Trøst for dem som sørger

TERRORANGREPENE den 11. september 2001 i New York og Washington, D.C., sjokkerte folk i hele verden. På én dag døde flere tusen, blant andre flere hundre modige brannmenn, politimenn og førstehjelpere.

Jehovas vitner har gjort en felles innsats for å trøste dem som mistet noen av sine kjære i denne tragedien. De har gjort dette for «å forbinde dem som har et sønderknust hjerte», og «for å trøste alle de sørgende». — Jesaja 61: 1, 2.

I årenes løp har Jehovas vitner erfart at de som har mistet noen i døden, ofte tenker over de spørsmålene som står nedenfor. Bibelen har svarene. Hvorfor ikke slå opp og lese de skriftstedene det blir henvist til, i din egen bibel?

Er det forutbestemt når hver enkelt skal dø?

I Forkynneren 9: 11 sier Bibelen at «tid og uforutsett hendelse» («tilfeldigheter», New English Bible) rammer alle mennesker. Hvis det var forutbestemt når vi skulle dø, hvorfor oppfordrer da Bibelen oss til å treffe sikkerhetstiltak? — Se for eksempel 5. Mosebok 22: 8.

Hvorfor dør vi?

Det første menneskepar, Adam og Eva, ble satt i et jordisk paradis. Hvis de hadde fortsatt å være lydige mot Gud, ville de ikke ha dødd. Det var bare hvis de var ulydige, at de skulle dø. (1. Mosebok 1: 28; 2: 15—17) Dessverre var Adam og Eva ulydige mot sin Skaper. Resultatet ble at de måtte ta sin straff — døden. Siden alle mennesker stammer fra Adam og Eva, har alle arvet synd og død. Bibelen forklarer: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12.

Hvilken tilstand er de døde i?

Etter at Adam hadde gjort opprør, sa Gud: «Du [skal vende] tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) De døde er altså helt uten bevissthet; døden er det samme som ikke-eksistens. Bibelen sier: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Bibelen sier også om en som dør, at «han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne». — Salme 146: 3, 4.

Har vi en sjel som lever videre etter døden?

Bibelen viser tydelig at sjelen din ganske enkelt er deg, ikke noe abstrakt som lever videre etter at du er død. (1. Mosebok 2: 7; Ordspråkene 2: 10; Jeremia 2: 34) Derfor kan vi si at når en person dør, er en sjel død. Bibelen sier klart: «Den sjel [det vil si den person] som synder . . . skal dø.» — Esekiel 18: 4; se også Jakob 5: 20.

Hvilket håp er det for de døde?

Bibelen viser at Gud har til hensikt å gi de døde liv igjen i en oppstandelse på en paradisisk jord, hvor det ikke vil være sykdom og død. Jesus sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» — Johannes 5: 28, 29; Åpenbaringen 21: 1—4.

Da Jesus snakket om sin venn Lasarus, som var død, sammenlignet han døden med søvn. (Johannes 11: 11—13) Og etter at Jesus hadde oppreist ham, sa Lasarus ingenting om at han hadde vært på et sted med pine eller et sted med lykksalighet den korte tiden han hadde vært død. (Johannes 11: 37—44) Det er ikke så rart at han ikke sa noe slikt, for de døde er jo uten bevissthet. De opplever ingen pine, men venter på den «time» da de skal bli oppreist. Det faktum at Jesus oppreiste Lasarus, viser at de døde kan få liv igjen. Ved dette miraklet viste Jesus i liten målestokk hva som vil skje på jorden når Guds rike hersker. (Apostlenes gjerninger 24: 15) For en trøst det er å vite dette for dem som har mistet noen av sine kjære i døden i disse urolige tider!