Gress — mer enn bare noe grønt under føttene våre

NOEN ser bare på det som noe grønt utenfor huset som de regelmessig må klippe. Bønder og fotballspillere har det derimot som arbeidsplass. Og for barn er det en ideell lekeplass. Men sikter begrepet gress bare til den vegetasjonen man finner på plener, gårder og idrettsarenaer?

Hvis du bor i et høyhus i en by, går du kanskje ut fra at du ikke har noe særlig å gjøre med gress av noe slag. Men praktisk talt alle kommer daglig i berøring med gress av en eller annen type og de produktene som lages av gress. Hva er egentlig gress? Og hvilken nytte har vi av det?

Hva er gress?

La oss se litt nærmere på denne beskjedne planten. I dagligtale blir alle slags lave, grønne planter kalt gress. I tillegg til de plantene som er vitenskapelig klassifisert som medlemmer av gressfamilien (Gramineae, eller Poaceae), pleier noen å regne starr og siv som gress. Men det er bare gressfamilien som kan sies å være ekte gress. Medlemmene av denne familien har som oftest noen felles særtrekk. Se nå nøye på en stengel som du antar er et gresstrå.

Er stengelen rund og hul, og har den leddknuter? Er bladplatene lange, flate og smale med parallelle nerver, og vokser de ut fra en slire som omslutter stengelen? Sitter bladene ett og ett oppetter stengelen i to rader? Har rotsystemet en sammenfiltret floke av ørsmå tråder i stedet for en hovedrot som forgrener seg? Er blomstene — hvis du kan se noen — små og uanselige, og danner de et aks, en klase eller en topp? Hvis svarene er ja, hører denne planten trolig til gressfamilien.

Selv om gressfamilien har et forholdsvis ensartet utseende, framviser den et overveldende mangfold, med mellom 8000 og 10 000 arter. De minste artene er bare omkring 2 centimeter høye, mens enkelte bambusarter kan nå opp i hele 40 meter. Gressfamilien utgjør en vesentlig del av den vegetasjonen som dekker jorden. Og det er ikke så rart, for den er en av de mest tilpasningsdyktige plantegruppene på jorden. Det vokser gress i polarstrøk og i ørkener, i tropiske regnskoger og i forblåste fjellskråninger. Hele biotoper — for eksempel stepper, pampaser, prærier og savanner — domineres av gress.

Hardførhet er en av nøkkelfaktorene bak forskjellige gressarters store utbredelse. I motsetning til mange andre planter vokser ikke gress i toppen, men i vekstsoner over leddknutene. Og det kan komme nye skudd fra strå som vokser horisontalt på eller under bakken. Så når gressklipperen eller kuas tenner kutter av toppen,  fortsetter gresset å vokse, mens mange andre planter slutter å vokse. Hyppig plenklipping favoriserer derfor gress på bekostning av andre planter og kan gjøre plenen tett og pen.

De fleste gressarter har dessuten den evne at hvis strået blir bøyd av vinden eller trampet ned, kan det reise seg opp igjen ved å vokse hurtigere på den siden som vender mot bakken. Det gjør at gresset vanligvis kommer seg raskt etter å ha blitt skadet, noe som gir gressplanter en fordel framfor andre planter i kampen om sollyset. Og vi kan være glad for at gressplantene er så hardføre. Vi er tross alt avhengige av dem.

En allsidig plante

Gressfamilien er ikke bare den mest utbredte, men også den viktigste blomsterplantefamilien på jorden. En botaniker sa at gress utgjør fundamentet for maten vår. Gresset er «som en demning som beskytter menneskene mot hungersnød». Prøv å tenke etter hva du har spist i dag. Begynte du med en skål med frokostblanding som  inneholdt hirse, ris, havre eller durra? I så fall spiste du gressfrukter. Eller spiste du et rundstykke eller en annen type brødmat? Det melet som ble brukt, ble laget av gressfrukter, for hvete, rug, bygg og andre kornplanter er alle sammen gressarter. Cornflakes, maisgrøt og tortillaer laget av maismel er ikke noe unntak. Mais er — som du sikkert har gjettet — også en gressart. Hadde du sukker i teen eller kaffen? Mer enn halvparten av alt sukker framstilles av sukkerrør, en gressart. Selv melk og ost er på en måte bearbeidet gress, ettersom kuer, sauer og geiter vanligvis ernærer seg av gress.

Hva med formiddagsmaten din? Både pasta og pizzadeig er laget av hvetemel. Høns og andre typer fjærfe blir ofte fôret med korn. Kveg spiser alle slags gressplanter. Egg, fjærfekjøtt og storfekjøtt er altså for en stor del et resultat av at gress er blitt bearbeidet av dyrs stoffskifte. Du kan også drikke gress. Foruten melk blir mange populære alkoholholdige drikker laget av gress: øl, whisky, rom, sake, kvass og de fleste vodkaer.

Ta det ikke så tungt om ikke yndlingsretten din er blitt nevnt. Det er rett og slett ikke mulig å regne opp alle de matvarene som er laget av gress. Ifølge noen overslag kommer mer enn halvparten av de kaloriene som blir inntatt verden over, fra gressplanter. Og det er ikke så rart, for gress opptar nærmere 70 prosent av all dyrket mark!

Men gress egner seg til mer enn mat. Når husvegger er laget av leire og strå, er det gress som gir dem den nødvendige styrken. I forskjellige deler av verden er hustak tekt med gress. I Sørøst-Asia blir bambus brukt til stillaser, rør, møbler, vegger og mange andre nyttige ting. Matter og kurver flettes av gress, og gress gir råmateriale til lim og papir. Ikke glem klærne dine. De fleste av de dyrene vi får ull og lær fra, ernærer seg av gress. Gressarten Arundo donax brukes til framstilling av rørblad til treblåseinstrumenter, for eksempel klarinetten. Det er ikke blitt funnet noe annet materiale som egner seg like godt til dette formålet.

Gress dekker og pryder mye av jorden. Så vakkert, fredfullt og beroligende synet av en grønn eng eller en velholdt plen er! Fordi gressplantene utgjør en enorm mengde grønn vegetasjon, er de en viktig oksygenkilde. Plantenes fine røtter beskytter også jordsmonnet mot erosjon. Når vi tenker over gressets allsidighet, blir vi neppe overrasket over å få vite at bruken og dyrkingen av gress har en lang historie.

Gressets historie

Den første omtalen av gress finner vi i Bibelens skapelsesberetning. På den tredje skapelsesdagen sa Gud: «La jorden få gress til å skyte opp.» (1. Mosebok 1: 11) * Alle større sivilisasjoner har vært avhengige av en eller annen form for gress. Egypterne, grekerne og romerne hadde for eksempel hvete og bygg som hovednæringsmidler. For kineserne var det hirse og ris, for Indus-folket var det hvete, bygg og hirse, og for mayaene, aztekerne og inkaene var det mais. Og de endeløse steppene skaffet til veie det gresset som den mongolske rytterhæren trengte til fôr til hestene sine. Ja, gress har alltid vært av stor betydning for menneskene.

Neste gang du ser en bølgende kornåker, en frodig grønn eng eller bare uanselige gressblad som vokser mellom hellene i en hagegang, kan du stoppe opp og tenke på denne enestående og høyst allsidige plantefamilien. Kanskje du også vil føle deg tilskyndt til å takke plantenes store Konstruktør, Jehova Gud, slik salmisten gjorde i sang: «Jehova, min Gud, du har vist deg å være overmåte stor. . . . Han lar grønt gress spire fram for dyrene, og planter til menneskenes tjeneste, for å la føde komme fram av jorden . . . Lovpris Jah!» — Salme 104: 1, 14, 31—35.

[Fotnote]

[Illustrasjon på sidene 16 og 17]

(Se den trykte publikasjonen)

Gressplanters oppbygning

Hovedtyper av gressblomster

Aks

Klase

Topp

Fiberaktige røtter

Strå

Slire

Leddknute

Blad

 [Bilde på side 18]

Har du spist gress i dag?

[Bilde på side 18]

Eller har du drukket noe?

[Bilde på side 18]

Man kan også bo i noe som er laget av det

[Bilde på side 18]

Disse ernærer seg også av gress