Skal vi prøve å skrive hangŭl?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-KOREA

ALLE SKRIFTSYSTEMENE I VERDEN HAR SIN EGEN HISTORIE, OG DEN ER VANLIGVIS SVÆRT GAMMEL. MEN DET FINNES ET ALFABET SOM BLE OPPFUNNET FOR BARE 500 ÅR SIDEN, OG SOM BLE UTFORMET SLIK AT MAN SKULLE KUNNE LÆRE DET I LØPET AV EN FORMIDDAG! DET ER DET KOREANSKE ALFABETET, SOM KALLES HANGŬL, ELLER HANKUL. HISTORIEN OM HVORDAN DET BLE TIL OG BLE TATT I BRUK, ER INTERESSANT.

FØR hangŭl ble oppfunnet, hadde ikke det koreanske språket et eget skriftsystem. I over tusen år brukte velutdannede koreanere kinesiske tegn når de skrev koreansk. I årenes løp ble det gjort flere forsøk på å finne opp et bedre skriftsystem. Men fordi alle disse var basert på kinesiske tegn, var det bare de høyt utdannede som kunne bruke dem.

En konge bestiller et alfabet

På 1400-tallet begynte kong Sejong av det koreanske Yi-dynastiet å sette seg inn i vanskelighetene til dem av sine undersåtter som verken kunne lese eller skrive. De fleste hadde ikke mulighet til å henvende seg til myndighetene med klager på noen annen måte enn muntlig. Dette gjorde kong Sejong rådløs, for han var en konge som skal ha vært villig til alltid å lytte til det jevne folk.

Kong Sejong gikk derfor i spissen for å utvikle et alfabet som passet til det koreanske talespråk, og som samtidig var lett å lære og lett å bruke. I 1446 ble det opplyst at dette prosjektet var fullført. Da kong Sejong kunngjorde dette, sa han innledningsvis: «Fordi de kinesiske tegnene er utenlandske, kan de ikke med nøyaktighet representere særtrekkene ved det koreanske språket. Mange vanlige folk har derfor ingen mulighet til å gi uttrykk for sine tanker og følelser. Fordi jeg har forståelse for deres vanskeligheter, har jeg oppfunnet 28 bokstaver. Bokstavene er svært lette å lære, og det er mitt inderlige håp at de skal øke livskvaliteten for hele folket.»

Noen intellektuelle motarbeidet dessverre hangŭl, nettopp fordi det var så lett å lære. De kalte det hånlig amkul, som betyr «bokstaver for kvinner». De foraktet et system som kunne læres til og med av kvinner, som på den tiden ikke fikk lære å lese på skolen. Koreanere fra overklassen fortsatte å ha en slik motvilje mot hangŭl i mange år. Det gikk faktisk over 400 år før de koreanske myndighetene bestemte at hangŭl kunne brukes i offisielle dokumenter.

 Hangŭl og Bibelen

Bibelen har spilt en viktig rolle i hangŭls historie. Selv om det ble brakt mange religiøse publikasjoner med kinesiske tegn inn i Korea, var det ingen misjonærer som tok med seg kinesiske bibler dit, enda de var å få tak i. Men i 1887 ble De kristne greske skrifter (Det nye testamente) oversatt til koreansk og utgitt på hangŭl i Mukden (nå Shenyang) i Kina. *

Endelig fantes det en bibel på koreansk som nesten alle kunne lese — også kvinner og barn som ikke hadde fått muligheten til å lære kinesiske tegn. I dag finnes det minst åtte bibeloversettelser på moderne hangŭl, deriblant Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.

Lett å lære

En av de forskerne som var med på å utvikle det koreanske alfabetet, sa om hangŭl: «Den lærde kan lære det i løpet av en formiddag, og selv den ulærde kan lære det på ti dager.» Noen av de første motstanderne av hangŭl kalte dette alfabetet hånlig for achimgul — «morgenbokstaver». De mente at hangŭl var for enkelt for dem fordi det ikke tok mer enn en formiddag å lære det.

Det at hangŭl er så lett å lære, har uansett bidratt til så godt som å utrydde analfabetismen på Koreahalvøya. De fleste koreanske barn behersker faktisk hangŭl når de begynner på skolen. Hangŭl representerer lydene i den koreanske talemåten så nøyaktig at det ikke er noe vanskelig å stave de ordene man hører, riktig.

Man kan også bruke hangŭl til å skrive ord på andre språk enn koreansk. Har du lyst til å prøve det? Selv om oversiktene her ikke tar med alle detaljer, kan de kanskje hjelpe deg til i hvert fall å skrive navnet ditt med hangŭl. På den måten kan du selv se hvor anvendelig dette alfabetet er, et alfabet som man kan lære på en formiddag.

[Fotnote]

 [Ramme på side 13]

Konsonanter og vokaler i hangŭl

KONSONANTER:

ㄱ (g,k)

ㄴ (n)

ㄷ (d,t)

ㄹ (r,l)

ㅁ (m)

ㅂ (b,p)

ㅅ (s)

ㅇ*

ㅈ (tsj,j)

ㅊ (tsj’)

ㅋ (k’)

ㅌ (t’)

ㅍ (p’)

ㅎ (h)

VOKALER:

ㅏ (a)

ㅑ (ja)

ㅓ (ǒ)

ㅕ (jǒ)

ㅗ (o)

ㅛ (jo)

ㅜ (u)

ㅠ (ju)

ㅡ (ǔ)

ㅣ (i)

ET EKSEMPEL PÅ SAMMENSATTE VOKALER

ㅓ (ǒ) + ㅣ (i) = ㅔ (e)

* Konsonanten ㅇ er stum, bortsett fra når den står som den siste konsonanten; da uttales den «ng».

Vokalene ǒ, jǒ og ǔ uttales med et lukket smil; o, jo og u sies med leppene snurpet sammen. Konsonantene tsj’, k’, t’ og p’ følges av en h-lyd.

[Ramme på side 13]

HVORDAN KOREANSKE ORD SKRIVES

Alle koreanske stavelser består av to eller tre deler: en innledende lyd, en midtre lyd (én eller flere vokaler) og som regel en avsluttende lyd. Ordene består av én eller flere stavelser. Hver stavelse skrives i en tenkt blokk, som vist nedenfor. Den innledende lyden (en konsonant eller den stumme ㅇ) skrives øverst eller øverst til venstre. Hvis vokalen i midten er loddrett, skrives den til høyre for den innledende lyden, mens vannrette vokaler skrives under den. Bokstavene kan også dobles, for å angi trykk, og flere vokaler kan presses sammen og skrives ved siden av hverandre. Hvis stavelsen har en konsonant til slutt, står den alltid underst. På denne måten kan man gjengi flere tusen stavelser med hangŭl.

EKSEMPLER:

ㅅ (s) + ㅗ (o) = 소 (so) ku

ㅅ (s) + ㅏ (a) + ㅇ (ng) = 상 (sang) pris

ㄱ (k) + ㅗ (o) + ㅁ (m) = 곰 (kom) bjørn

ㅁ (m) + ㅗ (o) + ㄱ (k) = 목 (mok) hals

ㅅ (s) + ㅏ (a),

ㄹ (r) + ㅏ (a) + ㅇ (ng) = 사랑 (sa-rang) kjærlighet

[Ramme/illustrasjon på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Det koreanske alfabetet

På kong Sejongs tid bestod hangŭl-alfabetet av 28 bokstaver, og 24 av disse er fremdeles i bruk. Av disse er det 14 konsonanter og 10 vokaler. De fem grunnleggende konsonantene minner om den delen av munnen og svelget som brukes for å lage dem: ㄱ (g, k), dannes med tungeryggen mot den bakerste delen av ganen; ㄴ (n), tungespissen mot tennene; ㅁ (m), munnen sett forfra; ㅅ (s), tennene; ㅇ (ng), åpent svelg. Til disse grunnleggende konsonantene legger man streker for å danne andre, beslektede konsonanter — de som dannes når munnen er i omtrent samme stilling.

Vokalene symboliserer den runde himmelen med en prikk (•)*, den flate landjorden med en vannrett strek (ㅡ) og et oppreist menneske med en loddrett strek (ㅣ). Disse skulle representere de vokalene som dannes når tungen er i forreste, midtre eller bakre stilling.

* I moderne hangŭl brukes ikke denne bokstaven.

[Illustrasjon]

ㄱ

ㄴ

ㅁ

ㅅ

ㅇ

[Bilde på side 13]

Kong Sejong