Globalisering — forhåpninger og bekymringer

«Globalisering er det største som har skjedd med økonomien i vår tidsalder. . . . [Globaliseringen] gir milliarder av mennesker over hele verden enestående muligheter.» — MARTIN WOLF, ØKONOMISK SPALTIST.

«Vi, alle mennesker på jorden, utgjør én stor familie. Den nye tidsalderen byr på nye utfordringer og nye globale problemer som miljøkatastrofer, uttømming av ressurser, blodige konflikter og fattigdom.» — EDUARD SJEVARDNADSE, GEORGIAS PRESIDENT.

ET MØTE som Verdens handelsorganisasjon arrangerte i desember 1999 i Seattle i USA, ble avbrutt av opptøyer. Politiet brukte tåregass, gummikuler og pepperspray for å gjenopprette ro og orden. De arresterte til slutt hundrevis av demonstranter.

Hva var det som utløste disse opptøyene i Seattle? En rekke bekymringsfulle forhold som frykten for oppsigelser, miljøforurensning og sosial urettferdighet. Demonstrantene var ganske enkelt bekymret for globaliseringen — dens virkning på jorden og på menneskene.

Deres bekymring har ikke avtatt. Siden 1999 har det funnet sted stadig større og mer voldelige demonstrasjoner mot globalisering. I noen tilfeller bestreber verdens ledere seg nå på å holde sine toppmøter på avsidesliggende steder, hvor det vil være vanskelig for demonstranter å avbryte forhandlingene.

Det er naturligvis ikke alle som oppfatter globaliseringen som noen trussel. Selv om noen mener at den er årsaken til verdens problemer, er det andre som hyller den som patentløsningen på de fleste problemene i verden. Denne debatten kan kanskje virke meningsløs på folk flest, for mange har bare en vag forestilling om hva globalisering egentlig innebærer. Men uansett hva du måtte mene om globaliseringen, blir du allerede berørt av den, og du vil sannsynligvis bli enda mer berørt av den i framtiden.

Hva er egentlig globalisering?

«Globalisering» er et begrep som noen bruker for å beskrive den økende gjensidige avhengighet som i global målestokk skapes mennesker og land imellom. Det er en prosess som har tiltatt dramatisk i løpet av de siste ti årene eller der omkring, hovedsakelig som følge av enorme teknologiske framskritt. (Se rammen på side 5.) I denne perioden har partene i den kalde krigen faktisk forsvunnet, handelsbarrierer er blitt revet ned, verdens viktigste finansmarkeder er blitt samordnet, eller integrert, og det er blitt billigere og enklere å reise.

En slik økt global integrasjon har fått konsekvenser innenfor en rekke områder som økonomi, politikk, kultur og miljø. Noen av disse konsekvensene kan dessverre være negative. Årsrapporten for FNs  utviklingsprogram  (Human Development Report 1999) sier: «Menneskenes liv rundt omkring på jorden blir knyttet stadig tettere sammen, mer intenst og raskere enn noen gang før. Dette åpner mange muligheter, på både godt og vondt.» I likhet med mange andre menneskelige framskritt har globaliseringen både positive og negative sider.

Forhåpninger om en bedre verden

Globaliseringen «har forbedret verden i vitenskapelig og kulturell forstand og har også vært til gagn for mange rent økonomisk,» sier Amartya Sen, en nobelprisvinner i økonomi. Human Development Report 1999 peker likeledes på at det i globaliseringen ’ligger et enormt potensial for å oppnå fattigdomsutryddelse i det 21. århundre’. Denne optimismen skyldes den økte velstand som globaliseringen har medført. Gjennomsnittsfamilien i verden i dag har tre ganger så høy inntekt som for 50 år siden. *

Noen analytikere ser en annen fordel ved økonomisk integrasjon. De mener at det er noe som vil få de forskjellige landene til å være mindre tilbøyelige til å gå til krig. Thomas L. Friedman hevder i sin bok The Lexus and the Olive Tree at globaliseringen «øker motivasjonen for ikke å gå til krig og øker kostnadene ved å gå til krig, på flere måter enn noen gang i den nyere tids historie».

Større grad av gjensidig påvirkning blant folk kan også skape global solidaritet. Noen menneskerettighetsorganisasjoner har benyttet tjenester på Internett for å fremme sine saker på en effektiv måte. Den internasjonale traktat av 1997 som forbød landminer, kom for eksempel i stand til dels fordi man hadde benyttet e-post for å mobilisere forskjellige støttegrupper over hele verden. Dette tiltaket på grasrotnivå ble hyllet som «en ny måte å utøve internasjonalt diplomati på, hvor regjeringer og vanlige borgere samarbeider om å håndtere en global humanitær krise».

Trass i slike positive resultater er det fortsatt mange som frykter at de skadelige virkningene av globaliseringen skal overskygge fordelene.

Frykt for en mer splittet verden

Det som sannsynligvis gir størst grunn til bekymring i forbindelse med globaliseringen, er den måten den har utvidet kløften mellom de rike og de fattige i verden på. Velstanden er utvilsomt blitt større i global målestokk, men den er konsentrert hos færre mennesker og i færre land. Nettoformuen til de 200 rikeste menneskene i verden overstiger nå den samlede inntekten til 40 prosent av jordens befolkning — omkring 2,4 milliarder mennesker. Og mens lønningene fortsetter å stige i velstående land, er gjennomsnittsinntekten i 80 fattige land faktisk blitt redusert i løpet av de siste ti årene.

Noe annet som gir grunn til bekymring, har å gjøre med miljøet. Den økonomiske globaliseringen er blitt stimulert av markedskrefter som er mer interessert i fortjeneste enn i å beskytte jordkloden. Agus Purnomo, leder for den indonesiske avdelingen av Verdens naturfond, formulerer dilemmaet slik: «Vi deltar i et kappløp med utviklingen. . . . I løpet av ti år vil vi nok  alle være miljøbevisste, men jeg er redd det ikke vil være noe miljø igjen å beskytte.»

Folk er også bekymret for jobbene sine. Både jobber og inntekter er blitt mer usikre fordi globale sammenslåinger og hard konkurranse presser mange bedrifter til å rasjonalisere driften. Det kan nok være at det er fornuftig for en bedrift som er opptatt av økt fortjeneste, å ansette og si opp arbeidere etter som hvordan markedet er til enhver tid, men det skaper store problemer i folks liv.

Globaliseringen av pengemarkedet har skapt en annen ustabil faktor. Internasjonale investorer plasserer store pengesummer i utviklingsland, men senere, i økonomiske nedgangstider, trekker de plutselig pengesummene tilbake. Slik omfattende tilbaketrekking av midler kan føre til at det ene landet etter det andre opplever økonomisk krise. Pengekrisen i Øst-Asia i 1998 førte til at 13 millioner mennesker ble arbeidsløse. I Indonesia ble reallønnen til selv de arbeiderne som fikk beholde jobbene sine, redusert til det halve.

Globaliseringen skaper forståelig nok både forhåpninger og bekymringer. Har vi grunn til å frykte globaliseringen? Eller kan vi forvente at den vil gi oss større lykke og framgang? Har globaliseringen gitt oss grunn til å se optimistisk på framtiden? Den neste artikkelen tar opp disse spørsmålene.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 3]

Nettoformuen til de 200 rikeste menneskene i verden overstiger nå den samlede inntekten til 40 prosent av jordens befolkning

 [Ramme/bilder på side 5]

TEKNOLOGIEN BAK GLOBALISERINGEN

Teknologien har revolusjonert kommunikasjonen i løpet av de siste ti årene. Det går raskere og er blitt billigere og enklere både å nå folk og å få tilgang til informasjon — nesten hvor som helst i verden.

FJERNSYN Alle mennesker i verden har riktignok ikke sitt eget TV-apparat, men de fleste har nå muligheter til å se på TV. I 1995 fantes det 235 TV-apparater pr. 1000 innbyggere i verden, nesten dobbelt så mange som i 1980. Bare en liten parabolantenne kan gjøre det mulig for folk som bor på avsidesliggende steder å motta radio- og TV-sendinger fra hele verden. «Ikke noe land kan i dag skjerme seg helt mot de globale mediene,» sier Francis Fukuyama, som er professor i politisk økonomi.

INTERNETT Hver uke blir det registrert omkring 300 000 nye Internett-brukere. I 1999 regnet man med at 700 millioner mennesker ville være knyttet til nettet i år 2001. «Resultatet er at det aldri før i historien har vært så mange mennesker som har kunnet lære om så mange andre menneskers liv, produkter og ideer,» sier forfatteren Thomas L. Friedman.

TELEFON Fiberoptiske kabler og satellittnettverk har ført til at telefonkostnadene er blitt kraftig redusert. Prisen på en tre minutters samtale fra New York til London gikk ned fra omkring 2000 kroner i 1930 til rundt 3 kroner i 1999. Trådløse nettverk har gjort at mobiltelefonen er like vanlig som datamaskinen. Ved utgangen av år 2002 regner man med at en milliard mennesker kommer til å bruke mobiltelefon, og mange av disse brukerne vil kunne bruke telefonen til å få tilgang til Internett.

MIKROBRIKKER Alle de ovenstående hjelpemidlene, som hele tiden blir oppgradert, er avhengige av mikrobrikker. I løpet av de siste 30 årene er mikrobrikkenes datakapasitet blitt fordoblet hver 18. måned. Aldri før er så mye informasjon blitt lagret på så liten plass.