes seg en bekk for å slokke tørsten. Han fylte trebollen sin med vann og begynte å drikke. Da fikk han øye på noen små svarte steiner i bollen.

Lopes solgte steinene til en venn, som hadde en mistanke om at de kunne være verdifulle, og derfor sendte dem til guvernøren i delstaten Rio de Janeiro. Da guvernøren tok steinene nærmere i øyesyn, fikk han se at de var av det fineste gull dekket av et tynt svart lag med jernoksid. Men hvor kom gullet fra? Så snart Lopes hadde nevnt Itacolumi, var letingen i gang. I 1698 fant bandeirante Antônio Dias de Oliveira det fjellet som gullet kom fra. I et halsbrekkende tempo styrtet gullgravere til en leirplass som senere ble kalt Vila Rica, og som lå nær funnstedet. Det gikk ikke lang tid før Vila Rica hadde 80 000 innbyggere. Med tiden ble denne byen hovedstaden i delstaten Minas Gerais og fikk navnet Ouro Prêto, som betyr «svart gull».

Det svarte gull blir «rødt»

Mellom 1700 og 1820 utvant gullgravere over tusen tonn gull — 80 prosent av alt det gullet som ble utvunnet totalt i verden på den tiden. Men hvor ble alt dette gullet av? Ved Casa dos Contos, eller myntpregningshuset, ble det utvunne gullet smeltet og formet til barrer. En femtedel av gullet ble så krevd som skatt og endte opp i skattkammeret til Portugals kongefamilie.

Kolonistene motsatte seg denne skatten. En av dem var Felipe dos Santos, som fikk gullgravere, militære og kirkemedlemmer til å gjøre opprør mot den portugisiske kronen. Men portugiserne slo tilbake. I 1720 ble dos Santos hengt, og kroppen hans ble slept etter hester gjennom gatene. Gullgraverne vendte tilbake til gruvene, og det ble stadig krevd mer skatt.

Men dette satte bare en midlertidig stopp for opprøret. Senere i det samme århundret dukket Joaquim da Silva Xavier opp. Han ble kalt Tiradentes, som betyr «tanntrekkeren» — en hentydning til et av yrkene hans. Han tilhørte en gruppe poeter, jurister og militære i Ouro Prêto som pleide å møtes hjemme hos presten Toledo. I begynnelsen bar samtalene for det meste preg av filosofisk spøk, men så endret de seg til å dreie seg om datidens politikk: Storbritannias nordamerikanske kolonier hadde oppnådd uavhengighet, og i Frankrike hadde man halshogd sine konger. Tonen ble mer og mer opprørsk etter hvert som gruppen i all hemmelighet snakket om den portugisiske kronens tyngende krav. Portugals dronning, Dona Maria I, hadde gitt beskjed om at opprørere kom til å bli halshogd. I 1778 førte likevel Tiradentes, som da var blitt løytnant i det militære, an i Inconfidência Mineira, eller det store opprøret i delstaten Minas Gerais.

En spion røpet navnene på opprørerne. Én for én ble de arrestert og forvist til Afrika for å dø. Tiradentes vansmektet i en fuktig fengselscelle i Rio de Janeiro inntil han ble hengt og halshogd den 21. april 1792. Tiradentes’ hode ble stilt ut på en påle på torget i Ouro Prêto, og resten av kroppen hans ble partert i fire deler, som ble festet til påler langs flere av veiene. Dette avskrekket for en tid andre fra å gjøre opprør. Men 30 år senere, i 1822, oppnådde Brasil uavhengighet fra Portugal.

Rik på kunst, historie og religion

Med tiden tok gullet i Ouro Prêto slutt, og da begynte byen å miste sin betydning. Men den har bevart kunstgjenstander og andre monumenter som gir en pekepinn om dens historie. Noen av disse kan man finne i museet Inconfidência, som ligger ved Praça Tiradentes, det største torget i byen. Dette museet, som tidligere har vært rådhus og fengsel, holder minnene om byens kunst, historie og tragedier levende.

Museets utstilling omfatter blant annet et eksemplar av den dødsdommen som Dona Maria I utstedte over Tiradentes, og også rester av den galgen som ble brukt til henrettelsen av ham. Under noen steinheller ligger levningene av noen av Tiradentes’ medsammensvorne begravet på rekke og rad, plassert omtrent som senger i en sovesal. I rommene i en annen etasje oppbevares møbler og inventar fra kolonitiden og fra keisertiden.

Et eldorado for edelstenelskere

En spasertur opp til den øvre enden av Praça Tiradentes fører en til et annet skattkammer — guvernørpalasset, hvor guvernører og presidenter pleide å bo. Nå huser bygningen Escola de Minas, en skole for høyere utdanning innen gruveteknikk, geologi og metallurgi. Skolens museum kan skilte med en imponerende samling av 20 000 eksemplarer av 3000 forskjellige slags mineraler, edelstener, krystaller og selvfølgelig av ouro prêto, det svarte gull.

Gull blir ikke lenger utvunnet i særlig grad. Men området er rikt på beryllene akvamarin og smaragd samt gul keiserlig topas. For omkring 50 år siden var det bare noen få eksperter som kunne kunsten å slipe edelstener. Men i dag finnes det en mengde frilans edelstensamlere og juvelerbutikker i området rundt Praça Tiradentes. Butikksjefen gir deg ikke bare en innføring i hvordan man kan identifisere edelstener, men lar deg også få treffe dem som polerer og sliper steiner på bakrommet. Disse vil i sin tur med glede vise deg hvordan selve slipingen foregår. En slik imøtekommende holdning viser at innbyggerne føler at det er et privilegium å kunne bo i en by med en så fascinerende historie.

Dersom du tenker på å dra til Brasil, bør du passe på å inkludere en spasertur gjennom maleriske Ouro Prêto i dine reiseplaner.

[Kart på side 22]

(Se den trykte publikasjonen)

Ouro Prêto

[Rettigheter]

Kart: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på sidene 22 og 23]

Når jernoksidet fjernes, blir de svarte steinene til gullklumper

[Bilde på side 23]

Ouro Prêto med fjellet Itacolumi i bakgrunnen

[Bilde på side 24]

Museet Inconfidência ved Praça Tiradentes

[Bilde på side 24]

Akvamarin, gul keiserlig topas og smaragd

[Rettigheter]

Edelstener: Brasil Gemas, Ouro Preto, MG