Hvordan er universet og livet blitt til?

«Vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind.» — Albert Einstein.

VI LEVER i en tid da det skjer forunderlige ting i et omfang som aldri før. Nye oppdagelser i verdensrommet tvinger astronomene til å revidere sine synspunkter med hensyn til universets opprinnelse. Mange er fascinert av universet, og i betraktning av at alle er en del av det, stiller de de eldgamle spørsmålene: Hvordan er universet og livet blitt til, og hvorfor?

Også hvis vi vender blikket innover — inn i menneskekroppen — oppstår følgende spørsmål, på bakgrunn av at den menneskelige genetiske kode nylig ble kartlagt: Hvordan ble de utallige livsformene til? Hvem frambrakte dem, hvis det i det hele tatt var noen som gjorde det? Vår genetiske «arbeidstegning» er så komplisert at det fikk en amerikansk president til å si at «vi er i ferd med å lære det språket Gud brukte da han frambrakte livet». En av de fremste forskerne som deltok i den genetiske kartleggingen, sa ydmykt: «Vi har fått det første glimt inn i vår egen instruksjonsbok, som det før bare var Gud som kjente.» Men man spør fremdeles: Hvordan og hvorfor?

«To vinduer»

Noen forskere hevder at hele den måten som universet fungerer på, kan forklares rasjonelt, og at det ikke er rom for visdom fra en guddommelig kilde. Men mange, deriblant vitenskapsfolk, er ikke tilfreds med et slikt syn. De forsøker å fatte virkeligheten ved å vende seg til både vitenskap og religion. De ser det slik at vitenskapen handler om hvordan vi og universet som omgir oss, er blitt til, mens religionen hovedsakelig handler om hvorfor.

Fysikeren Freeman Dyson sa om denne tosidige måten å angripe problemet på: «Vitenskap og religion er to vinduer som folk ser ut gjennom i et forsøk på å forstå det store universet utenfor.»

«Vitenskapen beskjeftiger seg med det som kan måles, religionen med det som ikke kan måles,» sa skribenten William Rees-Mogg. Han sa videre: «Vitenskapen kan verken bevise eller motbevise Guds eksistens, like lite som den kan bevise eller motbevise en oppfatning av hva som er moralsk eller estetisk. Det finnes ikke noen vitenskapelig grunn til at vi skal elske vår neste eller ha ærefrykt for livet . . . Å hevde at det ikke finnes noe hvis eksistens ikke lar seg bevise ved hjelp av vitenskapen, er det groveste mistak som tenkes kan, for det ville eliminere nesten alt det vi setter pris på i livet, ikke bare Gud og menneskets ånd, men også kjærlighet og poesi og musikk.»

 Vitenskapens «religion»

Det ser ofte ut til at forskernes teorier hviler på premisser som krever en egen form for tro. Når det gjelder livets opprinnelse, har de fleste evolusjonister oppfatninger som krever tro på visse «doktriner». Fakta blir blandet med teorier. Og når forskerne i kraft av sin autoritet pålegger andre å tro blindt på en utvikling, sier de i virkeligheten: «Dere er ikke ansvarlige for deres moral, for dere er bare et produkt av biologi, kjemi og fysikk.» Biologen Richard Dawkins sier at ’det er ingen formgivning, ingen hensikt, ikke ondt eller godt, ingenting annet enn meningsløs likegyldighet’ i universet.

For å forsvare en slik tro velger enkelte forskere å ignorere det omfattende forskningsarbeidet som er nedlagt av andre forskere, og som motsier det teoretiske grunnlaget for deres teorier om livets opprinnelse. At de komplekse molekylene som må finnes for at det skal kunne dannes en funksjonell levende celle, skulle bli dannet ved en tilfeldighet, har vist seg å være en matematisk umulighet, selv om man regner med milliarder av år. * De dogmatiske teoriene om livets opprinnelse som står i mange lærebøker, må følgelig sies å være uholdbare.

Troen på at livet er et resultat av blind tilfeldighet, krever større tro enn troen på en skapelse. Astronomen David Block sa: «En mann som ikke tror på en Skaper, må ha større tro enn en som gjør det. Når en erklærer at det ikke finnes noen Gud, er det en generell, ikke underbygd uttalelse en kommer med — et postulat basert på tro.»

Vitenskapelige oppdagelser kan framkalle en ærbødig holdning hos noen forskere. Albert Einstein innrømmet: «Man finner knapt en eneste én blant de mer dypsindige vitenskapelige hjerner som ikke har sin egen religiøse oppfatning. . . . Religiøse følelser gir seg utslag i ekstatisk undring over naturlovenes harmoni, som åpenbarer en intelligens av en slik overlegenhet at all systematisk tenkning og virksomhet fra menneskers side sammenlignet med den bare blir til en blek, ubetydelig etterligning.» Men dette får ikke nødvendigvis forskerne til å tro på en Skaper, en personlig Gud.

 Vitenskapens begrensninger

Det er riktig å ha tilbørlig respekt for vitenskapelig sakkunnskap og de resultatene vitenskapen har oppnådd. Men mange vil være enig i at vitenskapen ikke er den eneste kilden til viten. Vitenskapens formål er å beskrive fenomener i naturens verden og bidra til å gi svar på hvordan disse fenomenene finner sted.

Vitenskapen gir oss innsikt i det fysiske univers, det vil si i alt som kan observeres. Men uansett hvor avansert og grundig den vitenskapelige forskning er, vil den aldri kunne besvare spørsmål som gjelder formål og hensikt — hvorfor universet eksisterer.

«Det finnes spørsmål som vitenskapen aldri vil kunne besvare,» sier skribenten Tom Utley. «Det kan godt hende at big bang inntraff for tolv milliarder år siden. Men hvorfor inntraff det? . . . Og hvor kom egentlig partiklene fra? Hva var det som var der før?» Utley konkluderer: «Det ser ut til å være . . . klarere enn noen gang at vitenskapen aldri vil kunne stille menneskenes hunger etter svar.»

Vitenskapelig kunnskap som er blitt oppnådd som følge av en slik vitebegjærlighet, har så visst ikke motbevist behovet for en Gud. Den har bare understreket at vi lever i en fantastisk komplisert og fryktinngytende verden som det er vanskelig å forstå eller analysere. Mange tenkende mennesker synes det er fornuftig å trekke den slutning at de fysiske lovene og de kjemiske reaksjonene foruten DNA og naturens mangfold indikerer at det finnes en Skaper. Det finnes ikke noe ugjendrivelig bevis for det motsatte.

’Troen er virkelig’

Hvis universet har en Skaper, kan vi ikke vente at vi skal kunne forstå ham eller hans hensikter ved hjelp av teleskoper, mikroskoper eller andre instrumenter. Tenk på en pottemaker og en vase som han har formet. Uansett hvor lenge vi undersøker vasen, kan ikke det gi oss svar på hvorfor den er blitt laget. For å få vite det må vi spørre pottemakeren.

Molekylarbiologen Francis Collins forklarer hvordan tro og åndelighet kan bidra til å fylle det tomrommet vitenskapen etterlater seg: «Jeg ville ikke forvente at religionen skulle være det rette redskap for sekvensering av det humane genom, like lite som jeg ville forvente at vitenskapen skulle være veien å nærme seg det overnaturlige på. Men når det gjelder de virkelig interessante og mer vesentlige spørsmål, som: Hvorfor er vi her?, og: Hvorfor har menneskene en trang til åndelighet?, finner jeg at vitenskapen er utilfredsstillende. Mange overtroiske oppfatninger har dukket opp for så gradvis å forsvinne. Det har ikke skjedd med troen, noe som tyder på at den er virkelig.»

Religionen forklarer «hvorfor»

Samtidig som sann religion forklarer «hvorfor» og beskjeftiger seg med meningen med livet, framholder den verdinormer, normer for moral og etikk og en rettesnor i livet. Kosmologen Allan Sandage sier det på denne måten: «Jeg slår ikke opp i en biologibok for å få vite hvordan jeg bør leve.»

Millioner av mennesker over hele verden mener at de har funnet ut hvor de bør ’slå opp’ for å få vite hvordan de bør leve. De mener også at de har funnet virkelig tilfredsstillende svar på spørsmålene: Hvorfor er vi her? Og hvor går vi? Det finnes svar. Men hvor? I den eldste og mest utbredte hellige bok, Bibelen.

Bibelen forteller at Gud beredte jorden spesielt med tanke på menneskene. Jesaja 45: 18 sier om jorden: «Gud . . . skapte den [ikke] forgjeves, men formet den til å være bebodd.» Og han sørget for at jorden hadde alt det som mennesker ville trenge, ikke bare for å eksistere, men også for å glede seg fullt ut over livet.

Menneskene ble satt til å forvalte jorden, «til å dyrke den og ta hånd om den». (1. Mosebok 2: 15) Bibelen sier også at kunnskap og visdom er gaver fra Gud, og at vi må behandle hverandre på en kjærlig og rettferdig måte. (Job 28: 20, 25, 27; Daniel 2: 20—23) Vårt liv kan følgelig bare ha en mening når vi har forstått og godkjent hva som er Guds hensikt med oss. *

Hvordan skal et tenkende menneske i vår tid klare å bygge bro over den åpenbart store kløften mellom vitenskapelig fornuft og religiøs tro? Finnes det noen prinsipper som kan være til hjelp?

[Fotnoter]

 [Ramme/bilder på side 7]

Hva noen vitenskapsfolk sier

Noen går ut fra at de fleste vitenskapsfolk unngår åndelige og teologiske spørsmål, og at grunnen er at de ikke er religiøse og ikke har lyst til å engasjere seg i debatten om vitenskap kontra religion. Det stemmer når det gjelder noen vitenskapsfolk, men slett ikke når det gjelder alle. Legg merke til hva noen vitenskapsfolk sier.

«Universet har en begynnelse, men det forskerne ikke kan forklare, er hvorfor. Svaret er Gud.» «Jeg ser på Bibelen som en sannhetens bok som er inspirert av Gud. Det må stå en intelligens bak livets kompleksitet.» — Ken Tanaka, geolog ved U.S. Geological Survey.

«Kløften mellom de ulike kunnskapsområdene (vitenskapelige og religiøse) er temmelig kunstig. . . . Kunnskap om Skaperen og kunnskap om universet er nær forbundet med hverandre.» — Enrique Hernández, forsker og professor ved avdelingen for fysikk og teoretisk kjemi ved Universidad Nacional Autónoma de México.

«Etter hvert som vi får bearbeidet all denne informasjonen [om det humane genom, menneskets arvestoff], kommer den til å åpenbare hvor komplekst og samhørig alt dette materialet er. Den kommer til å tale for at opprinnelsen kan tilskrives en intelligent skaper, en intelligent virkende kraft.» — Duane T. Gish, biokjemiker.

«Vitenskap og religion er ikke uforenelige. Begge søker den samme sannhet. Vitenskapen viser at Gud er til.» — D.H.R. Barton, professor i kjemi, Texas.

[Rettigheter]

NASA/U.S. Geological Survey

Foto: www.comstock.com

NASA og The Hubble Heritage Team (STScI/AURA)

[Bilder på side 5]

Kan vitenskapelig forskning forklare hvorfor vi er her?

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Arecibo Observatory/David Parker/Science Photo Library

[Bilderettigheter på side 6]

Stjerner på sidene 2, 3, 5 og øverst på side 7: National Optical Astronomy Observatories