Hvordan du kan ha et sunt kosthold

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

ANGÉLICA og familien hennes på ti personer bodde i en liten landsby i delstaten Oaxaca i Mexico. De var fattige, og maten deres bestod av maispannekaker, bønner, sterke peppersauser, risvelling, pan dulce (søtt brød) og te. «Vi vokste ikke så mye,» sier Angélica. «Vi var små og magre. Vi ble ofte syke — vi fikk mageproblemer, parasitter og forkjølelser.»

Angélica og familien hennes bestemte seg for å flytte til Mexico by. De håpet at de skulle få seg arbeid der, slik at de kunne forbedre sin  økonomiske situasjon. Hun mener at kostholdet deres er mye bedre nå, fordi det innbefatter melk, egg, kjøtt, fløte, noen få grønnsaker og forskjellig slags ferdigmat. Men er kostholdet deres virkelig blitt mer næringsrikt?

Feilernæring — hvor utbredt er det?

Over hele verden er det omkring 800 millioner mennesker som står i fare for å dø av feilernæring. Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1998 om verdens helsetilstand har omkring 50 prosent av alle dødsfall blant barn under fem år tilknytning til feilernæring. Og de som overlever, har ofte dårlig helse.

På den annen side er det noen som hevder at så mange som 800 millioner mennesker står i fare for å dø på grunn av overdreven spising. Et ulikevektig kosthold kan føre til slike kroniske sykdommer som sterk overvekt, arteriosklerose (åreforkalkning), høyt blodtrykk, diabetes, skrumplever og forskjellige typer kreft. Som en oppsummering sier WHO: «Feilernæring spenner derfor over et bredt spekter av problemer og omfatter underernæring, underskudd på spesielle næringsstoffer og overernæring; det dreper, lemlester og hemmer; det gjør folk uføre og blinde og svekker i stor målestokk menneskers utvikling over hele verden.»

I det samme landet kan det både være underernæring og sterk overvekt. I det samme hjemmet kan spedbarn få mangelfull ernæring samtidig som de voksne har kroniske problemer med overvekt. I noen tilfeller er det den samme personen som var underernært som barn, som blir overvektig som voksen. Det sistnevnte kan skje med dem som flytter fra landsbygda til byen.

Mange forstår ikke sammenhengen mellom deres helsetilstand og deres spisevaner. Grunnen til det er kanskje at den virkningen et mangelfullt kosthold har  på ens helse, ikke viser seg umiddelbart. Men et sunt kosthold kan forhindre mange sykdommer. Ja, WHO anslår at bortimot 40 prosent av krefttilfellene kunne ha vært unngått ved bedre spisevaner og mer mosjon. Men hvordan kan du forbedre ditt kosthold?

Hvordan du kan forbedre ditt kosthold

Noen mener at maten kan deles inn i tre hovedgrupper. Den første gruppen omfatter kornslag, som mais, hvete, ris, havre, rug, bygg og hirse, og rotknoller, som poteter og søtpoteter. Disse karbohydratene tilfører kroppen energi raskt. Den andre gruppen omfatter belgfrukter, som bønner, soyabønner, linser, bukkerter og hestebønner, og noe mat fra dyr, som kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter. Disse er en kilde til proteiner, jern, sink og flere forskjellige vitaminer. Den tredje gruppen omfatter frukt og grønnsaker. De inneholder nødvendige vitaminer og mineraler. De tilfører også kroppen fiber og energi og er de eneste naturlige kildene til vitamin C.

Ifølge ernæringsfysiolog Héctor Bourges, generaldirektør ved Salvador Zubirán nasjonale institutt for legevitenskap og ernæring (INCMNSZ) i Mexico, må et sunt kosthold være fullstendig, tilstrekkelig og likevektig. Han foreslår at vi «har med minst ett produkt fra hver gruppe i hvert måltid, og så ofte som mulig bruker forskjellige matvarer innenfor hver gruppe og varierer måten de tilberedes på».

Tenk på det kostholdet María hadde. Hun og familien hennes bodde i Atopixco, et landlig område i delstaten Hidalgo i Mexico. De var veldig fattige, og kosten deres bestod vanligvis av maispannekaker, bønner, pasta, ris og chili. Men i motsetning til Angélicas familie, som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen, spiste de også forskjellige slags gresskar, blant annet kayoter, og dessuten av sopp og suppegrønt som portulakk og meldestokk; mange av disse ble sanket ute på landet. Av og til forsøkte de å få tak i frukt når det var sesong for det. De anstrengelsene de gjorde seg, førte til at de fikk bedre helse.

Dr. Adolfo Chávez, lederen for en avdeling ved INCMNSZ, anbefaler å bruke animalske produkter som et supplement i kosten, ikke som basis. Du kan for eksempel tilberede en rett ved å bruke bare noen få egg sammen med poteter, grønnsaker eller bønner. «Dette er noe som i forbindelse med ernæring kalles ’å drøye maten’,» sier dr. Chávez. En liten påminnelse: Vask alltid frukt og grønnsaker nøye, spesielt de som skal spises rå.

Kosten må også tilpasses hver enkelt, og en må ta hensyn til slike faktorer som alder, kjønn og livsstil. Når det gjelder voksne, foreslår noen at man spiser to porsjoner med frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid, og at man spiser mer helkorn og belgfrukter. Noen anbefaler at man bare spiser små porsjoner av animalske matvarer til hvert måltid, fortrinnsvis fisk, magert kjøtt og kylling uten skinn. Det blir også anbefalt at man begrenser inntaket av fett og sukker.

Også de som bor i utviklingsland, og som er rammet av fattigdom, er i noen tilfeller i stand til å forbedre kostholdet sitt. Hvordan? Jo, de kan velge næringsrik mat og variere og kombinere matvarene. De kan for eksempel blande korn og belgfrukter og bruke små mengder kjøtt eller egg for å øke matens næringsverdi. De kan også benytte seg av de grønne plantene som vokser i det området der de bor, og av frukt når det er sesong for det.

Vår Skaper lar «føde komme fram av jorden» til menneskenes glede. (Salme 104: 14) Bibelen sier: «Gå og spis din mat med glede.» (Forkynneren 9: 7) Ja, ved å vise likevekt og moderasjon kan vi nyte den deilige og næringsrike maten som Skaperen har sørget for.

[Bilde på side 26]

DEN FØRSTE GRUPPEN: forskjellige kornslag og rotknoller

[Bilde på side 26]

DEN ANDRE GRUPPEN: belgfrukter, kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter

[Bilde på side 26]

DEN TREDJE GRUPPEN: frukt og grønnsaker