Vi betrakter verden

Farene ved passiv røyking

«Bare en halvtimes passiv røyking kan være skadelig for hjertet til en frisk ikke-røyker,» skriver den kanadiske avisen The Globe and Mail i en melding om en undersøkelse som nylig er foretatt i Japan. Ved hjelp av ny ultralydteknologi har forskere ved Osaka universitet klart å påvise direkte skadevirkninger som passiv røyking har på endotelceller som kler blodkarene og hjertets hulrom. Når disse cellene er friske, stimulerer de til god blodsirkulasjon ved å hindre at det utvikles plakk i blodkarveggene og dannes blodpropp. Forskerne fant at blodstrømmen i hjertet hos ikke-røykere «var omkring 20 prosent bedre enn hos røykere. Men etter at ikke-røykerne var blitt utsatt for andres røyking i bare en halvtime», falt blodstrømmen deres til røykernes nivå. Ifølge forskeren dr. Ryo Otsuka «utgjør dette et direkte bevis for den skadelige virkningen som passiv røyking har på koronarkretsløpet hos ikke-røykere».

 Et nytt atlas som angir lysforurensning

«Melkeveien har forsvunnet,» melder tidsskriftet Science, «ikke på grunn av en eller annen kosmisk omveltning, men fordi de sterke lysene fra ekspanderende byer gjør det vanskelig for de fleste europeere og amerikanere å få øye på stjernene i galaksen vår. Denne overfloden av kunstig belysning skaper irritasjon hos astronomer fordi den kan gripe forstyrrende inn i deres observasjoner.» For å hjelpe frustrerte stjernekikkere har forskere i Italia og USA utarbeidet et nytt atlas som gir oversikt over den globale lysforurensningen. Tidligere kart angir bare selve plasseringen av de «sterke lysene som er spredt over kontinentene nattetid». Det nye atlaset derimot, som for øvrig er tilgjengelig på Internett, gir opplysninger om rekkevidden av den kunstige belysningen og «inneholder kart for hvert av kontinentene og også noen mer detaljerte kart som blant annet viser hvor synlige stjernene er i forskjellige deler av Europa,» sier Science.

Kartlegging av havbunnen

Forskere ved Bedford havforskningsinstitutt i Nova Scotia i Canada har tatt initiativet til å modifisere eksisterende teknologi, slik at den kan brukes til å kartlegge havbunnen, melder den kanadiske avisen The Financial Post. Ved å gjøre bruk av multistrålesonar kan forskere få fram et tredimensjonalt bilde av havbunnen. I den siste fasen blir «fjernstyrte videokameraer sendt ned til havbunnen, og det blir tatt prøver av den». Ifølge avismeldingen «kan man ha stor potensiell nytte av at havbunnen blir kartlagt». Bestanden av arter som lever på havbunnen, kan «beskattes og forvaltes på en sikker måte uten at andre områder av havbunnen blir ødelagt. Telekommunikasjonsselskaper kan også fastslå hvor det er tryggest og mest kostnadsbesparende å legge sjøkabler. Oljeselskaper vil kunne anbringe borerigger i sikre og produktive farvann». En slik kartlegging kan også gjøre det mulig å hente opp sand og grus, som det jo finnes rikelig av på havbunnen. Dette «kan i noen tilfeller være billigere og sikrere» enn å ta ut stein eller sand fra fjellsider, sier The Financial Post.

Forståelse av psykiske lidelser

«Hver fjerde person får en psykisk eller nevrologisk lidelse en eller annen gang i løpet av livet sitt,» melder Verdens helseorganisasjon (WHO). To tredjedeler av dem som blir rammet av en psykisk lidelse, søker aldri profesjonell hjelp, til tross for at mange slike lidelser kan behandles. «En psykisk lidelse er ikke et tegn på at man er mislykket; dersom noe er mislykket, er det den måten vi reagerer på overfor mennesker med psykiske lidelser og hjernesykdommer,» sier Gro Harlem Brundtland, WHOs generaldirektør. Hun legger til: «Jeg håper at denne rapporten vil bidra til å avlive gamle fordommer og myter og markere begynnelsen på en ny æra når det gjelder psykisk helse.» Hvis den nåværende trenden fortsetter, ’venter man at depresjoner innen 2020 vil ha klatret opp på andreplass på listen over ledende sykdomsårsaker i verden, etter ischemiske hjertesykdommer, men foran alle andre lidelser,’ sier WHO. Hvis de som lider av depresjoner, får rett form for behandling, kan de ikke desto mindre leve «et fullverdig liv og delta i samfunnet på lik linje med andre».

«Røkelse kan være helseskadelig»

«Velluktende røkelse kan være helseskadelig,» melder tidsskriftet New Scientist. «Brenning av røkelse, en skikk som buddhister, hinduer og kristne ofte praktiserer hjemme eller i sine gudshus som et meditativt eller medisinsk virkemiddel, utsetter folk for farlig røyk med høye nivåer av kreftframkallende kjemikalier.» Et forskersteam under ledelse av Ta Chang Lin, som er knyttet til det nasjonale Cheng Kung universitet i Tainan på Taiwan, «tok prøver av luften inni og utenfor et tempel i Tainan og sammenlignet dem med prøver fra et sterkt trafikkert veikryss,» heter det i meldingen. «De totale mengdene av PAH [polysykliske aromatiske hydrokarboner] i luften inni templet var 19 ganger høyere enn luften utenfor templet og litt høyere enn luften ved veikrysset.» Én av de forbindelsene som inngår i PAH, «benzopyren, som man tror forårsaker lungekreft hos røykere», ble ifølge New Scientist målt i mengder som var «opptil 45 ganger høyere enn hjemme hos tobakksrøykere».

En ny måte å restaurere marmor på

«Forskere har kommet fram til en revolusjonerende metode som i løpet av noen dager gjør det mulig for dem å frambringe marmor ved hjelp av bakterier,» sier London-avisen The Times. Bittesmå kalkdannende bakterier, som finnes naturlig i jordsmonnet, blir dyrket i laboratoriet i et medium som inneholder pektin. Når bakteriene går tom for sitt matforråd av mineraler, dør de og avgir ren kalsiumkarbonat — marmor — i oppløst tilstand. Når en slik oppløsning blir sprayet på skulpturer og andre overflater av marmor som har forfalt på grunn av vær og vind og tidens tann, dannes det et tynt lag som trenger igjennom overflaten og holder marmoren sammen. John Larson, som har ansvaret for bevaringen av skulpturer ved de nasjonale museene og galleriene i Merseyside i England, sier at nå som det er vanskelig å få tak i marmor av god kvalitet, har den nye metoden det fortrinn at den er rask og gjør det mulig å lage store mengder av marmoroppløsning svært billig og uten noen uheldige virkninger.

Tyveri i Guds navn

«Jeg har kontrollert omsetning av verdipapirer i 20 år, og jeg har sett mer penger stjålet i Guds navn enn på noen annen måte,» sier Deborah Bortner, som er president i den nordamerikanske forening for forvaltere av verdipapirer. «Når du investerer penger, bør du ikke unnlate å være på vakt bare fordi noen prøver å appellere til din religion eller tro.» Bladet Christian Century sier: «I løpet av de siste tre årene har kontrollører i 27 stater grepet inn overfor flere hundre enkeltpersoner og selskaper som har benyttet seg av åndelige eller religiøse trosoppfatninger for å vinne investorenes tillit. . . . I et oppsiktsvekkende tilfelle som pågikk [i over fem år]», var det en protestantisk stiftelse som «håvet inn over 590 millioner dollar fra mer enn 13 000 investorer fra hele landet. Stiftelsen ble i 1999 stengt av statlige kontrollører, og tre av stiftelsens funksjonærer erkjente seg skyldige i tiltalen om bedrageri». Tre andre saker «var årsak til et totalt tap på 1,5 milliarder dollar,» melder Christian Century.

Global oppvarming og naturkatastrofer

«Etter å ha rapportert en dramatisk økning i antall klimarelaterte katastrofer i slutten av 1990-årene» mener Røde Kors at «internasjonalt hjelpearbeid ikke vil klare å holde tritt med virkningen av global oppvarming,» sier den britiske avisen The Guardian Weekly. «Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger sier i sin årlige World Disasters Report at antall tilfeller av flomkatastrofer, voldsomme uvær, jordras og tørkekatastrofer, som før 1996 var på omkring 200 i året, steg jevnt til 392 i år 2000.» Roger Bracke, som er forbundets operasjonsleder, frykter en enda større økning i naturkatastrofer og sier: «Det finnes en naturlig grense for hva humanitær hjelp kan utrette; vi er redd for at vi kommer til et punkt da vi ikke lenger kan yte hjelp.» The Guardian Weekly sier at «av de [211 millioner] menneskene som i snitt hvert år det foregående tiåret ble rammet av naturkatastrofer, utgjorde flomofrene to tredjedeler. Hungersnød forårsaket av tørke rammet nesten en femtedel og krevde flest dødsofre: omkring 42 prosent av alle dødsofre som følge av naturkatastrofer».